Koronakrisen:
Bedrifter skal få hjelp til å trygge arbeidsplassene med ekstra lån. Slik er ordningene.
Korona-pandemien har fått alvorlige konsekvenser, også for norsk næringsliv. Mange bedrifter ser inntekter svinner hen, noen har måttet stenge dørene, flere tusener er permittert.
For å hjelpe bedriftene har regjeringen lagt fram en omfattende krisepakke, og flere er under utarbeidelse.
- Vi vet at mange bedrifter er i en krevende situasjon nå, og trenger tilgang til penger for å komme seg gjennom denne tøffe tiden, sa finansminister Jan Tore Sanner da detaljene i krisepakken for næringslivet ble lagt fram 20. mars.
Tiltakene er tilpasset bedrifter av ulik størrelse.
Banken din kan hjelpe deg å finne svar på det.
På denne siden har DNB samlet informasjon som er nyttig nå: Bedriftshjelpen
DNB har opprettet en egen korona-hjelpetelefon for bedrifter, ring oss på 23021266.
Et av tiltakene som skal hjelpe små og mellomstore bedrifter som er rammet av virusutbruddet, er en statlig garanti for lån.
Det betyr at dersom bedriften ikke greier å tilbakebetale lånet til banken vil staten dekke 90 prosent av tapet, mens banken dekker 10 prosent.
Ordningen er innrettet mot bedrifter som allerede har lån i bankene, og som har akutt likviditetsmangel i kjølvannet av tiltakene som er iverksatt for å hindre smittespredning.
Nærmere vilkår om hvilke bedrifter som omfattes skal spesifiseres i forskrift.
- Ordningen er ment å gjelde bedrifter som er levedyktige, men som er brutalt rammet av inntektssvikt som følge av korona-pandemien. Formålet er at disse bedriftene kan få den likviditeten de trenger for å trygge arbeidsplassene, sier Roger Antonesen, direktør for små og mellomstore bedrifter i DNB.
Slik er ordningen:
Garantiordningen har i første omgang en ramme på 50 milliarder kroner, og den vil bli fordelt mellom bankene basert på markedsandelen deres i markedet for små og mellomstore bedrifter (utenom næringseiendom).
Bedriftsledere som ønsker denne hjelpen, må ta kontakt med banken sin og gjennomføre en ordinær søknadsprosess om lån.
- De små og mellomstore selskapene er ryggraden i norsk økonomi, og vi skal gjøre det vi kan for at dette skal få best mulig effekt for våre lånekunder, sier Antonesen.
DNB har hver tredje norske bedrift som kunde.
Regjeringen jobber også med tiltak for oppstarts- og tidligfaseselskaper.
Disse mangler ofte verdier som det kan tas pant i og kan derfor falle utenfor den foreslåtte garantiordningen.
Regjeringen har varslet raskt å komme tilbake med tiltak for disse selskapene, og vil prioritere å bruke eksisterende støtteordninger gjennom virkemiddelapparatet til Nærings- og fiskeridepartementet, slik at tiltakene kan få effekt raskt.
Planen er å legges fram forslag for Stortinget 27. mars.
Mange av de største selskapene får mye av sin finansiering i obligasjonsmarkedet. Regjeringen foreslår å gjenopprette Statens obligasjonsfond som et tiltak rettet spesielt mot store selskaper.
Fondet får en ramme på inntil 50 milliarder kroner, og det skal forvaltes av Folketrygdfondet.
Disse tiltakene kommer i tillegg til en rekke andre grep som er ment å hjelpe næringslivet over på tørt land.
Regjeringen har blant annet foreslått utsettelse og lettelse i merverdiavgiften, og utsatt innbetaling av arbeidsgiveravgift og forskuddsskatt for selskaper.
Finansdepartementet anslår at skatteutsettelsene vil forskyve innbetalinger av til sammen 117 milliarder kroner.
Merk!
Disse ordningene er forslag fra regjeringen. De må behandles og vedtas i Stortinget før de kan iverksettes.
Det er ventet at Stortinget vil behandle og vedta Regjeringens forslag i løpet av uke 13.
Ettersom garantiordningen innebærer statsstøtte til næringslivet, må den også godkjennes av EFTAS overvåkingsorgan ESA.
Bankene kan dermed ikke yte statsgaranterte lån før ordningen er godkjent.
ESA har imidlertid uttrykt at de vil hastebehandle henvendelser som gjelder Covid-19-tiltak, så dette er forventet å skje innen kort tid.