SFTR-forordningen

En forordning med mål om å redusere systemrisiko i transaksjoner

SFTR er en forordning fra EU/ESMA som trådte i kraft januar 2016. Regelverkets formål er å redusere systemrisiko i markedet for verdipapirfinansieringstransaksjoner (SFTs) gjennom økt gjennomsiktighet og overvåkning. Rapportering av SFTs startet blant EU-medlemmer 11. juli 2020 med en trinnvis innfasing av rapporteringsforpliktelsen basert på motpartskategorier.

Innføringsfaser for SFTR-rapportering i EU og Norge

EU

• Fase 1: Investeringsbanker og kredittinstitusjoner*
• Fase 2: Sentrale motparter (CCP) og verdipapirsentraler (CSD)*
• Fase 3: Finansielle foretak som forsikringsselskaper, UCIT-fond og AIF-fond, og pensjonsforetak.
• Fase 4: Ikke-finansielle aktører (NFC-er)

^{*11 juli 2020}

Norge

Norske aktørers rapporteringskrav deles inn i tre faser:

• Fase 1: Investeringsbanker og Kredittinstitusjoner (01.02.2025)
• Fase 2: Sentrale motparter (CCP) og verdipapirsentraler (CSD) (01.08.2025)
• Fase 3: Finansielle foretak som forsikringsselskaper, UCIT-fond og AIF-fond, pensjonsforetak, og ikke-finansielle foretak (NFC) (01.11.2025)

Kundeklassifisering:

Finansielle motparter (FC): Verdipapirforetak, kredittinstitusjoner, forsikringsforetak, forvaltningsforetak for UCITS, forvaltere av alternative investeringsfond AIFM/AIF, pensjonsforetak, sentrale motparter og verdipapirsentraler.

Ikke finansielle motparter (NFC): Andre aktører enn FCs etabler i EU, EØS eller tredjeland.

Små- og mellomstore ikke-finansielle motparter (SME NFC): SME NFC- er små NFCs som ikke overskrider grenseverdiene for minst to av de tre følgende kriterier: balanseregnskap på EUR 20 millioner, en nettoomsetning på EUR 40 millioner og gjennomsnittlig 250 ansatte i regnskapsåret.

Hvilke transaksjoner må rapporteres?

• REPO
• Buy-sell back & Sell-buy back
• Securities & Commodities Lending and Borrowing
• Margin Lending

Regulering av finansmarkedene i kjølvannet av finanskrisen

Rådet for finansiell stabilitet (FSB) og det europeiske råd for systemrisiko (ESRB) igangsatte i kjølvannet av finanskrisen og økt fokus på regulering finansielle markeder et arbeid med å kartlegge risiko forbundet med «shadow banking»-aktiviteter, eller kredittformidling utenfor det ordinære banksystemet.

Securities financing-transaksjoner (SFTer) og gjenbruk av sikkerhet stilt i forbindelse med SFTer ble identifisert som en slik finansieringskilde med behov for regulering. Arbeidet ledet etter hvert frem til en FSB policy med støtte i G20 og SFTR er Europakommisjonens svar på denne.

SFTR ble publisert i Official Journal of the European Union den 23. desember 2015 og gir EU ESMA fullmakt til å utforme de tekniske standardene for tilsyn (RTS) og de tekniske standardene for implementering (ITS) av SFTR-forordningen.

Bruksområde og omfang

Transaksjoner som utføres mellom parter stiftet i EU og EØS, inkludert EU-filialer med tredjelands-motpart er underlagt forordningen. Forordningen pålegger partene i en transaksjon å rapportere opplysninger om transaksjonen til et transaksjonsregister (TR) innen T+1. Aktører er også pliktig å rapportere daglig eventuelle endringer, sikkerheter, og verdsettelse gjennom transaksjonenes løpetid.

