Finansiell trygghet: Hvem kan du stole på?
Om rapporten
En sikker og pålitelig finanssektor er avgjørende for ethvert lands stabilitet. DNB har en viktig rolle i Norges finansielle grunnmur, og sørger daglig for tilgjengeligheten til finansielle tjenester for halve befolkningen og for to tredjedeler av norske virksomheter. Daglig sluses mellom to til fire statsbudsjetter via DNBs systemer, og videre til norske banker og til utlandet. Økningen i geopolitiske spenninger og stadig mer avanserte angrep fra både stater og kriminelle aktører har økt behovet for robusthet også i finansnæringen, noe som også er et viktig bidrag inn i den norske totalberedskapen.
Selv om risiko- og trusselbildet i verden er blitt mer sammensatt og foruroligende, har DNB det siste året observert en nedgang i antall sikkerhetshendelser. At DNB opplever en slik nedgang, er mye takket være grundig, proaktivt og preventivt arbeid innenfor sikkerhetsområdet. God håndtering har også sikret at hendelser i 2024 ikke har medført alvorlig konsekvens for DNB når de først har inntruffet. Trusselbildet er samtidig stadig i utvikling og mer krevende, og vi må derfor kontinuerlig utvikle og forbedre oss for å sikre våre og kundenes verdier.
Samtidig med nedgangen innen sikkerhetsområdet, er det en markant økning i antall saker innenfor økonomisk kriminalitet.
Innen bedrageri, sanksjoner og hvitvasking har grensedragningen mellom organiserte kriminelle og statlige aktører blitt vanskeligere å skille. På disse områdene er det behov for å arbeide helhetlig og tverrfaglig for å hindre at trusselaktører lykkes. Økonomisk kriminalitet og bruk av legale forretningsstrukturer er en del av den organiserte kriminaliteten. DNB observerer også at skillet mellom det fysiske og digitale domenet på få år i stor grad er visket ut. Kriminelle grupperinger som før opererte i den fysiske sfæren er nå også i den digitale verden og søker den enkleste veien til målet. Dette viser viktigheten av å fortsette det strukturerte arbeidet som DNB gjør innenfor områdene, og videreutvikle samarbeidet på tvers av private og statlige virksomheter.
DNBs rapport «Finansiell Trygghet: Hvem kan du stole på?» har som formål å fortelle hvilke trusler og hendelser DNB opplever, for å hjelpe andre å forstå hva man må beskytte seg mot. Årets tittel spiller på de økte utfordringene innenfor alle områdene i rapporten, hvor tillit utfordres i større grad og utnyttes av trusselaktører. Dette er aktører som er innovative og stadig tar i bruk nye metoder og teknologier for å oppnå sine mål. Dette er noe som treffer oss både som enkeltpersoner, som bedrifter og som samfunn. Samfunnet vårt er bygget på tillit og samarbeid. Nå ser vi at denne tilliten er satt under press. Det er ikke lengre enkelt å vite hvem du kan stole på. Vi må stå sammen for verdiene i samfunnet vårt i kampen mot de som vil skade oss eller misbruke fellesskapets goder. DNB håper at denne rapporten kan hjelpe flere til å forstå dagens trusselbilde, og ta del i arbeidet for å skape felles motstandskraft fremover.
Anders Hardangen, Sikkerhetsdirektør i DNB
Denne rapporten er utarbeidet av fagmiljøene i DNB som daglig jobber med sikkerhet og bekjempelse av økonomisk kriminalitet. Den presenterer trusselbildet innen bedrageri, terrorfinansiering og hvitvasking, digitale trusler, internasjonale sanksjoner, fysiske trusler og innsidetrusselen. Hensikten er å benytte data og informasjon for å forstå eget trusselbilde, samt gi en forståelse for sikkerhetstiltakene vi må ha på plass for å levere sikre og robuste tjenester.
Ved å offentliggjøre rapporten ønsker vi å bidra til å at private og offentlige interessenter får muligheten til å benytte kunnskapen som et utgangpunkt for å vurdere eget trusselbilde og gjøre riktige tiltak.
