En bank for alle
DNB er hele Norges bank. Faktisk så er hver tredje nordmann en av våre kunder. I løpet av et år har vi seks millioner samtaler med kunder rundt om i landet. Vi kan dermed trygt hevde at DNB er en betydelig aktør i den norske hverdagen.
Blant alle disse kundene finner vi over 11 000 unge førstegangskjøpere som i 2023 har fått oppfylt boligdrømmen for første gang. For mange ville ikke dette vært mulig uten det vi har kalt UNG-milliarden.
Vi finner også hele 230 000 norske bedrifter. Dette er alt fra frisøren din på hjørnet og den kaffesjappa du av og til besøker, til store, etablerte selskaper med virksomhet både her hjemme og i utlandet.
Med god hjelp fra DNB Oppstartslos ble det startet over 4200 oppstarts- og vekstselskaper i løpet av 2022.
Disse splitter nye selskapene skaper ringvirkninger gjennom nye arbeidsplasser og en mengde bidrag tilbake til samfunnet.
Halve banken eies av felleskapet
DNB er notert på Oslo Børs. Det betyr at alle som ønsker kan være med og eie banken. Den største eieren er den norske stat som eier litt over en tredel. Det at staten har en så stor eierandel, sikrer norsk eierskap og gjør banken trygg og forutsigbar. Dette er viktig både for innbyggere, kunder og bedrifter.
Sparebankstiftelsen DNB er nest største eier med sine 8,4 prosent. Dette er en uavhengig stiftelse som gir hele sitt overskudd tilbake til samfunnet. I løpet av 2022 ga Sparebankstiftelsen DNB mer enn 1,4 milliarder i støtte til små og store prosjekter rundt om i landet vårt. Disse prosjektene inkluderte alt fra filmverksted på Grorud og barnekonsert i Ål, til symaskiner i Larvik og nye turskilt i Vågå.
Den fjerde største eieren i DNB er Folketrygdfondet som eier 5,7 prosent. Dette er et fond som forvalter nordmenns fremtidige pensjoner.
Sammen sørger disse tre eierne for at annenhver krone av bankens overskudd går rett tilbake til fellesskapet vårt.
Resten av banken eies av private aktører i inn- og utland. Dette kan være alt fra småsparere her hjemme til store internasjonale pensjonsfond. For som vi nevnte tidligere, så kan jo alle som vil kjøpe en liten bit av DNB på børsen.
DNB i utlandet
Selv om DNB først og fremst er en norsk bank, er vi også til stede i utlandet. Dette er spesielt viktig for norske bedrifter med et internasjonalt marked. Vi har kontorer i 15 land i Europa, Amerika, Asia og Australia. Her legger vi til rette for at norske selskaper skal kunne vokse utover sine egne landegrenser.
Hele sju av ti kroner av overskuddet vårt kommer faktisk fra bedrifter og virksomheten vår i utlandet.
Stort samfunnsansvar
Som en stor aktør har vi et ansvar for samfunnet rundt oss. Hver eneste dag jobber vi bevisst med å skape en inkluderende hverdag for alle.
Likestilling står sterkt i DNB, og rundt 40 % av våre ledere er kvinner. Siden 2019 har vi oppfordret kvinner til å tette kapitalgapet mellom kjønnene gjennom kampanjen #huninvesterer. Vi har også et tett samarbeid med Pride, og jobber målrettet med mangfold både internt og eksternt.
En bærekraftig omstilling er viktig for samfunnet vårt, og her skal vi være helt i front. I 2021 besluttet vi å sette av 1 500 milliarder kroner til finansiering av bærekraftige aktiviteter de neste ni årene. Det er åpenbart et svært ambisiøst tall, men i løpet av 2023 er vi allerede en tredel på vei.
Det jobber mer enn 10 000 mennesker i DNB. Vi har ansatte her hjemme fra Kristiansand i sør til Hammerfest i nord, men også ute i verden fra Santiago i vest til Shanghai i øst. Gjennom hele vår virksomhet bidrar vi med 13,4 milliarder* kroner til det norske samfunnet hvert eneste år.
DNB skal ganske enkelt være en ressurs for fellesskapet. Vi ser det som vår oppgave å legge til rette for et inkluderende og bærekraftig samfunn. Og sist, men ikke minst, skal vi hjelpe folk og bedrifter med å skape verdier og mestre egen økonomi – i både hverdag og fremtid.
*Tall hentet fra DNB Ringvirkninger for DNB Bank ASA (Konsern) og gjelder for 2022.
Noen høydepunkter i vår historie
• 1822: Den første banken i DNB-systemet, Christiania Sparebank, ble etablert i 1822 for at arbeidsmenn skulle kunne sette inn ukelønnen sin før de ble fristet til å bruke den opp.
• 1900-tallet: 600 sparebanker ble etablert i Norge. De siste 10 årene er mange av dem blitt slått sammen til større banker.
• 1990: To av landets største banker, Bergen Bank og Den norske Creditbank, fusjonerte og dannet Den norske Bank (DnB).
• 1996: DnB kjøpte Vital, og samme året ble dnb.no etablert og kåret til beste nettside av Kapital.
• 1999: Postbanken ble en del av DnB.
• 2002: Sparebankstiftelsen DNB ble stiftet etter et ønske om å bruke deler av bankens overskudd til allmennyttige formål.
• 2003: DnB og Gjensidige NOR fusjonerte og dannet DnB NOR. Tidligere samme år kjøpte DnB Nordlandsbanken.
• 2011: DnB NOR, Postbanken og Vital Forsikring endret navn til DNB.
• 2015: Vipps ble lansert av DNB som en digital betalingstjeneste for smarttelefoner mellom privatpersoner.
• 2016: DNB sluttet seg til FNs bærekraftsmål mot 2030.
• 2017: DNB inngikk en allianse med 105 norske sparebanker og etablerte Vipps som eget selskap, og appen Spare ble lansert.
• 2018: Konkurransetilsynet og Finanstilsynet godkjente fusjonen mellom Vipps, BankID Norge og BankAxept.
• 2019: DNB hadde flere store lanseringer dette året: ny, skybasert mobilbank, regnskapsprogrammet DNB Regnskap og eiendomstjenesten Samsolgt.
• 2020: Som de første bankene i verden offentliggjør DNB og 14 andre banker karbonintensiteten i shippingporteføljene sine.
• 2021: Fusjon mellom DNB ASA og DNB Bank ASA. Finansdepartementet godkjente DNBs oppkjøp av Sbanken, men oppkjøpet ble stanset av Konkurransetilsynet.
• 2021: Konkurranseklagenemnda ga DNB grønt lys til å kjøpe Sbanken.
Aktuelt fra DNB Nyheter
