Ann-Helen (38) drømmer om å bli økonomisk uavhengig.
Og gi barna mulighet til å komme inn på boligmarkedet.
Dett er Ann-Helens investorhistorie
- Tenk at du er investor, Hedda Sofie!
Ann-Helen Hansen (38) sitter på gulvet hjemme i stua. Foran henne er datteren på sju måneder. Storebror Jens Oskar (4) er i barnehagen, og pappa Jens på hjemmekontoret i kjelleren.
- Vi bestemte oss tidlig for å spare i fond til barna våre fordi vi har mulighet til det. Vi opprettet aksjesparekonto til Jens Oskar da han var tre måneder, og gjorde det samme for Hedda Sofie. Jens Oskar har allerede en avkastning på 20 000 kroner, sier Ann-Helen.*
Hun er i mammaperm, og koser seg med datteren. I dag er det lekestund på gulvet, sang og trilletur som står på kalenderen. I morgen et møte med barselgruppa.
Hedda Sofie biter på en Duplo-kloss mens hun ser opp på mamma.
- Jeg mener det er viktig å gi barna en startkapital i livet. Vi ser de ikke vil komme inn på boligmarkedet uten støtte, og tenker det er smart å begynne den prosessen allerede nå, sier Ann-Helen og løfter datteren opp på fanget.
Hun og mannen har investert i fire ulike fond til barna, som igjen investerer i ulike markeder: globalt, svensk og norsk. Flere av fondene investerer i teknologi og bærekraft.
* Merknad: Historisk avkastning er ingen garanti for framtidig avkastning. Framtidig avkastning vil bl.a. avhenge av markedsutviklingen, forvalters dyktighet, verdipapirfondets risiko, samt kostnader ved tegning, forvaltning og innløsning. Avkastningen kan bli negativ som følge av kurstap.
- Teknologi er framtida, og vi har tro på at teknologi-fondene vil kaste bra av seg. Vi har bestemt oss for å investere likt for barna, og ta samme risiko for dem. Vi kjøper samme fond, og følger det samme løpet.
Hedda Sofie pludrer blant lekene. Smiler til en dukkebaby i lyseblått, som ligger med vidåpne øyne. Harmonisk krabber hun rundt uvitende om at mamma og pappa allerede har tatt gode grep for hennes muligheter som ung voksen.
- Det er først og fremt med tanke på egen bolig vi investerer for dem. Men vi har ikke bestemt når de skal få overta fondene. De kan ikke få fondene som studenter med mindre de skal kjøpe en leilighet, for har man en viss formue, vil man ikke ha krav på lån og stipend.
Det var faren til Ann-Helen som fikk henne til å begynne å spare i fond. Han opprettet det første i hennes navn i 2007 da Ann-Helen studerte i Trondheim.
- Han mente jeg ville bli en pensjonstaper, og fikk rett. Som frilanser etter studiene var det ingen som sparte for meg, og det ble spesielt viktig å investere med tanke på pensjon. Nå har jeg en jobb med god pensjonsavtale, og det er ikke like viktig som det var.
Hun har allerede investert i fond i nesten femten år, kun avbrutt av to perioder med økte utgifter i forbindelse med boligkjøp og oppussing.
Interessen har bare vokst. Også hos faren Bjørn. Siden han ble pensjonist har interessen utviklet seg til hobby, og far deler stadig investeringstips med datteren.
Besteforeldrene på hver side er også med på fondsinvesteringene for de to barnebarna med en fast sum hver måned.
- Sparer du i fond, øker pengene uten at du trenger å gjøre noe for det. Du må ha en langsiktig plan - tørre å la pengene stå der både når det går bra og når det går dårlig.*
- Du må ha en langsiktig plan - tørre å la pengene stå der både når det går bra og når det går dårlig.
* Merknad: Historisk avkastning er ingen garanti for framtidig avkastning. Framtidig avkastning vil bl.a. avhenge av markedsutviklingen, forvalters dyktighet, verdipapirfondets risiko, samt kostnader ved tegning, forvaltning og innløsning. Avkastningen kan bli negativ som følge av kurstap.
Se video
Ann-Helen snakker om hvordan hun sparer til barna
Hun sparer i aksjefond til begge barna, og begynte med dette når de var 3 måneder gamle. Dette gjør hun så de lettere kan komme seg inn på for eksempel boligmarkedet.
Hedda Sofie begynner å bli sulten. Hun krabber etter mamma inn på kjøkkenet, hvor Ann-Helen koker vann til babygrøten. Ved siden av skåla står et glass bærpuré som skal toppe dagens lunsj.
