Finansiell trygghet i en usikker verden
Konserndirektør Maria Løvold
Om rapporten
Finansiell sikkerhet og kampen mot økonomisk kriminalitet viktigere enn noen gang
I en usikker verden med et stadig mer komplekst og krevende geopolitisk bilde har finansiell sikkerhet blitt enda viktigere. Vi har over tid registrert en stor økning fra organiserte kriminelle som ønsker å stjele våre og kundenes penger, eller på annen måte skade finansnæringen for økonomisk vinning. I tillegg risikerer vi at de finansielle verdikjedene blir brukt av statlige og politiske krefter. Målet kan være å destabilisere vestlig økonomi, hindre et effektivt finansmarked og lage usikkerhet i samfunnet. Cyberangrep, gjerne i kombinasjon med manipulering er et vanlig virkemiddel for å oppnå disse målene.
Situasjonen ute i verden er alvorlig og preget av uro og konflikt. Krigen i Ukraina fortsetter etter fullskalainvasjonen februar 2022. Krigen på Gaza-stripen skaper usikkerhet rundt hva som kan skje videre i regionen og det er ingen tegn til positive endringer i polariseringen og retorikken mellom verdens stormakter. Her i Norge setter «dyrtiden» sine spor med større usikkerhet enn på mange år. Dette har ført til frustrasjon og en økning i antall trusler mot ansatte som jobber ut mot kundene.
I kampen mot økonomisk kriminalitet opplever vi økt profesjonalitet fra de som stjeler fra oss. De kriminelle behersker godt bruk av både sosial manipulering og bruker moderne teknologi og komplekse verdikjeder for å gjennomføre bedragerier. Vi ser nå en økt bruk av kunstig intelligens og automatisering for å skalere opp og øke kvaliteten og angrepsvolum.
Hvitvaskings- og sanksjonsområdet fortsetter å være et område hvor DNB legger inn stor innsats. Sterkere kontroll på opphav av penger og overføringer er viktig for å hindre at penger fra kriminalitet hvitvaskes eller havner i feil hender. DNB rapporterte i 2023 det høyeste antallet saker til Økokrim noensinne. Hele 40 % av de rapporterte sakene stammer fra bedragerier. Dette er saker som krever at vi tilpasser våre arbeidsmetoder. Internasjonale sanksjoner har også i 2023 økt i omfang som følge av krigen i Ukraina og vestlige sanksjoner. Dette krever at DNB har sterkt fokus på området.
DNBs rapport «Finansiell sikkerhet i en usikker verden» har som formål å øke bevisstheten rundt trusler og hendelser vi håndterer både mot oss som konsern, mot våre kunder og mot samfunnet. Ved å dele våre erfaringer ønsker vi å bidra til at andre kan redusere sannsynligheten for å bli rammet eller redusere konsekvensene hvis man skulle være uheldig. DNB alene kan ikke stanse all økonomisk kriminalitet, men i alle tilfeller hvor vi sørger for at angriper eller den kriminelle mislykkes har vi lykkes. Vi er én aktør i den store verdikjeden som må stå samlet i kampen. Som tidligere er vårt budskap at vi står sammen mot de som truer vår sikkerhet og våre verdier, og dette viktige arbeidet har fortsatt behov for sterkt fokus fremover.
Anders Hardangen, Sikkerhetsdirektør i DNB
Terje Aleksander Fjeldvær, Konst. Hvitvaskingsansvarlig i DNB
Denne rapporten er utarbeidet av fagmiljøene i DNB som daglig jobber med sikkerhet og bekjempelse av økonomisk kriminalitet. Hensikten er å benytte data og informasjon for å forstå eget trusselbilde, samt gi en forståelse for de sikkerhetstiltakene vi må ha på plass som sørger for at vi leverer sikre og robuste tjenester.
Ved å offentliggjøre rapporten ønsker vi å bidra til at private og offentlige interessenter får muligheten til å benytte kunnskapen som et utgangspunkt for å vurdere eget trusselbilde og gjøre riktige tiltak.
Finansiell sikkerhet og kampen mot økonomisk kriminalitet viktigere enn noen gang
I en usikker verden med et stadig mer komplekst og krevende geopolitisk bilde har finansiell sikkerhet blitt enda viktigere. Vi har over tid registrert en stor økning fra organiserte kriminelle som ønsker å stjele våre og kundenes penger, eller på annen måte skade finansnæringen for økonomisk vinning. I tillegg risikerer vi at de finansielle verdikjedene blir brukt av statlige og politiske krefter. Målet kan være å destabilisere vestlig økonomi, hindre et effektivt finansmarked og lage usikkerhet i samfunnet. Cyberangrep, gjerne i kombinasjon med manipulering er et vanlig virkemiddel for å oppnå disse målene.
Situasjonen ute i verden er alvorlig og preget av uro og konflikt. Krigen i Ukraina fortsetter etter fullskalainvasjonen februar 2022. Krigen på Gaza-stripen skaper usikkerhet rundt hva som kan skje videre i regionen og det er ingen tegn til positive endringer i polariseringen og retorikken mellom verdens stormakter. Her i Norge setter «dyrtiden» sine spor med større usikkerhet enn på mange år. Dette har ført til frustrasjon og en økning i antall trusler mot ansatte som jobber ut mot kundene.
