Slik kan du beskytte deg på nett

Mange svindelforsøk er ulike former for «phishing», der svindleren forsøker å «fiske» informasjon fra deg, for så å utnytte deg økonomisk.

Sensitiv informasjon som kontoinformasjon, passord, personnummer og koder til BankID og nettbank må du aldri oppgi over telefon, SMS eller e-post. Denne typen informasjon vil nemlig verken banken eller andre seriøse aktør be deg om.

Svært ofte kommer svindelforsøket i form av en e-post eller SMS, hvor du blir bedt om å klikke på en lenke eller åpne et vedlegg. Gjør du dette, sendes du til en falsk side der du kan bli svindlet med ulike metoder.

Budskapet er: Mottar du en uvanlig eller mistenkelig e-post eller SMS, ikke klikk på lenker eller åpne vedlegg, men slett den umiddelbart.

Dersom du har klikket på en lenke eller åpnet et vedlegg i slike henvendelser, kan du svindlerne ha fått tilgang til PC-en eller mobilen din. Har du også fylt ut sensitiv informasjon? I begge tilfeller bør du sperre kortet ditt omgående og å ta kontakt med banken.

Husk at både passord og kodebrikker er personlige og aldri skal deles med noen.

Bruk så lange passord som mulig. Vel så viktig er det å bytte passord til e-post, nettjenester og sosiale medier ofte, og alltid når tjenesten ber deg om det. Men bruk for all del ikke de samme passordene flere steder.

I tillegg anbefales at du aktiverer totrinnsbekreftelse, som en ekstra sikkerhet når du logger inn på for eksempel e-post eller sosiale medier.

Sørg for å ha både tastelås og passord på mobilen, og unngå å oppbevare passord og annen sensitiv informasjon på mobilen.

Hvis du synes det er vanskelig å huske passordene, kan du bruke et sikkert, digitalt passordhvelv som hjelper deg å huske dem. Du bør derimot ikke lagre passordene dine i nettleseren du bruker. Selv om det er fristende å la nettleseren lagre påloggingsinformasjon for automatisk utfyllelse, betyr dette en økt risiko for at informasjonen kan bli stjålet fra deg. Blant annet hvis uvedkommende får tilgang til pc eller mobiltelefon, gjør dette det enkelt for dem å finne passordene lagret på enheten. Derfor er det bedre å bruke en ekstern tjeneste i form av passordhvelv med et masterpassord du må bruke for å få tilgang til dine innloggingsdetaljer.

Det florerer av falske nettsider, men det finnes flere måter å sjekke om en nettside kan være svindel.

Ser du et hengelåssymbol helt til venstre i adressefeltet, betyr det at nettsiden er kryptert og beskytter påloggingsinformasjon, kredittkortnumre og annen sensitiv informasjon.

På en nettside uten hengelåssymbol bør du aldri oppgi personlig eller økonomisk informasjon.

Finner du ingen kontaktinformasjon eller organisasjonsnummer på nettsiden, og er det også grunn til å være på vakt.

Sjekk gjerne om en side eller profil på sosiale medier som Facebook og Instagram har liten blå hake ved siden av navnet. Det betyr at siden eller profilen er verifisert ekte.

Skadelig programvare eller virus kan designes for å stjele personlige data, utføre ID-tyveri eller bruke enheten til angrep på andre maskiner. Ofte blir en maskin infisert når du åpner en skadelig fil eller installerer falsk programvare – kamuflert som for eksempel en nyttig nettleseroppdatering. Vanlige angrep er en såkalt «banktrojaner» og «løsepengevirus».

For å beskytte deg, bør du sørge for å ha et aktivt og oppdatert antivirusprogram på maskinen din og skru på automatiske oppdateringer.

Men det er viktig å være klar over at selv de beste antivirusprogrammene ikke klarer å stanse alle trusler. Vær din egen sikkerhetssjef og vær svært kritisk til hva du velger å installere – helst bør det være kun anerkjente apper og oppdateringer fra anerkjente leverandører.

Venter du på viktige forsendelser i posten, for eksempel et nytt kort eller en kodebrikke fra banken? Opplever du at sendingen blir forsinket, kan det være fare på ferde. Ta kontakt med avsenderen for å avklare situasjonen.

Makuler alltid papirer sensitiv informasjon du har mottatt, for eksempel brev med passord og identitetsopplysninger fra banken.

Ha alltid lås på postkassen din.

Denne svindeltypen er lett å la seg lokke av – et fristende «tilbud» om å være med i trekningen av et flott produkt eller en melding om at du allerede har vunnet.

«Konkurransesvindelen» finnes i mange varianter og kan komme på e-post, SMS eller andre meldingstjenester. Ofte starter det med en melding fra en venn eller bekjent, som anbefaler deg å delta ved å klikke på en lenke. Vedkommendes profil er blitt hacket og svindlerne spiller på din tillit til en du kjenner.

Kjenner du til og holder deg oppdatert på svindlernes stadig mer avanserte og kreative metoder, minsker risikoen betraktelig for at du skal bli deres neste offer. Kunnskap styrker dermed din digitale trygghet og bidrar til at du kan beskytte deg selv og dine midler. Få oversikten over de mest utbredte svindelmetodene her.

For å redusere sjansen for at du opplever misbruk av dine midler og opplysninger er det viktigere enn noensinne at banken kjenner deg. Vi trenger å vite at du faktisk er du, og hva som er riktig informasjon om deg akkurat nå.

Sørg derfor for at banken alltid har oppdaterte kundeopplysninger om deg. Har du ikke gjort dette på en stund, kan det lønne seg å oppdatere din informasjon nå.