Forordningen omfatter følgende avgrensede områder:

1. Krav om transaksjonsrapportering av verdipapirfinansieringstransaksjoner for både finansielle og ikke-finansielle motparter. Dette inkluderer transaksjonsrapportering ved inngåelse, endring og opphør.
2. Krav om rapportering av sikkerhet som stilles i verdipapirfinansieringstransaksjonen. Dette innebærer at finansielle og ikke-finansielle motparter må rapportere detaljer om den sikkerheten som er stilt eller mottatt i forbindelse med transaksjonen.
3. Krav om rapportering av gjenbruk av sikkerhet som er stilt i verdipapirfinansieringstransaksjoner. Dette inkluderer detaljer om hvilken sikkerhet som gjenbrukes, og hvilke transaksjoner sikkerheten benyttes i. Formålet er å redusere overdreven gjenbruk.
4. Rapportering sikkerhets-verdsettelse. Rapporteringen må inkludere informasjon om markedsverdien av sikkerhetene som stilles eller mottas i forbindelse med verdipapirfinanseringstransaksjoner.
5. Marginrapportering av start- og variasjonsmargin for CCP transaksjoner.

1. LEI – Legal Entity Identifier

LEI er obligatorisk for juridiske enheter ved inngåelse av en SFT. Uten LEI vil det ikke være mulig å rapportere en transaksjon til et transaksjonsregister (TR).

2. Faste data

Kundeklassifisering, sektorkode og andre faste data er sentrale for å gjennomføre rapportering av SFTs og må oppgis ved inngåelse av delegert rapportering.

3. UTI (Unique Transaction Identifier)

Enhver SFT skal tildeles en unik global transaksjonskode (i.e. unique transaction identifier eller UTI). UTI skal utveksles mellom partene i forkant av innrapportering av SFTs til en TR. Partene må før rapportering avtale seg imellom hvem som skal ha ansvaret for å generere og dele UTI. I mangel av slik avtale følger UTI-genereringsprosessen ESMAs anbefalte fossefallsmetodikk for fastsetting av UTI. Parten med ansvar for å generere UTI skal dele denne med motparten på egnet elektronisk format innen rimelig tid slik at begge parter kan oppfylle sine rapporteringskrav på T+1.

4. IHS Markit

DNB har inngått avtale med IHS Markit/Pirum om generering og deling av UTI samt muligheten til å "read/check/control" rapporteringsfiler før disse overleveres til en TR, herunder ligger også muligheten til å gjennomføre pre-matching.

Ved bruk av ESMAs fossefallsmetodikk vil DNB benytte IHS Markit til å motta og tildele UTI. Dersom det ønskes delegert rapportering på dine vegne vil DNB hjelpe motparten med tilgang til IHS Markit Non-member løsning som gir innsyn i prosessen selv om parten ikke selv er medlem hos IHS Markit.

5. Pre-matching

SFTR opererer med korte frister for rapportering (T+1). Antallet datafelter som skal matches mellom partene og begrensede matching toleranser har skapt et behov for løsninger som kan håndtere matching avvik mellom partene på transaksjonsdato (T) og løse disse før rapporteringsfristen (T+1). Det er flere tjenesteleverandører som leverer pre-matching tjenester. DNB er tilsluttet IHS Markit/Pirum sin pre-matching plattform. DNB vil sende sine rapporter gjennom IHS Markit/Pirum for pre-matching av rapporten før den videresendes til TR. Pre-matching vil hjelpe begge parter med å kontrollere sine rapporterte data og avdekke eventuelle avvik i forbindelse med rapportering av SFTs til TR. Dette forutsetter at også motparten også er på IHS Markit/Pirum.

6. Transaksjonsregistre, parring og matching

Et transaksjonsregister (TR) er en sentral database som skal ta imot informasjon om inngåtte SFTs for deretter å offentliggjøre denne informasjon på aggregert nivå. TRs skal samtidig gjøre den samme informasjonen tilgjengelig på detaljnivå for lokale tilsynsmyndigheter og ESMA. Rapporteringen har likhetstrekk med tilsvarende rapportering av informasjon om derivatkontrakter under EMIR. TRs skal godkjennes og registreres av ESMA og er underlagt tilsyn av ESMA.

