Unge og krypto: - Det skrytes av gevinster

- Jeg vil tro det er et FOMO-press blant unge om å investere i krypto. Jeg hører mye om forskjellige kryptovalutaer der alle har sin historie om hvorfor akkurat den og den typen er overlegen. Her ser man en fotballaktig tilnærming der det er krangling mellom leirene om hvilke protokoller som vinner og det skrytes av gevinster. 

Dette sier BI-student Cornelius Olsvik (22) fra Eidsvoll til DNB Nyheter. DNBs nyhetsavis befinner seg i Nydalen nord i Oslo ved skolen som har “et av Europas mest produktive akademiske miljø innenfor økonomi, ledelse, og markedsføring.” Men også et miljø hvor man tar det for gitt at det befinner seg en større tetthet av kryptointeresserte unge mennesker enn i resten av landet. 

Den tennisspillende nynorskentusiasten tar finans på tredje året og kan sies å være en typisk representant for denne fremadstormende gruppen som det ikke skrives så mye om i det som ofte kan oppleves som kryptoskeptiske norske massemedier. 

Skiller seg ut

Tjuetoåringen Cornelius skiller seg kanskje ut ved at han ikke er så opptatt av andre kryptovalutaer enn bitcoin. 

For la det være ingen tvil: Unge kjøper og selger kryptovaluta som aldri før mens store finansinstitusjoner som DNB fortsatt mener kryptovaluta kan være et problem for banken.

Hva driver dem egentlig mot det noen ikke engang kaller for penger, men bare et konsept om penger? 

Slik ble Cornelius introdusert for Bitcoin

- Jeg ble introdusert til bitcoin av en svensk studiekamerat. Da var det dette med en fastsatt total mengde enheter (hardcap red.kom.) og ukonfiskerbarheten som vekket min nysgjerrighet mest, forteller Cornelius. 

For å prøve å forstå mer om bitcoin hørte og leste Cornelius gjennom informasjon om pengesystemer, makro og inflasjon, samt “økonomer fra den østerrikske skole”. Han trekker spesielt fram “The Bitcoin Standard: The Decentralized Alternative to Central Banking” av Saifedean Ammous og Preston Pysh sin bitcoin-podkast. 

Gull har et problem

- Det finnes en del kriterier som bør oppfylles for at et produkt kan kalles penger. Eksempler er at det er mulig å flytte, at det holder stand over tid og at det er vanskelig å utvanne total mengde med produksjon av nye enheter av samme produkt. 

Cornelius mener at gull er et fantastisk produkt som fyller rollen som penger godt, men at det har et problem:  

- Produktet må sentraliseres ved å utstede kvitteringer for å fungere i en større økonomi noe som gjør at det er sårbart for manipulering. 

Løsningen?

Cornelius mener løsningen med utfordringene tilknyttet gull er ukonfiskerbare penger som er lett å holde i egen varetekt, såkalt self custody. 

Han ramser opp fire argumenter for bitcoin: 

• Penger som har et endelig oppgjør etter at transaksjonen er konfirmert på blokkjeden. 
• Penger som ingen kan utvanne grunnet en maks tilgang på 21 millioner 
• Penger som ingen kan produsere mer av ved større etterspørsel grunnet noe som heter vanskelighetsgradsjustering. 
• Penger som ikke krever utstedelse av kvitteringer på underliggende verdi fra banker eller sentralbanker

Svingninger

En gjenganger når det skrives om kryptovaluta, er svingninger. Cornelius trekker fram at bitcoin kun er 13 år gammelt og er i en prisavklaringsfase der markedet jobber for å bestemme seg for verdien.

- Denne volatiliteten vil nok avta over tid når markedsaktørene i større grad blir enige om hva verdien av bitcoin er. 

Her mener Cornelius det er riktig å minne på at sentralbankene manipulerer det økonomiske systemet slik at priser svinger mindre enn naturlig.

- Jeg vet ikke om det er bra eller dårlig, men det kan være greit å tenke på når man sammenligner bitcoin med dagens valutasystem. 

- Noen vil mene jeg blir svindlet

Cornelius sier til DNB at når det kommer til svindel, et problem man ofte hører om i sammenheng med kryptovaluta, vil nok noen mene at han blir svindlet. 

- Jeg mener de fleste som handler andre kryptovalutaer enn bitcoin også blir svindlet. Men bruker du gode børser og holder deg unna såkalte shitcoins, klarer du deg nok.

Er du bekymret for at ryktet krypto har i tilknytning til kriminalitet?

- Nei. Dette henger igjen etter at bitcoin ble brukt på det kriminelle nettstedet Silk Road på dark web før i tiden. Bitcoin er upraktisk til kriminalitet, grunnet at alle transaksjoner kringkastes hvert tiende minutt.

Cornelius sier at kriminalitet er subjektivt og det at bitcoin er åpent for alle mener han er en god ting. Bitcoin er nøytralt, hevder han.  

