Uttak fra investeringsselskap

Det sies at formue i seg selv har ingen verdi – det er mulige anvendelser av formuen som skaper verdi. I forvaltning av langsiktige midler er mange opptatt av å opprettholde kjøpekraften (realverdien), av midlene over tid, mens andre tenker på formuen som noe man skal benytte for eksempel til pensjon – og dermed bruke over tid. Vi ser derfor at flere kapitaleiere har behov for å vurdere «handlingsregler» for uttak, for eksempel for å opprettholde realverdien, eller for å tappe formuen over en viss tid. Den mest kjente parallellen i Norge for «handlingsregler» er nok Statens Pensjonsfond Utland – eller oljefondet – som har sin veletablerte handlingsregel. Organiseringen og strukturen rundt forvaltningen av, og uttak fra det norske oljefondet høster mange lovord, og ofte beundring i verden rundt oss. Forvaltningen av fondet er basert på en klar struktur, og ikke minst er gjennomføringen kjennetegnet av disiplin og konsistens. I DNB forsøker vi også å gi tilgang til investeringsløsninger hvor vi etterstreber nettopp klar struktur, disiplin og konsistens. Vi tror også at det over tid er viktigere å rette hovedfokuset mot etablering og gjennomføring av en god og gjennomtenkt investeringsstrategi, snarere enn å bruke mye ressurser på kortsiktige taktiske valg. Imidlertid ser vi at våre kunder har et litt mer komplisert landskap å bevege seg i enn oljefondet. Særlig gjelder dette når man skal vurdere uttak av midler og bevaring av realverdi, eller uttak til pensjon over tid. En viktig forskjell er at man må ta skatt med i betraktningen. Vi har derfor laget en modell som viser hvordan verdiutvikling kan se ut ved forskjellige typer av «handlingsregler», skjermingsgrunnlag og porteføljesammensetninger. Dette er imidlertid en ren deskriptiv modell, det gis ingen råd om skattetilpasninger.

Mange investorer har midlene organisert i et aksjeselskap. Et aksjeselskap betaler skatt på selskapets overskudd, og de personlige eierne betaler skatt på eventuelle utbytter. Eierne betaler også formuesskatt av verdiene i selskapet, etter fradrag av en aksjerabatt. Har man innskutt egenkapital (skjermingsgrunnlag) i selskapet kan man trekke på denne først, ved å nedskrive innskutt egenkapital (skjermingsgrunnlaget) uten å betale skatt. Har man planer om å ta ut hele eller deler av midlene i selskapet over tid bør man ha et begrep om forventet avkastning, men det er også vesentlig å ta skatt med i beregningene. En investor som for eksempel ønsker å opprettholde kjøpekraften på porteføljen kan fort tenke at man kan ta ut realavkastningen – dvs. avkastningen fratrukket inflasjon. Imidlertid forutsetter dette at man ikke betaler skatt. Tar man hensyn til skatteposisjonen kompliseres bildet.

For å belyse dette nærmere betrakter vi en investor som eier et selskap til en verdi på 100 millioner kroner. Videre antar vi at investoren etablerer en handlingsregel hvor hun vil ta ut 2,5 millioner (2,5%) etter skatt det første året, og deretter justerer vi det årlige beløpet med en inflasjon på 2,5%. Vår investor tar med andre ord ut den samme realverdien hvert år.

Vår investor må hvert år ta ut midler for å betale formuesskatt av verdien av selskapet, i tillegg til at hun må ta ut midler for å dekke sin ønskede handlingsregel. Vi forutsetter at investoren først benytter det årlige skjermingsfradraget til å ta ut midler skattefritt. Dersom skjermingsfradraget ikke er tilstrekkelig, vil hun så trekke på innskutt egenkapital for å få dekket behovet for midler skattefritt. Dersom heller ikke dette er tilstrekkelig må hun ta ut utbytte for å dekke det resterende behovet (se beregningene i rammen nederst for nærmere innsikt).

Vi betrakter to mulige startposisjoner for vår investor: en hvor innskutt egenkapital (skjermingsgrunnlag) utgjør 50 prosent, og en hvor innskutt egenkapital utgjør 1prosent. Videre kan vi se på en porteføljesammensetning med det vi betrakter som middels risiko; 50 prosent Aksjer og 50 prosent i Renter (statspapirer og såkalte investment-grade obligasjoner). Vi antar videre at en slik portefølje har forventet avkastning på 5,1 prosent (2,6 prosent realavkastning), og at avkastningen kommer hvert eneste år, uten svingninger. Porteføljen har heller ingen tilførsel av kapital over tid.

