Dette er Else Sundfør sin investeringshistorie

- Målet er å kunne drive med aksjer og fond på heltid

Else (31) jobber hardt og tjener godt – og har et mål om å bli økonomisk uavhengig innen syv år.

– Jeg hadde kjøpt meg leilighet og hadde likevel en del til overs, så da begynte jeg å spare i fond, sier Else Sundfør (31).

Else bor i Oslo, er utdannet ingeniør og jobber som konsulent. Etter at hun oppdaget spare- og investeringsuniverset for flere år siden, ønsker hun å dele sin kunnskap med flere. Hun driver Instagramkontoen #InvestNorway for å hjelpe andre, særlig kvinner, med å komme i gang med sparingen.

Hang ikke med på guttesnakk

Før jobbet Else i en mannsdominert bransje, og ble fort lei av at hun ikke kunne bidra i samtalene som ofte handlet om aksjemarkedet.

– Jeg skjønte ikke noe av det de snakket om, forteller hun.

Da Else bestemte seg for å investere i fond, tok hun kontakt med banken, og fikk god rådgivning på hvilke fond hun burde starte med. Deretter satte hun opp en månedlig spareavtale.

– Jeg husker hvordan det var å være ny investor, det er en bratt læringskurve, sier hun.

Men det er ikke mye som skal til før du er i gang.

Sparemålet

Men hvordan skal egentlig Else Sundfør klare å bli økonomisk uavhengig om et sted mellom fire til sju år?

Hun understreker at hun er privilegert og tjener godt.

– Målet er å kunne drive med aksjer og fond på heltid og kunne leve av det. Kanskje ta noen konsulentoppdrag hvis tilværelsen blir for kjedelig, sier hun.

Else forklarer at hun har et mål om å ha fem millioner kroner investert i fond og aksjer, basert på at hun klarer å få 10 prosent avkastning i året, slik at hun har 500.000 kroner i inntekt årlig før skatt.

– Sparemålet mitt er jo helt ekstremt fordi jeg har hatt og har en høy inntekt, så det blir kanskje vanskelig for folk å relatere seg til det. I min forrige jobb som ingeniør satte jeg av 50.000- 60.000 kroner hver måned, nå prøver jeg å spare rundt 30.000 kroner. Men uavhengig av hvor mye du kan sette av, så tenker jeg det viktigste er å investere jevnlig, og ha et mål for sparingen, sier hun.

Vin og aksjeprat

Else har et inntrykk av at mange unge ikke kan så mye om sparing og investeringer, og at de unngår det fordi de tenker det er vanskelig.

Derfor samlet hun jentegjengen sin for å snakke om sparing.

– Jeg inviterte til vin og aksjeprat rett og slett. Jeg viste dem et regnestykke på hvor mye de kan tjene på å sette faste summer inn i fond. Hvor god avkastning du kan få på det over tid.

Jentene satt med hver sin pc og opprettet aksjesparekontoer.

- Når de fikk se regnestykkene jeg kom med, skjønte de at det var en del penger å hente her, sier hun.

Nå er dette noen år siden, men jentene samles fortsatt jevnlig for å snakke om sparingen sin.

– Sist gang var vi 14 stykker og fikk sørget for at alle har IPS, BSU og ASK kontoer på stell.

Finn deg en sparringspartner- og spar jevnlig

Sundfør mener du bør forvalte pengene dine fremfor å ha de liggende på en konto.

– Sparing i fond er for alle. Det har en trygg risikoprofil og er en passiv måte å spare på, forklarer hun.

– Du slipper å følge med på selskapene selv, og du har profesjonelle forvaltere som gjør jobben for deg.

Else tipser også om å finne seg en sparringspartner som du kan diskutere investeringer og sparing med.

– Det er godt å ha noen å snakke med når man er ny i aksjemarkedet.

Hun legger til at alle banker har god informasjon om ulike fond, og at du kan få god veiledning om du er i tvil om hva du bør starte med.

– Spar fast hver måned

Ifølge Ganji, er fellesnevneren for Else og mange andre som sparer i fond: å spare fast hver måned.

– Uansett om du sparer 500 eller 5000 kroner i måneden, er det smart å spare fast. Da kjøper du noen ganger når markedet har gått bra, men også andre ganger når det ikke er på sitt beste. Fordelen med det for deg er at da sparer du på salg og får flere andeler, sier hun.

Og legger til:

– Men husk at fond har veldig forskjellig risikoprofil, alt fra rentefond med lav risiko til aksjefond med høy risiko. Det er derfor viktig å forstå hva du kjøper, og at du har realistiske forventninger til fondets resultater framover.

Vil du komme i gang med sparingen? Dette bør du tenke gjennom:

• Tid. Hvor lenge er det til du skal bruke pengene. Tiden er den viktigste faktoren for å redusere svingningene over tid. I tillegg gjør ofte en fastsatt tid det lettere å holde seg til den opprinnelige planen. Jo lengre tid du har, jo større svingninger tåler du. Og viktigst av alt: desto høyere gevinst kan du forvente.

• Velg et sparebeløp som passer din økonomi. Fordi tidshorisonten er viktig er det også sentralt å tenke at pengene du sparer i fond ikke er penger du trenger neste måned. Noen tenker at et par hundrelapper ikke er verdt det, men det er det absolutt. Et par hundrelapper kan være akkurat det som skal til for at du skal ta det første steget – få den snøballen til å rulle. Jeg vil nesten si at det viktigste med de hundrelappene er den fantastiske vanen du får med å spare. Og enda bedre i fond.

• Er du i tvil, så gå bredt. Med det mener jeg velg et fond som investerer over hele verden og på tvers av bransjer. På den måten gjør du deg ikke avhengig av enkeltbransjer eller land for å kunne oppnå god gevinst.

• Hold deg til planen. Når alt over er gjort og du har satt i gang spareavtalen din, ikke sjekk hver dag eller prøv å time markedet. Hold deg til planen du har lagt og stol på din egen vurdering. Er du usikker på noe kan du alltid ta en telefon til banken din og snakke med autoriserte rådgivere.

Ganji legger til at du bør ha spart opp en bufferkonto før du setter penger i fond, og om du er under 34 år og ikke kjøpt bolig, bør BSU prioriteres fremfor fond.

Les mer om sparing i fond.

Innholdet i artikkelen er å anse som markedsføringsføringsmateriale fra DNB og skal ikke oppfattes som et tilbud om å kjøpe eller selge finansielle instrumenter eller som investeringsrådgivning tilpasset den enkelte investors situasjon. DNB påtar seg ikke noe ansvar som følge av at innholdet i artikkelen legges til grunn for eventuelle investeringsbeslutninger. Historisk avkastning er ingen garanti for fremtidig avkastning. Avkastningen kan bli negativ som følge av kurstap.

*Innholdet i artikkelen er å anse som markedsføringsføringsmateriale fra DNB og skal ikke oppfattes som et tilbud om å kjøpe eller selge finansielle instrumenter eller som investeringsrådgivning tilpasset den enkelte investors situasjon. DNB påtar seg ikke noe ansvar som følge av at innholdet i artikkelen legges til grunn for eventuelle investeringsbeslutninger. Historisk avkastning er ingen garanti for fremtidig avkastning. Fremtidig avkastning vil blant annet avhenge av markedsutviklingen, forvalters dyktighet, fondets risiko og forvaltningskostnader. Avkastningen kan bli negativ som følge av kurstap.