Passiv inntekt, altså en inntekt du får uten å måtte jobbe for å få den, er det flere som ønsker å oppnå. Det er selvfølgelig mange veier til Rom.

En mye brukt løsning kan være å investere i en utleiebolig, men utleie krever en del arbeid. Det er altså ikke helt passiv inntekt, og du må ha både egenkapital og gjeldsfinansiering.

Les også: Lønner det seg å kjøpe utleiebolig i 2025?

– Du kan også plukke ut enkeltaksjer som betaler ut utbytte. Litt som med investeringer i utleieleiligheter så krever det vedlikehold og at du følger med, sier spareekspert Behnaz Ganji.

Dersom du investerer i enkeltaksjer, har du full kontroll på hvilke selskaper du eier, og du mottar eventuelle utbytter direkte til din konto. Sjekk hvilke selskaper som betaler utbytte her.

Kjært tilskudd

– Utbytte er én form for avkastning, og det er ofte et kjært tilskudd, men det er totalavkastningen som er viktigst, sier Ganji.

Selskaper i vekstfase kan bruke mye av sin tilgjengelige kapital til nettopp å vokse raskere. Tilbakeholdt egenkapital er foretrukket framfor å ta opp mer gjeld, mens innhenting av ny egenkapital sitter lengst inne.

– Derfor har ikke alle vekstselskaper mulighet til å betale ut utbytte, men det finnes selskaper med relativt kapitallette forretningsmodeller som både kan vokse og betale utbytte, sier Ganji.

Utbytteselskaper er ofte modne selskaper

Livssyklusen til et selskap er ofte slik at det blir finansiert opp med egenkapital og gjeld, bruker kapital for å skape seg en lønnsom forretning og reinvesterer for vekst. Mange selskaper blir også avviklet eller restrukturert. Skal investorene sitte igjen med noe, så må det nødvendigvis hentes ut kapital fra selskapene på et eller annet tidspunkt.

– En indeks med aksjer som betaler mye utbytte har hatt høyere avkastning enn den normale verdensindeksen fra 1970 og fram til 2010, men i etterkant har den normale verdensindeksen hatt høyere totalavkastning, sier Ganji.

Avkastningen fra utbyttebetalingene har vært omtrent det dobbelte blant de med høye utbytter versus den normale verdensindeksen. Snittet siden 1970 er på omtrent to prosent, mens på 2020-tallet var utbytteavkastningen omtrent 1,5 prosent per år. Indeksen med høye utbytter har omtrent 3,8 prosent av avkastningen årlig fra utbytte. 

Enkelt å kjøpe

– Et utbytteorientert fond kan du kjøpe enkelt som børsnotert fond, sier spareeksperten.

I DNBs fondsvelger for børsnoterte fond kan du velge «Utbytte utdelt» under Utbyttepolicy, og «Aksjer global inntjening» under fondsklassifisering. Det finnes flere kategorier med inntjening som fokus, blant annet Europa, Storbritannia og USA. Noen av fondene er valutasikret til annet enn kroner, det er mest naturlig å valutasikre til norske kroner. Valutasikring til kroner må p.t. gjøres i ordinære fond. Hvis du vil ha et ordinært indeksfond med utbyttebetaling, kan du også velge «Aksjer Globalt» under fondsklassifisering.

Det finnes også ordinære aksjefond som betaler ut utbytte.

– Det er to forhold som avgjør. Det ene er om forvalteren søker etter aksjer som gir godt med utbytte, og det andre er om fondet deler ut dette utbyttet eller reinvesterer, sier Ganji.

Disse to valgene kan leve uavhengig av hverandre, så det må du sjekke for hvert enkelt fond.

– Det normale for aksjefond basert i Norge er at utbyttet blir reinvestert i fondet, sier Ganji.

I andre markeder er det vanligere å tilby valgmuligheten for enten å reinvestere eller å få utbyttet utbetalt. Omtrent 13 av de drøyt 400 fondene på DNBs aksjesparekonto betalte ut utbytte i 2024, og et fond betalte ut til allmennyttige formål.

Leve av utbyttet?

– Det krever en ganske stor portefølje for å leve av utbytter. Med tre prosent utbytteavkastning, må du ha 3,3 millioner kroner for å få 100.000 kroner i utbytte årlig før skatt.

En skattesats på inntil 37,84 prosent tærer også vesentlig på utbetalingen.

– Alternativet er å søke investeringer med høyere utbytte, eller også tære på den andre delen av avkastningen som kommer fra investeringene, sier Ganji.

Fagøkonomene i DNB forventer at aksjer har en normal nominell avkastning på 6,5 prosent i året de neste 8 til 10 årene. Med en verste-fall-skatt på 37,84 prosent, trengs omtrent 12,3 millioner i året for å få en utbetaling på omtrent 500.000 kroner i året med 6,5 prosent årlig avkastning.

– Da har vi ikke lagt inn rom for at utbetalingene skal øke, med mindre avkastningen kommer inn høyere enn forventet. Vi har heller ikke lagt inn at du skal tære på innskuddet, det er jo alltids en mulighet, sier Ganji. 

Du går glipp av rentes renteeffekten

Dersom du tar ut utbytte og bruker opp pengene, mister du selvfølgelig også muligheten til å opparbeide rentes renteeffekten. Hvis du reinvesterer, men må betale utbytteskatt hver gang du får en utbetaling går du også glipp av rentes renteeffekten av den utsatte skattefordelen.

– Effekten er størst på lange spareperioder. Utbytteorientert, eller inntektsorientert, sparing kan være en ønsker å løpende utbetalt avkastning blant annet til forbruk, sier Ganji. 

I grafikken ser du 100 kroner investert i en utbytteorientert indeks siden 1975 (50 år). Ved å reinvestere med utsatt skattefordel hadde fondet steget til 44.000 kroner i 2025. Hvis du derimot hadde tatt ut utbytte hele veien, ville du hatt 5.000 kroner i fondsverdi, i tillegg hadde du tatt ut 2.600 kroner i utbytte, sammenlagt 7.600 kroner.

– Nå er dette en ekstremt lang tidsperiode, men det viser også hvor mye som forsvinner når du minster rentes renteeffekten av reinvestert utbytte, sier Ganji. 

Innholdet i artikkelen er å anse som markedsføringsføringsmateriale fra DNB og skal ikke oppfattes som et tilbud om å kjøpe eller selge finansielle instrumenter eller som investeringsrådgivning tilpasset den enkelte investors situasjon. DNB påtar seg ikke noe ansvar som følge av at innholdet i artikkelen legges til grunn for eventuelle investeringsbeslutninger. Historisk avkastning er ingen garanti for fremtidig avkastning. Avkastningen kan bli negativ som følge av kurstap.