En sikker og pålitelig finanssektor er avgjørende for ethvert lands stabilitet. DNB har en viktig rolle i Norges finansielle grunnmur, og sørger daglig for tilgjengeligheten til finansielle tjenester for halve befolkningen og for to tredjedeler av norske virksomheter. Daglig sluses mellom to til fire statsbudsjetter via DNBs systemer, og videre til norske banker og til utlandet. Økningen i geopolitiske spenninger og stadig mer avanserte angrep fra både stater og kriminelle aktører har økt behovet for robusthet også i finansnæringen, noe som også er et viktig bidrag inn i den norske totalberedskapen.
Selv om risiko- og trusselbildet i verden er blitt mer sammensatt og foruroligende, har DNB det siste året observert en nedgang i antall sikkerhetshendelser. At DNB opplever en slik nedgang, er mye takket være grundig, proaktivt og preventivt arbeid innenfor sikkerhetsområdet. God håndtering har også sikret at hendelser i 2024 ikke har medført alvorlig konsekvens for DNB når de først har inntruffet. Trusselbildet er samtidig stadig i utvikling og mer krevende, og vi må derfor kontinuerlig utvikle og forbedre oss for å sikre våre og kundenes verdier.
Samtidig med nedgangen innen sikkerhetsområdet, er det en markant økning i antall saker innenfor økonomisk kriminalitet.
Innen bedrageri, sanksjoner og hvitvasking har grensedragningen mellom organiserte kriminelle og statlige aktører blitt vanskeligere å skille. På disse områdene er det behov for å arbeide helhetlig og tverrfaglig for å hindre at trusselaktører lykkes. Økonomisk kriminalitet og bruk av legale forretningsstrukturer er en del av den organiserte kriminaliteten. DNB observerer også at skillet mellom det fysiske og digitale domenet på få år i stor grad er visket ut. Kriminelle grupperinger som før opererte i den fysiske sfæren er nå også i den digitale verden og søker den enkleste veien til målet. Dette viser viktigheten av å fortsette det strukturerte arbeidet som DNB gjør innenfor områdene, og videreutvikle samarbeidet på tvers av private og statlige virksomheter.
DNBs rapport «Finansiell Trygghet: Hvem kan du stole på?» har som formål å fortelle hvilke trusler og hendelser DNB opplever, for å hjelpe andre å forstå hva man må beskytte seg mot. Årets tittel spiller på de økte utfordringene innenfor alle områdene i rapporten, hvor tillit utfordres i større grad og utnyttes av trusselaktører. Dette er aktører som er innovative og stadig tar i bruk nye metoder og teknologier for å oppnå sine mål. Dette er noe som treffer oss både som enkeltpersoner, som bedrifter og som samfunn. Samfunnet vårt er bygget på tillit og samarbeid. Nå ser vi at denne tilliten er satt under press. Det er ikke lengre enkelt å vite hvem du kan stole på. Vi må stå sammen for verdiene i samfunnet vårt i kampen mot de som vil skade oss eller misbruke fellesskapets goder. DNB håper at denne rapporten kan hjelpe flere til å forstå dagens trusselbilde, og ta del i arbeidet for å skape felles motstandskraft fremover.
Anders Hardangen, Sikkerhetsdirektør i DNB
Denne rapporten er utarbeidet av fagmiljøene i DNB som daglig jobber med sikkerhet og bekjempelse av økonomisk kriminalitet. Den presenterer trusselbildet innen bedrageri, terrorfinansiering og hvitvasking, digitale trusler, internasjonale sanksjoner, fysiske trusler og innsidetrusselen. Hensikten er å benytte data og informasjon for å forstå eget trusselbilde, samt gi en forståelse for sikkerhetstiltakene vi må ha på plass for å levere sikre og robuste tjenester.
Ved å offentliggjøre rapporten ønsker vi å bidra til å at private og offentlige interessenter får muligheten til å benytte kunnskapen som et utgangpunkt for å vurdere eget trusselbilde og gjøre riktige tiltak.
Finansiell trygghet, hvem kan du stole på?