Simulerer vi hvordan markedsverdien av vår investors selskap vil utvikle seg, gitt forutsetningene over, blir forløpet for markedsverdien av selskapet som vist i figuren under.

Vi ser av figuren over at et uttak på 2,5 det første året (som inflasjonsjusteres over tid) medfører at selskapet tømmes etter litt under 30 år og 40 år – avhengig av hvor mye innskutt egenkapital det har. (skjermingsgrunnlag) det har.

Sparer du til pensjon i selskapet må du ikke glemme skatt

En annen måte å betrakte dette på er å se på en som anser verdiene i selskapet sitt som pensjonssparing. Det kan være gründere med dårlige pensjonsordninger, som selger et selskap og tenker at midlene skal benyttes til pensjon. Eller det kan være en selvstendig næringsdrivende håndverker som har latt overskuddet (etter skatt) i selskapet bygges opp over tid som pensjonssparing. Begge vil typisk ha nær 100 prosent i opptjent egenkapital, og dermed et lavt skjermingsgrunnlag. Vi bruker derfor eksempelet med 1 prosent innskutt egenkapital over. Da ser vi at dersom våre to har 10 millioner i opptjent egenkapital i sitt selskap, og ønsker å ta ut 250.000,- kroner til pensjon etter skatt det første året, og det inflasjonsjusterte beløpet av dette i årene fremover, kan de ta ut midler i om lag 30 år. I praksis vil nok mange være mer forsiktig med risiko når man er i en utbetalingsperiode. Hvis de for eksempel har 20 prosent aksjer i utbetalingsperioden, faller antall år de får utbetaling til om lag 26 år. Siden vi gjør en forutsetning om at forventet avkastning tilskrives hvert år, kan faktiske markedssvingninger i praksis gjøre at de 10 millionene gir utbetaling i en del færre år hvis man er uheldig. Med andre ord må man ta høyde for at 10 millioner rekker i noen færre år enn 26.

Hvordan kan man tilpasse seg for å opprettholde realverdi?

Ønsker/behov for uttak fra et selskap må med andre ord betraktes i sammenheng med flere elementer. Investeringsstrategi (ønsket risiko), forventet avkastning og eventuelle ønsker om å opprettholde realverdi/kjøpekraft er vesentlig. I eksemplene over ser vi at uttak rett under forventet realavkastning innebærer at selskapet tømmes i løpet av noen ti-år. Men hva kan man ta ut dersom målsetningen er å opprettholde kjøpekraften - eller realverdien - over tid?

Svaret på dette avhenger selvsagt av flere elementer, blant annet porteføljesammensetning, forventet avkastning, innskutt egenkapital og skjermingsgrunnlag). Bruker vi antagelsen for porteføljen vår over med 1 prosent innskutt egenkapital, finner vi at et uttak på rett over 0,5 prosent (0,5 av 100) initielt, som så øker med inflasjon over tid, gjør at realverdien på vårt selskap opprettholdes, se figur 2 under

Det er mange bevegelige størrelser her, og vi har blant annet gjort en forutsetning om at det ikke er variabilitet i avkastning fra år til år, vi antar også at all aksjeeksponering går inn under fritaksmetoden, og at selskapet betaler skatt av renteinntektene årlig. Vi har også fått erfare gjennom de siste årene at skatteregler og skattesatser kan endres raskt, og dette vil selvsagt påvirke bildet i større eller mindre grad. Imidlertid tror vi likevel denne enkle tilnærmingen gir nyttig innsikt – og ikke minst gir eksemplene en påminnelse på viktigheten av å vurdere ønsker om/behov for uttak i lys av hvordan kontantstrømmer (inkl. skatt) og verdiutvikling vil være for selskap og eier til sammen.

Nærmere om beregningene:
Vi ser på en investor som eier et selskap til verdi 100 millioner. Vår investor må hvert år ta ut midler for å betale formuesskatt av verdien av selskapet, i tillegg til at hun må ta ut midler for å dekke sin ønskede handlingsregel. Vi forutsetter at investoren først benytter det årlige skjermingsfradrag til å ta ut midler skattefritt, hvis skjermingsfradraget ikke er tilstrekkelig vil hun så trekke på innskutt egenkapital (skjermingsgrunnlaget) for å få dekket behovet for midler skattefritt. Dersom heller ikke dette er tilstrekkelig, må hun ta ut utbytte for å dekke det resterende behovet.

