DNB bruker mye ressurser på å avverge svindel
Banken reddet totalt 1 milliard kroner i fjor
DNB og DNBs kunder ble forsøkt svindlet for 1,2 milliarder kroner i 2022. Banken klarte å redde 1 milliard av dette.
Svindlerne blir stadig vanskeligere å avsløre. Bankens arbeid med å bekjempe økonomisk kriminalitet og redde penger fra svindel, har derfor aldri vært viktigere.
Majoriteten av bedragerisakene som kundene utsettes for, er ulike former for phishing og sosial manipulering. Antallet slike angrep har økt med 45 prosent siden 2021 og med nærmere 100 prosent siden 2020.
Innsikten som DNB har om svindel og nye bedragerimetoder, ble delt med bransjefolk og journalister på DNBs første frokostseminar om økonomisk kriminalitet i tidligere i år.
– Hensikten var å oppmuntre til økt deling av informasjon og dermed økt samarbeid for å forebygge, avdekke og bekjempe økonomisk kriminalitet, sier leder for Financial Cyber Crime Center i DNB, Sebastian Takle.
Relatert artikkel: Antall svindelsaker har doblet seg – unngå å bli neste offer
Hybride angrep ny trend
Trenden nå og de siste par årene er at nordmenn utsettes for hybride digitale angrep. De vil si at de kriminelle bruker flere metoder samtidig. De utnytter også ny teknologi som automatisering stadig bedre. Dette fremkommer også av bedragerirapporten for 2022 som ble presentert og lagt fram på seminaret.
– De som blir lurt er altså ikke dumme. De kriminelle spiller også på faktiske hendelser i den enkeltes liv før de stjeler pengene deres, forteller Takle.
Store negative konsekvenser
Bedrageribekjemperen er tydelig på at selv om DNB klarer å stoppe det meste, så klarer de ikke å stoppe alt.
– Det er viktig å huske at bak hver transaksjon som vi ikke klarer å stoppe, så finnes det et menneske – og en historie som ikke ender bra. Dette har store konsekvenser for den det gjelder, minner Takle om.
Slik skjer det
I telefonsvindel utgir svindlerne seg ofte for å være politi eller fra banken for å få deg til å oppgi koder, BankID-passord eller kortinformasjon.
Det skjer ofte ved at du mottar en SMS, tilsynelatende fra politiet eller andre kjente instanser, før de ringer for å lure fra deg personlig og sensitiv informasjon som de kan misbruke til å få tak i pengene dine.
Både Takle og seksjonsleder Terje Fjeldvær i DNB har merket seg at slike bedragerier nå er blitt så vanlige at nordmenn ikke lenger leser så mye om dem.
– Vi kan derfor ikke advare om hver hendelse lenger. Folk er lei av å høre om slikt. Vi må opplyse folk om at seriøse selskaper, banker, politi eller andre myndigheter aldri vil be deg oppgi koder, BankID eller andre sensitive opplysninger, konkluderte de med.
Det er bakgrunnen for at DNB, Danske Bank og Nordea sammen med politiet før sommeren laget en preventiv kampanje om moderne svindel. Hensikten er å informere og bevisstgjøre publikum på metodene – og dermed hindre at de lar seg lure av svindlerne – både nå og i fremtiden.