Aktivaklasser gir forskjellig avkastning. Det betyr at sammensetningen i en diversifisert portefølje over tid endrer seg. Å rebalansere porteføljen tilbake til strategiske vekter sikrer disiplin i forvaltningen av din formue ved at du hele tiden har riktig dose risiko i henhold til investeringsplanen. Hvis porteføljen ikke rebalanseres risikerer du høyere volatilitet og potensielt lavere avkastning.
For å illustrer effekten av rebalansering skal vi i denne artikkelen se på to nesten helt identiske porteføljer. Den eneste forskjellen er at den ene porteføljen rebalanseres kvartalsvis. Porteføljene likner for øvrig på statens pensjonsfond utland, og investerer ved begynnelsen av perioden, i januar 1995, 60 prosent i aksjer og 40 prosent i obligasjoner. Datagrunnlaget for figurene er fra det amerikanske markedet.
Figur 1 viser hvordan porteføljene avkastningsmessig har utviklet seg gjennom 20-års-perioden fra januar 1995 til i dag. Tilsynelatende utvikler porteføljene seg svært likt. Nøkkeltall viser likevel at porteføljen som rebalanseres ga en avkastning rundt 0,5 prosentpoeng høyere pr. år (merk at utviklingen vises på log-skala). Kostnader i forbindelse med rebalansering er ikke hensyntatt i denne beregningen. Måler vi volatilitet, finner vi at rebalansering gir et lavere årlig standardavvik på 1,5 prosentpoeng og et største fall som er nesten fem prosentpoeng mindre.
Kombinerer vi avkastning og risiko og ser på avkastning pr. risikoenhet (ofte kalt «sharpe ratio»), gir rebalansering et forholdstall som er 19 prosent høyere.
Viktigheten av rebalansering er kanskje enklere å se i figur 2. Denne viser hvordan aksjeandelen ville ha utviklet seg i våre to porteføljer. Fra utgangspunktet på 60 prosent aksjer ser vi tydelig hvordan drift i porteføljen endrer aksjeandelen. Gjennom perioden har aksjeandelen i porteføljen uten rebalansering variert mellom 50 prosent og helt opp mot 80 prosent. I dag, 20 år senere, ville aksjeandelen vært godt over 70 prosent. Porteføljen som rebalanseres kvartalsvis har sjelden hatt et større avvik enn fem prosent.
Hovedmålet med rebalansering er ikke maksimering av avkastning, men i mye større grad styring av risiko og porteføljeegenskaper. En fast plan for rebalansering skaper disiplin, for det er ikke alltid like lett å selge det som har blitt mer verdt og kjøpe noe som har falt i verdi. Halvårlig eller årlig rebalansering burde være tilstrekkelig for å oppnå en god nok effekt av rebalansering. Det er også slik at effekten av rebalansering er størst med negativt korrelerte aktiva i porteføljen og når markedene er volatile.
Hypotesen vår er at markedene blir mer volatile fremover. Hovedårsaken til dette er at sentralbanken i USA etter hvert skal begynne en rentehevingsyklus for første gang siden 2004. Etter et langt bullmarked i aksjer vil det uansett være på tide å ta en gjennomgang og diskutere rebalansering sammen med din rådgiver.