I kampen mot økonomisk kriminalitet opplever vi økt profesjonalitet fra de som stjeler fra oss. De kriminelle behersker godt bruk av både sosial manipulering og bruker moderne teknologi og komplekse verdikjeder for å gjennomføre bedragerier. Vi ser nå en økt bruk av kunstig intelligens og automatisering for å skalere opp og øke kvaliteten og angrepsvolum.
Hvitvaskings- og sanksjonsområdet fortsetter å være et område hvor DNB legger inn stor innsats. Sterkere kontroll på opphav av penger og overføringer er viktig for å hindre at penger fra kriminalitet hvitvaskes eller havner i feil hender. DNB rapporterte i 2023 det høyeste antallet saker til Økokrim noensinne. Hele 40 % av de rapporterte sakene stammer fra bedragerier. Dette er saker som krever at vi tilpasser våre arbeidsmetoder. Internasjonale sanksjoner har også i 2023 økt i omfang som følge av krigen i Ukraina og vestlige sanksjoner. Dette krever at DNB har sterkt fokus på området.
DNBs rapport «Finansiell sikkerhet i en usikker verden» har som formål å øke bevisstheten rundt trusler og hendelser vi håndterer både mot oss som konsern, mot våre kunder og mot samfunnet. Ved å dele våre erfaringer ønsker vi å bidra til at andre kan redusere sannsynligheten for å bli rammet eller redusere konsekvensene hvis man skulle være uheldig. DNB alene kan ikke stanse all økonomisk kriminalitet, men i alle tilfeller hvor vi sørger for at angriper eller den kriminelle mislykkes har vi lykkes. Vi er én aktør i den store verdikjeden som må stå samlet i kampen. Som tidligere er vårt budskap at vi står sammen mot de som truer vår sikkerhet og våre verdier, og dette viktige arbeidet har fortsatt behov for sterkt fokus fremover.
Anders Hardangen, Sikkerhetsdirektør i DNB
Terje Aleksander Fjeldvær, Konst. Hvitvaskingsansvarlig i DNB
Denne rapporten er utarbeidet av fagmiljøene i DNB som daglig jobber med sikkerhet og bekjempelse av økonomisk kriminalitet. Hensikten er å benytte data og informasjon for å forstå eget trusselbilde, samt gi en forståelse for de sikkerhetstiltakene vi må ha på plass som sørger for at vi leverer sikre og robuste tjenester.
Ved å offentliggjøre rapporten ønsker vi å bidra til at private og offentlige interessenter får muligheten til å benytte kunnskapen som et utgangspunkt for å vurdere eget trusselbilde og gjøre riktige tiltak.
Delrapporter
Bedragerier mot DNBs kunder fortsetter å øke og i løpet av 2023 så vi en økning på 26 prosent. Phising er fremdeles et fremtredende bedragerimodus, men Safe Account Fraud (SAF) har også kommet til som et nytt modus i 2023. Knytningen mellom bedragerier og organiserte kriminelle nettverk har blitt tydeligere. I løpet av høsten 2023 har FC3 fulgt et svensk gjengmiljø som er aktive i Norge og begår bedragerier mot våre kunder.
De digitale truslene mot DNB reflekterer en verden som i økende grad blir digitalisert, sammenkoblet, men også polarisert. Digitaliseringen av samfunnet gir mange muligheter, men også nye angrepsflater. DNBs Cyber Defense Center (CDC) har for 2023 håndtert flere hendelser enn tidligere år, og erfarer at økt geo-politisk uro fører til flere angrep i forsøk på å skape ustabilitet. Dette til tross, er det færre hendelser med økt alvorlighet for DNB, som følge av modernisering og en mer robust IT portefølje. Det observeres også flere tredjepartshendelser som følge av digitalisering og økt trusselbildet som medfører at cyberangrep i større grad må håndteres med hensyn til tredjeparter i et bredere verdikjedeperspektiv.
De fysiske truslene mot DNB er mangfoldige, og i denne rapporten tar vi for oss trusler mot ansatte, aktivisme, terrorisme og innsidetrusselen. Vi erfarte i 2023 en betydelig økning i antall trusler mot ansatte og forventer dette vil vedvare. Mange av truslene var grove og antallet anmeldelser doblet seg sammenlignet med 2022. Vi ser at sannsynligheten for konfidensialitetsbrudd øker under oppsigelsestiden. Misnøye mot arbeidsgiver utgjør også en sårbarhet for innsideaktivitet. Aktivisme mot DNB har primært kommet fra klimaaktivister, men vi ser også at bank- og finansnæringen får oppmerksomhet på bakgrunn av investeringer i konfliktfylte områder, eksempelvis Israel og Palestina.