Det er sjelden Ann-Helen sjekker hvordan det går med fondene.
- Det er fint å ha fast sparing, for da kjøper man både på topp og bunn, og sprer risikoen. Jeg følger ikke så mye med på fondene, fordi jeg tenker på det som langsiktig sparing. Jeg kan ikke sjekke fra uke til uke - da blir jeg bare stresset, men i det lange løp ser jeg at pengene øker.
Hun har beholdt fondet pappa Bjørn opprettet for henne. I tillegg til de to i barnas navn, har hun og ektemannen ett sammen. De har flyttet det meste av frie midler inn i aksjesparekonto.
- Drømmen er å ha økonomisk frihet i framtida. Å ikke måtte jobbe til vi er 75 år, men ha den kapitalen vi trenger som pensjonister.
Hedda Sofie sitter i stolen sin med en smekke rundt halsen. Hun ser på mamma og gaper da grøtskjea nærmer seg.
Ann-Helen er takknemlig for at faren ga henne en god økonomisk start, og lærte henne viktigheten av å forvalte sine opptjente penger på en god måte.
- Foreldre bør definitivt spare i fond for barna sine framfor på sparekonto. Mine fond har doblet seg. Forhåpentligvis gjør også mine barns fond det samme.
Ann-Helen tar en pause.
- Det trenger ikke være store summer. Det er nok med noen hundrelapper i måneden. Sparer du litt og litt i mange år, kan det få stor verdi for barna da de blir voksne.
Hedda Sofie er fornøyd med dagens servering. Hun smatter fornøyd og tygger med tenner hun ikke har. Gaper etter mer.
For mamma Ann-Helen er det ingen problem å være investor midt i mammapermisjonen.
- Det er jo veldig lett fordi jeg har opprettet fast sparing. Det går av seg selv. Jeg trenger ikke å tenke så mye på det. Og fordi jeg har langsiktige planer for pengene, er det ikke viktig for meg å sjekke fondene så ofte
Ann-Helen fortsetter:
- Men det er ikke sikkert jeg skal ha de samme fire fondene for barna mine til de er voksne. Om et par år skal jeg ta en revurdering om vi bør investere i andre fond i stedet. Da skal jeg ringe pappaen min og diskutere med ham.
Merknad: Historisk avkastning er ingen garanti for framtidig avkastning. Framtidig avkastning vil bl.a. avhenge av markedsutviklingen, forvalters dyktighet, verdipapirfondets risiko, samt kostnader ved tegning, forvaltning og innløsning. Avkastningen kan bli negativ som følge av kurstap.
Se videoen
Ann-Helen snakker om fond.
Se videoen om Ann-Helen snakke om sparing i fond, hvor enkelt det er og hvordan du enkelt kommer i gang selv. Det er lurt å investerer i barnas fremtid.
Ann-Helens fem beste investeringstips:
- Ha fast sparing med månedlig trekk. Da kjøper du både på topp og bunn, og fordeler risikoen.
- Ha langsiktige planer for sparingen din. Ikke sett inn penger du trenger om et par måneder.
- Spar gjennom en aksjesparekonto. Da kan du kjøpe og selge aksjer og aksjefond uten å måtte betale skatt underveis. Du betaler først skatt når du tar ut gevinsten.
- Sparer du for barna dine, må du gjøre det i ditt eget navn, ikke i barnets navn. Det handler om at barna kan miste retten til lån og stipend, og staten kan gripe inn og ta kontroll over pengene fram til barna er 18 år om beløpet blir for stort.
- Invester i flere fond og fordel risikoen. Finn et par gode fond som du sparer i, slik at du fordeler risikoen ved investeringen din.
Visste ingenting om investering, lærer nå egen mor
Les historien
Fra permittering til investering
Les historien*Innholdet i artikkelen er å anse som markedsføringsføringsmateriale fra DNB og skal ikke oppfattes som et tilbud om å kjøpe eller selge finansielle instrumenter eller som investeringsrådgivning tilpasset den enkelte investors situasjon. DNB påtar seg ikke noe ansvar som følge av at innholdet i artikkelen legges til grunn for eventuelle investeringsbeslutninger. Historisk avkastning er ingen garanti for fremtidig avkastning. Fremtidig avkastning vil blant annet avhenge av markedsutviklingen, forvalters dyktighet, fondets risiko og forvaltningskostnader. Avkastningen kan bli negativ som følge av kurstap.