Utregningen
Utregningene bak DNB Ringvirkninger er utarbeidet av samfunnsøkonomer hos NyAnalyse og bygger på nøkkeltall fra nasjonalregnskapet, årsregnskapet til private bedrifter, kryssløpet til Statistisk sentralbyrå og relevante skatte- og avgiftssatser (2023). Modellen som er brukt heter Wider Economic Impact Model (WEI-modell). Modellen viser på en enkel måte hvordan bedriften har positiv økonomisk effekt på sysselsetting, skatter og avgifter, kjøpekraft, underleverandører og resten av økonomien. Samlet gir denne aktiviteten verdiskaping i mange ledd med påfølgende skatter og avgifter til stat og kommune. Dette er offentlige inntekter som i neste runde benyttes til å finansiere mange ulike velferdsgoder. Vi har derfor som illustrasjon sett på hva dette skattebidraget kan finansiere av lærere eller sykepleiere mv. i ett enkelt budsjettår.
Om direkte og indirekte virkninger fra bedriftene
Med direkte virkninger mener vi omsetning, kjøp av varer og tjenester, verdiskaping, arbeidsplasser, merverdiavgift og skatter innbetalt til stat og kommune fra bedriften (selskapsskatt) og de ansatte (personskatt).
Vi viser også kjøpekraft fra bedriften. Gjennom å lønne ansatte skaper bedriftene ringvirkninger i form av økt kjøpekraft lokalt. Denne kjøpekraften vil kunne bidra til ytterligere verdiskapning og arbeidsplasser. Kjøpekraft er definert som brutto lønnsinntekt fratrukket skatter og avgifter (netto lønnsinntekt).
I løsningen vil du også kunne se indirekte årsverk hos norske underleverandører og utover i verdikjeden knyttet til bedriftens eksterne kjøp av varer og tjenester (forklart nedenfor).
Ringvirkninger utover i verdikjeden
Med indirekte virkninger mener vi alle ringvirkningene som oppstår ved at f.eks. bedrift A kjøper varer og tjenester fra underleverandør B, C, D osv. Slike innkjøp legger til rette for omsetning, verdiskaping og sysselsetting i første ledd. Samtidig vil bedrift B, C og D som følge av denne omsetningen også øke innkjøpet av varer og tjenester fra sine underleverandører i neste runde.
For å ta et eksempel vil en dagligvarebutikk gjennom sine innkjøp av varer og tjenester som blant annet leie av lokaler, forsikring, kantinedrift, håndverkertjenester, internett og annen markedsføring o.l. utgjøre en første positiv aktivitetseffekt. Videre vil disse underleverandørene, som følge av økt omsetning, igjen etterspørre flere varer og tjenester fra sine underleverandører. Dette kalles en annenrunde effekt, og slik fortsetter det. I våre beregninger har vi sett på summen av slike ringvirkninger, som sprer seg gjennom norsk økonomi via mange aktører og over tid. Det er ikke medregnet konsumeffekter på aktivitet fra ansattes lønn.
Ringvirkningskalkulatoren synliggjør samfunnsbidraget fra en bedrift og deres ansatte utløst av egen aktivitet og indirekte gjennom etterspørsel etter varer og tjenester fra norske underleverandører og øvrig verdikjede. Vi avgrenser til den delen av aktiviteten som befinner seg i Norge korrigert for import av varer og tjenester fra utlandet.
Grunnlagstall
Gjelder private, norskregistrerte bedrifter (AS, ASA, ANS, DA, BB, ENK, GJ, KS, NUF, SA, VPF, Sparebank og partrederi) med aktivitet og tilgjengelig årsregnskap for 2023.
Årsregnskapet for 2023 for alle bedriftene i vår database er hentet fra Regnskapstall.no, som igjen har hentet tallene sine fra Brønnøysundregistrene.
Tilgang- og anvendelsestabeller er hentet fra Statistisk sentralbyrå (2023).
Nasjonalregnskapstall for 2023 fordelt etter undergruppe er hentet fra SSB.
Satser for arbeidsgiveravgift fordelt etter kommune er hentet fra Skatteetaten (2023).
Selskapsskattesats og gjennomsnittlig skattesats for personinntekt er hentet fra Prop. 1 LS Skatter, avgifter og toll 2023, mens netto produktskatter (MVA) fordelt etter næring er hentet fra nasjonalregnskapet.
Tall for gjennomsnittlig årslønn for lærere, og andre budsjettkostnader er hentet fra SSB, Finansdepartementet, Kulturdepartementet, dinside.no og Kommunenes sentralforbund (KS).