Bank til nytte i 200 år:
DNB-eventyret startet i 1822. Derfra har banken vokst gjennom kriger, kriser og fusjoner.
Den første banken i DNB-systemet, Christiania sparebank, ble etablert i 1822 for at arbeidsmenn skulle kunne sette inn ukelønnen sin før de ble fristet til å bruke den opp.
Siden har denne og andre banker i DNB-systemet gjennomlevd kriger og kriser og vokst både organisk og gjennom små og store fusjoner.
I perioden 1847 til 1928 oppsto krisene hyppig, cirka hvert tiår, ifølge Store norske leksikon.
Fra 1928 skulle det imidlertid går 60 år til den norske banknæringen igjen ble rammet av en alvorlig krise.
Krisen som oppsto da varte fra 1988 til 1993 og er kjent for mange som "bankkrisen". Den inntraff få år etter at finansmarkedene ble deregulert i 1984 og 1985 og det ble lettere for både bedrifter og husholdninger å ta opp lån.
Enden på visa var at flere banker måtte ta store tap på utlån slik at egenkapitalen gikk tapt. Staten overtok aksjene i landets tre største forretningsbanker, DnB, Fokus Bank og Kreditkassen, gjennom Statens banksikringsfond og Statens Bankinvesteringsfond. Aksjeverdien ble nullet ut, og mange tapte sparepengene sine. Boligprisene falt. Mange mistet jobbene sine.
Da Reuter-meldingen kom om at både Bergen Bank-aksjen og DnC-aksjen var suspendert, luktet en observant valutamegler i Bergen Bank lunten og ringte med en gang til en kollega i DnC og sa: «Vi skal fusjonere». Det ble snart klart at en fusjon var på trappene.
Bergen Bank måtte også ta store tap før Den norske Bank (DnB med liten n) ble etablert i rekordfart i 1990. Bergen Bank-sjefen Egil Gade Greve fikk jobben som administrerende direktør frem til han nådde aldersgrensen i 1991 og ble avløst av Finn A. Hvistendahl.
DnC hadde i løpet av 60- og 70-årene kjøpt opp en rekke lokale og regionale banker. Frem til stortapet i 1988 ble den ansett som Rolls Royce'n av bankene i Norge. Banken ble ledet av Terje Løddesøl før Kristian Rambjør tok over og gjennomførte fusjonen. DnC hadde da flyttet inn i flunkende nye lokaler på Aker Bygge.
DnC var også tidlig ute med å ta i bruk datidens nye teknologi. Allerede i 1983 lansertete DnC telebank for bedriftskunder, det vil si online betaling.
- Dette var forløperen til nettbanken og før PC-er og Internett ble utbredt. Banken lånte da ut terminaler og modemer til bedriftskundene fordi de ikke hadde det selv, forteller produktsjef i DNB, Jan juel Vanberg, som kom fra DnC.
Etter fusjonen ble DnB den største banken i Norge. Den teknologiske utvikling skjøt fart parallelt med at PC-er og mobiltelefoner ble allemannseie. Både bedrifter og privatpersoner fikk tilgang til internett. Det ga både muligheter og utfordringer. Banken måtte tilpasse seg ny brukeratferd.
Finn A. Hvistendahl ledet omstillingen av bankkonsernet gjennom og ut av bankkrisen. I 1996 overtok DnB livselskapet Vital. Samme året ble dnb.no etablert og kåret til beste nettside av Kapital.
Mot slutten av 90-tallet etablerte de første bankene nettbanker.
- Hensikten var at nettbanken skulle ta over for brevgiroen. Samtidig var det mange som trodde at internett var en flopp og at dette ikke vil skje. De tok feil, men det tok noen år før flertallet av kundene var klare til å bruke nettbank, forteller Vanberg.
DNB har nå fredet brevgiroen for kunder som fortsatt vil bruke den.
I 1998 ble daværende styreformann, Svein Aaser, konsernsjef. Aaser var klar for flere fusjoner. Allerede i 1999 ble Postbanken en del av DnB, men Postbanken-navnet levde videre frem til 11.11.2011 da alt ble hetende DNB (med stor N).
Med Postbanken fikk DnB nye innskuddskunder og tilgang til Postens distribusjonsnett. Posten formidlet bankens tjenester helet frem til sommeren 2020, da avtalen med Posten opphørte og Vipps hadde etablert Kontanttjenester i butikk.
På denne tiden produserte DnB nyheter og forbrukerstoff på dnb.no. Banken trengte derfor noen som kunne uttale seg og gi kundene gode råd. Daværende personmarkedssjef, Petter Jansen, så da til Sverige og SE-banken, som hadde forbrukerøkonom. DnB ble dermed den første banken i Norge som fikk forbrukerøkonom.
I 2002 var det klart for nye fusjoner. Nordlandsbanken hadde klart seg gjennom bankkrisen på slutten av 80-tallet, men fikk alvorlige problemer etter skandalen med Finance Credit. Som Postbanken ble også Nordlandsbanken videreført under eget navn i mange år etter overtakelsen.
I 2003 ble DnB og Gjensidige NOR Sparebank til DnB NOR, som dermed ble både forretningsbank og sparebank. Gjensidige NOR-sjef Olav Hytta ble styreformann og Svein Aaser fortsatte som konsernsjef fram til han passerte aldersgrensen i 2006.
Gjensidige NOR Sparebank hadde vokst frem fra Christiania Sparebank og rundt hundre andre sparebanker på Østlandsområdet.
For å ivareta tradisjonen med at en del av sparebankens resultat går tilbake til samfunnet, ble Sparebankstiftelsen DNB etablert i 2002 da Gjensidige NOR Sparebank ble gjort om til aksjeselskap. Stiftelsen ble dermed DnB NORs og senere DNBs nest største eier. Sparebankstiftelsen DNB eier i dag 8,4 prosent av aksjene i DNB.
Da Rune Bjerke overlot sjefsstolen til Kjerstin Braathen i 2019 hadde han ledet DNB i nesten 13 år. Perioden startet med finanskrisen, men til tross for dette hadde DNB i løpet av disse årene totalt sett den beste verdiutviklingen av de europeiske bankene.
Den gode utviklingen har fortsatt under Braathens ledelse. Målt i markedsverdi er DNB nå den største banken i Skandinavia og den tiende største i Europa.
Og fordi DNB har levert stadig bedre resultater, har Sparebankstiftelsen DNB fått stadig mer utbytte å dele ut. Stilftelsen har siden starten i 2002 gitt 8 milliarder kroner til gode formål. Av disse ble 1 milliard tildelt i fjor.
NB! Flere selskaper enn ovenenvnte er fusjonert inn i DNB.
Her får du en oversikt over alle selskapene som er fusjonert inn i opp gjennom historien