Nå utsettes nesten alle nordmenn for svindel

Dette fremgår av DNBs ferske årsrapport om bedragerier i 2021.

Banken klarte å redde hele 734 av 920 millioner kroner som svindlere forsøkte å stjele fra bankens kunder i 2021. Dette til tross for at banken i fjor registrerte nesten 8.400 svindelsaker, 66 prosent flere svindelsaker enn i 2020. 

Den sterke økningen i antallet svindelsaker mot bankens kunder gjennom pandemien, har altså fortsatt i 2021. Økningen i tidsrommet 2018 til 2020 var på hele 300 prosent fra normalåret 2019. 

- Noe av økningen kan nok tilskrives bedre og mer nøyaktig rapportering, men faktumet er at antallet svindelsaker har eksplodert, fastslår fungerende leder for Financial cyber crime center i DNB, Sebastian Claydon Takle.

Phishing øker mest

Han peker på at langt flere enn før lar seg lure av svindelmetoden phishing, hvor antallet svindeforsøk fjor økte med hele 512 prosent.

Takle forklarer hvorfor:

- Vi ser at kvaliteten på phishing-angrepene har økt. Derfor blir flere svindlet, også normalt forsiktige personer.

Han legger til:

- Svindlerne bruker nå antatt pålitelige kanaler som SMS, Messenger og WhatsApp til å manipulere folk. De bruker også falsk reklame i sosiale medier og på ulike nettsteder for å lokke til seg folk.

Digital svindel er blitt mer oganisert

Ifølge årsrapporten anslår Europol at 33 prosent av alle organiserte kriminelle grupper som er involvert i hvitvasking, også er involvert i digital svindel. 

Antall kriminelle grupper rettet mot norske bankkunder har steget fra 3 til 5 grupper før pandemien til mellom 15 og 20 grupper nå.

- Dette er profesjonelle kriminelle som kan klare å lure den mest forsiktige bankkunde. Vær derfor alltid på vakt, og ta kontakt med banken så fort som mulig hvis du mistenker at du er blitt svindlet eller lurt, oppfordrer Takle.

Disse svindelmetodene bør du være obs på:

• Phishing. Offeret blir lokket til å oppgi sensitiv informasjon som BankID eller kredittkortinformasjon som svindlerne vil misbruke.
• Vishing. Svindlere prøver å få tak i sensitiv informasjon ved å starte kontakt via telefonsamtaler. De utgir seg for å være ulike myndigheter, eller banken, og historien er ofte et scenario som skaper hastverk eller setter offeret ut av balanse.
• Identitetstyveri. Svindlerne skaffer seg ofrenes legitimasjon og passord og bruker deretter dette til å få foreta uautoriserte betalinger. 
• Investeringssvindel. Svindlere utgir seg for å være et investeringsselskap, og lover store gevinster ved å kjøpe for eksempel aksjer, råvarer eller kryptovaluta. Disse svindlerne er veldig organiserte og har en stor mengde ressurser tilgjengelig for å sette opp falske nyhetsartikler på lokale språk, nettannonser og profesjonelle hjemmesider som lokker offeret til å tro at det er ekte.
• Kjærlighetssvindel. Offeret blir følelsesmessig knyttet til en fiktiv person skapt av kriminelle etter at vedkommende har tatt kontakt gjennom datingsider, sosiale medier eller under ferier. Samtaler pågår vanligvis i lang tid, før denne personen vil be om økonomisk bistand til medisinsk hjelp, advokatbistand, husleie, innskudd eller lignende.
• Forskuddsgebyrsvindel, også kjent som Nigeria-svindel. Offeret blir oppfordret til å betaler penger til noen i påvente av å motta noe av større verdi – som lån, kontrakt, investering eller gave – og deretter mottar lite eller ingenting i retur. 
• Begunstigelseskontoendring. Svindlere kompromitterer kreditorenes e-post eller utgitt seg for å være kreditor, og sender instruksjoner for å endre kreditors regnskap. Dette resulterer i at offeret i stedet for å betale sine vanlige regninger til sin eksisterende kreditorkonto, betaler til svindlerens konto.
• CEO-svindel. Svindlerne utgir seg gjerne for å være administrerende direktør, finansdirektør eller lignende i et selskap og sender betalingsinstruksjoner via e-post. Svindlere har enten kompromittert selskapets e-post eller bare forfalsket e-postens adresse.
• Fakturasvindel. Offeret mottar en faktura fra en ukjent kreditor, dvs. noen de aldri har betalt til før. Vanligvis sender svindlerne den samme fakturaen til tusenvis av bedrifter i håp om at noen vil betale. 
• Falsk support. Dette er en variant av fakturasvindel der offeret blir oppringt av noen som hevder å være fra teknisk støtte i en bedrift de kjenner. De sier du har et problem som de vil hjelpe deg å løse, men det stemmer ikke, de er bare ute etter penger.
• Varer du aldri får. Offeret kjøper noe på nettet, men varen blir ikke levert fordi nettsiden var falsk.
• Malware (skadelig programvare). Dette er et fellesbegrep for en rekke fiendtlige eller påtrengende programvarer inkludert datavirus, ormer, trojanere, løsepengeprogrammer, spyware, adware, scareware og andre skadelige programmer.

Les DNBs årsrapport om bedragerier i 2021 her