Trusler og trender fra et DNB-perspektiv
Torgeir von Essen om rapporten Finansiell trygghet 2025
Tid: 11:02
Utdrag fra rapporten
DNB har opplevd en betydelig nedgang i antall trusler mot sine ansatte i 2024 sammenlignet med 2023. DNB mener at tiltak som ble iverksatt har hatt positiv effekt. Antall voldssaker mot ansatte er stabilt lavt, og de fleste trusler vold mot ansatte blir ikke gjennomført. I 2025 forventes et relativt likt antall trussel- og voldssaker som i 2024.
Bank- og finanssektoren er mål for flere aktivistgrupper, og DNB har blitt påvirket av aksjoner fra pro-palestinske og miljøaktivister. Det er sannsynlig at DNB-ansatte vil oppleve aktivisme ved eksterne arrangementer i 2025, og mulig også direkte rettet mot DNB. Disse vil sannsynlig foregår i fredelige former.
Trusselnivået for terrorisme mot DNB vurderes som lavere enn for samfunnet generelt, men det forventes en skjerping i forbindelse med Pride-feiringen. DNBs sentrale beliggenhet kan også føre til indirekte påvirkning fra større hendelser.
Innsidetrusselen mot finansbransjen er vedvarende, men DNB har registrert en nedgang i antall innsidesaker i 2024. En alvorlig sak involverte underslag av nærmere 10 millioner kroner.
Omorganiseringer har påvirket trusselbildet, men uten at DNB har registrert alvorlige hendelser i den forbindelse. Den sannsynligste trusselen er selvmotiverte innsiderhandlinger med mål om økonomisk vinning. DNB forventer forsøk fra kriminelle grupperinger på rekruttering av ansatte i 2025, men statlig rekruttering anses som mindre sannsynlig. Forebyggende tiltak inkluderer tverrfaglig samarbeid og rammeverk for høyrisikoroller.
I 2024 rapporterte DNB 3.478 tilfeller av mistanke om hvitvasking eller terrorfinansiering til Økokrim, en økning på 36 % fra året før. Økningen skyldes en kombinasjon av at det foregår mer hvitvasking gjennom norske banker og forbedret evne til å avdekke slike aktiviteter. DNB har registrert en økning i hvitvasking knyttet til skatt- og avgiftskriminalitet, trygdeordninger og konkurskriminalitet og ser dette i sammenheng med at organiserte kriminelle utnytter digitale velferdsløsninger.
Trusselbildet for 2025 preges av at hvitvasking og annen økonomisk kriminalitet utføres av organiserte kriminelle med stort voldspotensiale og at mer restriksjoner på innførsel av norske kontanter har gjort hvitvasking i norske banker mer lønnsomt og derigjennom mer attraktivt for internasjonale aktører. Krig og konflikt har gitt nye trusler ved at statlige aktører kjøper tjenester fra organisert kriminelle.
Krigen i Ukraina og russisk aktivitet mot europeiske mål påvirker europeisk sikkerhet og samhold. Det russiske fokuset mot europeiske mål og kritisk infrastruktur innebærer også en trussel mot finanssystemet.
Mens krigen i Midtøsten har involvert en rekke ulike statlige og ikke-statlige aktører, og påvirket viktige kundegrupper som shippingselskaper, er det også intensiverte konflikter ulike steder i verden.
Rivaliseringen mellom Kina og USA, og usikkerhet rundt Trumps politikk på en rekke områder, påvirker flere industrier. Om situasjonen eskalerer i Taiwan-stredet vil konsekvensene være globale.
DNB er underlagt flere sanksjonsregelverk på grunn av sin internasjonale virksomhet, med en betydelig økning i antall sanksjonerte personer, selskaper og skip, hovedsakelig på grunn av Russlands krigføring i Ukraina. Dette har ført til en kraftig reduksjon i transaksjoner med Russland. Russlands tilpasning til sanksjonene har økt risikoen for DNB. Bankens skipsportefølje krever tett oppfølging, hvor vi påser at kundenes skip ikke eksponeres mot den russiske skyggeflåten.
Det geopolitiske bildet er preget av krig, konflikter og rivalisering mellom USA og Kina. Usikkerhet råder om Trumps bruk av sanksjoner i hans andre presidentperiode. Krisen i Midtøsten har forstyrret handelsruter, med skipstrafikk i Rødehavet og Hormuzstredet som potensielle flaskehalser.