Ingen fremtidsvisjoner om avkastning

Det kan virke som mange unge som investerer i kryptovaluta gjør det utelukkende for å jakte kjappe gevinster. Cornelius er ikke så opptatt av hvilken avkastning han regner med å få. 

- Jeg sparer i bitcoin fordi jeg mener det har overlegne monetære egenskaper. Jeg har ingen fremtidsvisjoner om valutaavkastning annet enn at tradisjonelle fiatvalutaer pleier å miste kjøpekraft over tid samtidig som at bitcoins inflasjonsrate halveres hvert fjerde år.

Kjøper du noe med bitcoin, eller er det en ren finansiering?

- Det er ikke så mange som er villig til å motta bitcoin, som er en ganske stor svakhet når det kommer til penger. Riktignok er det et 13 år gammelt produkt, samtidig som at bitcoin for meg først og fremst er et sparingsverktøy grunnet den såkalte hardcapen på 21 millioner. 

Utsatt for ekstreme prissvingninger

- Jeg ser at kryptovaluta har fått stor oppmerksomhet, blant annet med markedsføring i sosiale medier backet av både influensere og profilerte investorer. Det er viktig at unge vet at de fleste kryptovalutaene er utsatt for ekstreme prissvingninger – risiko for tap er høy, noe både Finanstilsynet og de europeiske finansmyndighetene har påpekt. Man bør ikke investere mer enn man kan tåle å tape. 

Dette sier Cecilie Brein-Karlsen, seniorrådgiver for næringspolitikk hos avdelingen Samfunn og & bærekraft i DNB, som minner om å være oppmerksomme på risikoen for villedende annonser via SoMe, influensere eller finfluensere. 

Ikke glem skattemeldingen

Skatteetaten tror nordmenn sitter på milliarder i skjulte kryptoverdier. Derfor er er viktig å ikke glemme krypto når du fører skattemeldingen, påpeker Cecilie.  

- Dersom man eier og handler i kryptovaluta er man nødt til å oppgi beholdning av kryptovaluta på skattemeldingen og eventuell gevinst/tap ved handel. Gevinst fra kryptohandel eller skattepliktig og tap er fradragsberettiget. 

Risiko som er involvert

Rådgiveren sier det er forbundet en del sikkerhetsrisiko knyttet til kryptovaluta, så man må være oppmerksom på hvordan man oppbevarer kryptovalutaen og de private nøklene.

- Det er viktig å være nøye i vurderingen av hvilke oppbevarings- og vekslingstjenester man benytter seg av, og eventuelle konsekvenser av at vekslingstjenesten blir hacket eller går konkurs.

Hun sier det det også er viktig å vurdere grundig hva man foretar seg av aktivitet med kryptovaluta.

- Kryptotransaksjoner er sporbare, og ulovlige aktiviteter med kryptovaluta vil kunne avdekkes av vekslingstjenester og myndigheter.

Ikke noe lovfestet forbrukervern

Brein-Karlsen minner også om at det ikke finnes noe lovfestet forbrukervern for kjøpere av krypto – i motsetning til for regulerte spare- og investeringsprodukter. 

- Finanstilsynet har nylig påpekt at ved å kjøpe eller eie virtuell valuta eller finansielle instrumenter eksponert mot slike valutaer, vil man ikke dra nytte av beskyttelsestiltakene som er forbundet med regulerte finansielle tjenester.

Hun sier det vil komme et regelverk fra EU her, men det vil ikke tre i kraft i EU før mot slutten av 2024.

Hva tenker du om at Cornelius kun handler i bitcoin og ikke andre, kanskje mer spekulative kryptovalutaer? 

- Vi ser at det er veldig mange leire i krypto som argumenter for og mot forskjellige kryptovalutaer. Det er vel fair å si om bitcoin er at den har eksistert over tid, den har ikke hatt noen sikkerhetsbrudd og nettverket er sikkert.

Samtidig er det forskjellige egenskaper med forskjellige kryptovalutaer og ingen regulering eller oversyn av skapere av nye kryptovalutaer.

- Det er derfor viktig å gjøre grundige undersøkelser og vurdering av en kryptovaluta før man beslutter å investere i den, men det vil alltid være en teknologisk risiko, eksempelvis kodesvakheter.

Hvordan ser fremtiden ut for kryptovaluta?

- Kryptovaluta er nok kommet for å bli – og krypto kommer nok til å påvirke både oss som forbrukere og finansnæring fremover, sier DNBs næringspolitiske rådgiver. 

Samtidig er det er vanskelig å spå hvorvidt kryptovaluta og tilgrensende produkter som for eksempel DeFI og NFTer kommer til å bli en del av hverdagen vår, forklarer hun.  

- Fremveksten av kryptovaluta er primært spekulativt drevet, der investorer ser på det som en investeringsmulighet mer enn noe de behøver for å utføre betalinger. I fremvoksende økonomier er bruken av kryptovaluta som betalingsmiddel økende og denne trenden vil trolig fortsette.