Det finnes p.t. fire TRs registrert i samsvar med SFTR:

1. DTCC Derivatives Repository Plc (UK)
2. Regis-TR S.A. (Luxembourg)
3. UnaVista TradeEcho B.V. (Netherlands)
4. Krajowy Depozyt Papierów Wartosciowych S.A. (Poland)

DNB har valgt DTCC som vårt hoved transaksjonsregister for SFTR. DTCC er også valgt som TR for delegert rapportering, både frivillig (Fase 3) og obligatorisk (Fase 4).

Der begge parter er underlagt rapporteringsplikt under SFTR vil begge parter hver for seg rapportere SFTs til hver sin TR. TR vil forsøke å pare de to sidene av transaksjonene med utgangspunkt i en såkalt UTI-kode. TR vil foreta paring av transaksjonen mot eget og andre TR-registre. Når en SFT er paret vil TR deretter foreta matching i tråd med ESMAs tekniske standarder. En majoritet av de totalt 155 rapporterbare datafelter under SFTR er gjenstand for matching og det er lav toleranse for avvik i rapporteringen under de respektive datafelter.

Delegert rapportering

Med delegert rapportering menes at delegerende part (i.e. en part som er underlagt rapporteringsforpliktelsen under SFTR) delegerer rapporteringen av SFTs til den rapporterende part, typisk den finansielle motparten i en SFT, som da vil rapportere for begge parter.

SFTR skiller mellom obligatorisk delegert rapportering og frivillig delegert rapportering.

• Obligatorisk delegert rapportering gjelder for SME NFC- og betyr at den finansielle motpart (FC) får ansvaret og er ansvarlig for at SFTR-rapporteringen er riktig og fullstendig der motparten i en SFT er en SME NFC-. En SME NFC- skal likevel sørge for at FC får de obligatoriske faste dataene som trengs til rapporteringen. Obligatorisk delegert rapportering vil gjelde fra 01.02.25 med EU kunder og 01.11.2025 for Norske kunder

• Frivillig delegert rapportering krever i motsetning til obligatorisk delegert rapportering særskilt avtale mellom den delegerende og rapporterende part. Det er kun selve jobben med å rapportere som kan delegeres - ikke forpliktelsen. Ved frivillig delegert rapportering vil det formelle ansvaret for rapportering og ansvarligheten for riktig og fullstendig informasjon fortsatt ligge hos den delegerende part, ikke hos den rapporterende part. DNB vil tilby frivillig delegert rapportering for EU motparter fra og med 01.02.2025 og norske motparter avhengig av tilhørende fase.

Tjenesten vil være kostnadsfri og basert på standarddokumentasjon utarbeidet av ISDA og andre bransjeorganisasjoner (i.e. master regulatory reporting agreement).

Sanksjoner

SFTR pålegger det enkelte lands myndigheter å fastsette sanksjoner for overtredelser av Art. 4 (rapportering av SFT-er) og Art. 15 (gjenbruk av sikkerheter). Et aktuelt og særlig fremhevet sanksjonsmiddel er overtredelsesgebyr. I Norge vil Finanstilsynet få hjemmel til å ilegge sanksjoner. SFTR fastsetter maksimumsbeløp for overtredelsesgebyr på enten EUR 5 millioner eller EUR 15 millioner avhengig av hvilken bestemmelse som er overtrådt og om gebyret skal ilegges fysiske eller juridiske personer. EU/EØS land kan fastsette enda høyere beløp i sin lokale lovgivning. Dette er ikke foreslått i Norge.

For brudd på rapporteringsforpliktelsen under Art. 4 kan det for fysiske personer ilegges et overtredelsesgebyr på inntil EUR 5 millioner (NOK 50 millioner). Foretak som overtrer Art. 4 kan ilegges et overtredelsesgebyr på inntil EUR 5 millioner (NOK 50 millioner) eller inntil 10 prosent av den samlede årsomsetningen i henhold til siste godkjente årsregnskap. I begge tilfeller vil overtredelsesgebyret kunne fastsettes til tre ganger oppnådd fortjeneste eller unngått tap som følge av overtredelsen. Dette gjelder selv om dette skulle medføre et høyere gebyr enn ellers.

Kontaktinformasjon

Ta kontakt med oss i DNB Markets hvis du har spørsmål relatert til SFTR og informasjonen på denne siden.