Det ble i 2024 en tydeligere forbindelse mellom kriminelle nettverk og bedrageri. Det ble utført bedrageriforsøk for 2,5 milliarder kroner som er en økning på 39 prosent fra 2023. DNBs bedrageriforebyggende tiltak forhindret 84 prosent av bedrageriene. De to bedragerimodusene som har dominerer er phishing og investeringsbedrageri.
Phishing er den typen bedrageri som treffer flest kunder, mens investeringsbedrageri har en høyere angrepssum gjerne etter sosial manipulering over tid.
En ny trend er bedrageri med fysisk oppmøte, hvor Dubai-saken var den mest alvorlige. Vi ser at organiserte kriminelle miljøer er aktive innen alle typer bedrageri og kombinerer ulike bedragerimetoder som tilpasses offeret.
DNB og andre norske virksomheter opplever daglige forsøk på nettverksinnbrudd fra trusselaktører, ofte økonomisk motiverte. I 2024 håndterte DNB tre store sikkerhetshendelser, en nedgang fra 11 i 2023. E-post er fortsatt en populær angrepsmetode, med 150.000 skadelige e-poster stanset daglig. Økonomisk motiverte kriminelle utgjør den største digitale trusselen for DNB.
Banken må beskytte sin IT-infrastruktur og være forberedt på å håndtere cyberangrep uten umiddelbar hjelp fra myndighetene. Dette krever investering i sikkerhetstiltak, overvåkning og opplæring av ansatte.
DNB har opplevd en betydelig nedgang i antall trusler mot sine ansatte i 2024 sammenlignet med 2023. DNB mener at tiltak som ble iverksatt har hatt positiv effekt. Antall voldssaker mot ansatte er stabilt lavt, og de fleste trusler vold mot ansatte blir ikke gjennomført. I 2025 forventes et relativt likt antall trussel- og voldssaker som i 2024.
Bank- og finanssektoren er mål for flere aktivistgrupper, og DNB har blitt påvirket av aksjoner fra pro-palestinske og miljøaktivister. Det er sannsynlig at DNB-ansatte vil oppleve aktivisme ved eksterne arrangementer i 2025, og mulig også direkte rettet mot DNB. Disse vil sannsynlig foregår i fredelige former.
Trusselnivået for terrorisme mot DNB vurderes som lavere enn for samfunnet generelt, men det forventes en skjerping i forbindelse med Pride-feiringen. DNBs sentrale beliggenhet kan også føre til indirekte påvirkning fra større hendelser.
Innsidetrusselen mot finansbransjen er vedvarende, men DNB har registrert en nedgang i antall innsidesaker i 2024. En alvorlig sak involverte underslag av nærmere 10 millioner kroner.
Omorganiseringer har påvirket trusselbildet, men uten at DNB har registrert alvorlige hendelser i den forbindelse. Den sannsynligste trusselen er selvmotiverte innsiderhandlinger med mål om økonomisk vinning. DNB forventer forsøk fra kriminelle grupperinger på rekruttering av ansatte i 2025, men statlig rekruttering anses som mindre sannsynlig. Forebyggende tiltak inkluderer tverrfaglig samarbeid og rammeverk for høyrisikoroller.
I 2024 rapporterte DNB 3.478 tilfeller av mistanke om hvitvasking eller terrorfinansiering til Økokrim, en økning på 36 % fra året før. Økningen skyldes en kombinasjon av at det foregår mer hvitvasking gjennom norske banker og forbedret evne til å avdekke slike aktiviteter. DNB har registrert en økning i hvitvasking knyttet til skatt- og avgiftskriminalitet, trygdeordninger og konkurskriminalitet og ser dette i sammenheng med at organiserte kriminelle utnytter digitale velferdsløsninger.
Trusselbildet for 2025 preges av at hvitvasking og annen økonomisk kriminalitet utføres av organiserte kriminelle med stort voldspotensiale og at mer restriksjoner på innførsel av norske kontanter har gjort hvitvasking i norske banker mer lønnsomt og derigjennom mer attraktivt for internasjonale aktører. Krig og konflikt har gitt nye trusler ved at statlige aktører kjøper tjenester fra organisert kriminelle.