DNB er i henhold til norsk lov forpliktet til å fryse midlene til listeførte personer og selskaper som er underlagt økonomiske frystiltak, en svært utbredt form for internasjonale, økonomiske sanksjoner. I særlig grad har Russlands invasjon av Ukraina ført til en kraftig økning i antall listeførte personer og selskaper globalt. Transaksjoner til Russland gjennom DNB har sunket svært markant etter invasjonen av Ukraina. Samtidig henger internasjonal sanksjonsbruk sammen med geopolitisk turbulens, også utover krigen i Ukraina. Sanksjoner knyttes tettere mot andre risikoområder, mens sanksjonsregimene preges av økende kompleksitet, ikke minst som følge av at ulike lands sanksjoner mot samme mål ikke nødvendigvis er overlappende.
DNB har en lovpålagt plikt til å beskytte det finansielle systemet ved å forebygge og avdekke hvitvasking og terrorfinansiering. Gjennom rapporteringer til myndighetene bidrar vi til det finansielle etterretningsystemet og kriminalitetsforebygging. I 2023 rapporterte vi 2563 forhold til Økokrim grunnet mistanke om hvitvasking eller terrorfinansiering. Dette er det høyeste antall saker DNB noensinne har rapportert. Den viktigste trusselen på hvitvaskingsområdet nå er hvitvasking av utbytte fra digitale bedragerier. I år beregner vi at mer enn 330 millioner kroner fra bedrageriutbytte vil bli forsøkt hvitvasket gjennom DNB.
Bedragerier mot DNBs kunder fortsetter å øke og i løpet av 2023 så vi en økning på 26 prosent. Phising er fremdeles et fremtredende bedragerimodus, men Safe Account Fraud (SAF) har også kommet til som et nytt modus i 2023. Knytningen mellom bedragerier og organiserte kriminelle nettverk har blitt tydeligere. I løpet av høsten 2023 har FC3 fulgt et svensk gjengmiljø som er aktive i Norge og begår bedragerier mot våre kunder.
De digitale truslene mot DNB reflekterer en verden som i økende grad blir digitalisert, sammenkoblet, men også polarisert. Digitaliseringen av samfunnet gir mange muligheter, men også nye angrepsflater. DNBs Cyber Defense Center (CDC) har for 2023 håndtert flere hendelser enn tidligere år, og erfarer at økt geo-politisk uro fører til flere angrep i forsøk på å skape ustabilitet. Dette til tross, er det færre hendelser med økt alvorlighet for DNB, som følge av modernisering og en mer robust IT portefølje. Det observeres også flere tredjepartshendelser som følge av digitalisering og økt trusselbildet som medfører at cyberangrep i større grad må håndteres med hensyn til tredjeparter i et bredere verdikjedeperspektiv.
De fysiske truslene mot DNB er mangfoldige, og i denne rapporten tar vi for oss trusler mot ansatte, aktivisme, terrorisme og innsidetrusselen. Vi erfarte i 2023 en betydelig økning i antall trusler mot ansatte og forventer dette vil vedvare. Mange av truslene var grove og antallet anmeldelser doblet seg sammenlignet med 2022. Vi ser at sannsynligheten for konfidensialitetsbrudd øker under oppsigelsestiden. Misnøye mot arbeidsgiver utgjør også en sårbarhet for innsideaktivitet. Aktivisme mot DNB har primært kommet fra klimaaktivister, men vi ser også at bank- og finansnæringen får oppmerksomhet på bakgrunn av investeringer i konfliktfylte områder, eksempelvis Israel og Palestina.
DNB er i henhold til norsk lov forpliktet til å fryse midlene til listeførte personer og selskaper som er underlagt økonomiske frystiltak, en svært utbredt form for internasjonale, økonomiske sanksjoner. I særlig grad har Russlands invasjon av Ukraina ført til en kraftig økning i antall listeførte personer og selskaper globalt. Transaksjoner til Russland gjennom DNB har sunket svært markant etter invasjonen av Ukraina. Samtidig henger internasjonal sanksjonsbruk sammen med geopolitisk turbulens, også utover krigen i Ukraina. Sanksjoner knyttes tettere mot andre risikoområder, mens sanksjonsregimene preges av økende kompleksitet, ikke minst som følge av at ulike lands sanksjoner mot samme mål ikke nødvendigvis er overlappende.
DNB har en lovpålagt plikt til å beskytte det finansielle systemet ved å forebygge og avdekke hvitvasking og terrorfinansiering. Gjennom rapporteringer til myndighetene bidrar vi til det finansielle etterretningsystemet og kriminalitetsforebygging. I 2023 rapporterte vi 2563 forhold til Økokrim grunnet mistanke om hvitvasking eller terrorfinansiering. Dette er det høyeste antall saker DNB noensinne har rapportert. Den viktigste trusselen på hvitvaskingsområdet nå er hvitvasking av utbytte fra digitale bedragerier. I år beregner vi at mer enn 330 millioner kroner fra bedrageriutbytte vil bli forsøkt hvitvasket gjennom DNB.
English versions
Main version of the report
Read about the threats and trends from a DNB perspective.
Anti-money laundering and terrorist financing
Detailed analysis and assessment on anti-money laundering and terrorist financing.
International sanctions report
Detailed analysis and assessment on international sanctions.