La oss først se på formuesskatten. Denne beregnes av selskapsverdien, fratrukket 20 prosent, altså beregnes formueskatten av en formuesverdi på 80 millioner. Skattesatsene for formue er 0 prosent opptil 1,7 millioner, 1 prosent fra 1,7 til 20 millioner og 1,1 prosent over 20 millioner. Vi antar at vår eier har formue på 1,7 millioner i andre aktiva. Da er satsene for det hun må betale; 1 prosent av de første 18,3 millionene, og 1,1% av de siste 61,7 millionene. Total formuesskatt blir da 1prosent * 18,3 millioner + 1,1 prosent * 61,7 millioner = 0,86 millioner. Setter vi handlingsregelen til 2,5 millioner betyr det et totalt uttak på 0,86 millioner til formuesskatt og 2,5 millioner til handlingsregelen (forbruk); til sammen 3,36 millioner. Men hvordan tas så disse 3,36 millionene ut?

Vi antar først at selskapet har innskutt egenkapital (skjermingsgrunnlag) på 50 millioner (50 prosent). Videre antar vi at skjermingsrenten er 2,5 prosent. Skjermingsfradraget - det eieren av selskapet kan ta ut hvert år skattefritt - er lik skjermingsgrunnlaget multiplisert med skjermingsrenten. Skjermingsfradraget det første året blir da 50 millioner * 2,5 prosent = 1,25 millioner, som kan tas ut skattefritt. Siden innskutt egenkapital (skjermingsgrunnlaget) er på 50 millioner kan de resterende 2,11 millionene som skal tas ut, tas ut som nedskriving av innskutt egenkapital (skjermingsgrunnlag). Det betyr at hele beløpet på 3,36 millioner kan tas ut uten skatt det første året, men samtidig reduseres innskutt egenkapital (skjermingsgrunnlag) fra 50 millioner til 47,89 millioner. I år to vil skjermingsfradraget være noe mindre; 47,89 millioner * 2,5%= 1,2 millioner, og vår investor må trekke litt mer på innskutt egenkapital. Over tid vil derfor innskutt egenkapital (skjermingsgrunnlaget) forsvinne, og vår investor må etter en del år ta det uttaket som utbytte.

Hva så om selskapet har innskutt egenkapital (skjermingsgrunnlag) på kun 1 million (1 prosent). Da blir skjermingsfradraget: 1 million *2,5 prosent = 0,025 millioner. Formuesverdien og formuesskatten blir den samme som over. Skjermingsfradraget gjør at 0,025 millioner av de totalt 3,36 millioner som ønskes tatt ut, kan tas uten skatt. I tillegg har vår investor innskutt egenkapital (skjermingsgrunnlag) som kan nedskrives, men nå er dette kun 1 million. Med andre ord kan totalt 0,025 millioner (skjermingsfradrag) + 1 million (nedskriving av innskutt egenkapital) = 1,025 millioner av de 3,36 millionene tas ut uten skatt. De resterende 2,235 millionene må tas ut ved å ta ut utbytte. Men for å få ut 2,235 millioner på eiers hånd, må det tas ut et utbytte på 3,596 millioner (3,596 millioner i utbytte, belastes med 37,84 prosent eller 1,36 millioner i utbytteskatt, og dermed sitter man igjen med nettopp 2,235 millioner etter skatt ved å ta ut 3,596 i utbytte). Med andre ord må man ta ut 1,025 millioner (uten skatt) + 3,596 millioner (som utbytte) = 4,621 millioner, for å dekke formuesskatt og ønsket handlingsregel. Samtidig reduseres innskutt egenkapital (skjermingsgrunnlaget) fra 1 til 0. Dette betyr at når man skal ta ut midler for å dekke formuesskatt og ønsket handlingsregel i år 2 må hele beløpet tas som utbytte som beskattes med utbytteskatt på 37,84 prosent. Med andre ord må beløpet som da må tas ut for å dekke formuesskatt og handlingsregel multipliseres med 1/(1-0,3784) = 1,61. Ønskes det et totaluttak på 3,36, må det dermed tas ut et utbytte på 3,36 *1,61 = 5,41. Da vil 2,05 (37,84 prosent) av de 5,41 gå til å betale utbytteskatt, og eier sitter igjen med de resterende 3,36.