Krigen i Ukraina og russisk aktivitet mot europeiske mål påvirker europeisk sikkerhet og samhold. Det russiske fokuset mot europeiske mål og kritisk infrastruktur innebærer også en trussel mot finanssystemet.
Mens krigen i Midtøsten har involvert en rekke ulike statlige og ikke-statlige aktører, og påvirket viktige kundegrupper som shippingselskaper, er det også intensiverte konflikter ulike steder i verden.
Rivaliseringen mellom Kina og USA, og usikkerhet rundt Trumps politikk på en rekke områder, påvirker flere industrier. Om situasjonen eskalerer i Taiwan-stredet vil konsekvensene være globale.
DNB er underlagt flere sanksjonsregelverk på grunn av sin internasjonale virksomhet, med en betydelig økning i antall sanksjonerte personer, selskaper og skip, hovedsakelig på grunn av Russlands krigføring i Ukraina. Dette har ført til en kraftig reduksjon i transaksjoner med Russland. Russlands tilpasning til sanksjonene har økt risikoen for DNB. Bankens skipsportefølje krever tett oppfølging, hvor vi påser at kundenes skip ikke eksponeres mot den russiske skyggeflåten.
Det geopolitiske bildet er preget av krig, konflikter og rivalisering mellom USA og Kina. Usikkerhet råder om Trumps bruk av sanksjoner i hans andre presidentperiode. Krisen i Midtøsten har forstyrret handelsruter, med skipstrafikk i Rødehavet og Hormuzstredet som potensielle flaskehalser.
Det ble i 2024 en tydeligere forbindelse mellom kriminelle nettverk og bedrageri. Det ble utført bedrageriforsøk for 2,5 milliarder kroner som er en økning på 39 prosent fra 2023. DNBs bedrageriforebyggende tiltak forhindret 84 prosent av bedrageriene. De to bedragerimodusene som har dominerer er phishing og investeringsbedrageri.
Phishing er den typen bedrageri som treffer flest kunder, mens investeringsbedrageri har en høyere angrepssum gjerne etter sosial manipulering over tid.
En ny trend er bedrageri med fysisk oppmøte, hvor Dubai-saken var den mest alvorlige. Vi ser at organiserte kriminelle miljøer er aktive innen alle typer bedrageri og kombinerer ulike bedragerimetoder som tilpasses offeret.
DNB og andre norske virksomheter opplever daglige forsøk på nettverksinnbrudd fra trusselaktører, ofte økonomisk motiverte. I 2024 håndterte DNB tre store sikkerhetshendelser, en nedgang fra 11 i 2023. E-post er fortsatt en populær angrepsmetode, med 150.000 skadelige e-poster stanset daglig. Økonomisk motiverte kriminelle utgjør den største digitale trusselen for DNB.
Banken må beskytte sin IT-infrastruktur og være forberedt på å håndtere cyberangrep uten umiddelbar hjelp fra myndighetene. Dette krever investering i sikkerhetstiltak, overvåkning og opplæring av ansatte.
Fysiske trusler
Hallvard Svinvik 5:22
Digitale trusler
Ingrid Oskarsen 4:49
Terror og hvitvasking
Berit Børset 5:47
Sanksjoner
Terje Aleksander Fjeldvær 5:58
Bedragerier
Sebastian Takle 5:14
Fysiske trusler
Hallvard Svinvik 5:22
Digitale trusler
Ingrid Oskarsen 4:49
Terror og hvitvasking
Berit Børset 5:47
Sanksjoner
Terje Aleksander Fjeldvær 5:58
Bedragerier
Sebastian Takle 5:14
Visste du at i 2024?
Stanset vi bedrageriforsøk for 2100 millioner kroner
Meldte vi 3478 mistanker til Økokrim
Håndterte vi 12 083 svindelforsøk
English versions
Main version of the report
Read about the threats and trends from a DNB perspective.
Anti-money laundering and terrorist financing
Detailed analysis and assessment on anti-money laundering and terrorist financing.
International sanctions report
Detailed analysis and assessment on international sanctions.
Geopolitical tensions report
Detailed analysis and assessment on Geopolitical tensions.