Vil du bestemme hvem som skal ivareta interessene dine den dagen du ikke klarer det selv lenger, skriv fremtidsfullmakt.
Det er forbrukerøkonom i DNB, Silje Sandmæl, som kommer med denne oppfordringen.
Hun får stadig henvendelser fra fortvilte voksne som har opplevd at foreldre har fått demens og begynner å surre med økonomien. Men da er det sannsynligvis for sent for barna å få fremtidsfullmakt. Hvis foreldrene trenger noen til å ivareta interessene sine, må de da få en offentlig oppnevnt verge.
Med fremtidsfullmakt vil en datter eller sønn, eller begge, kunne ivareta dine økonomiske interesser.
– Fremtidsfullmakt kan du gi til den eller dem du ønsker, men du må gjøre det når du fortsatt er tilregnelig, forklarer Sandmæl.
Hvis du velger å opprette en fremtidsfullmakt, er det du som gir fullmakt som er «fullmaktsgiver». Personen du velger til å ivareta interessene dine, skal omtales som «fullmektig» eller «fremtidsfullmektig», ifølge statsforvalteren.no. Ordningen er i utgangspunktet gratis og du kan selv skrive fremtidsfullmakten. Dersom du velger å få hjelp av en advokat, må du betale advokaten for arbeidet.
For at fremtidsfullmakten skal gjøres gjeldende for økonomiske forhold, krever DNB at den må være stadfestet av Statsforvalteren, slik at banken er trygg på at den er iverksatt, gjennomgått og godkjent.
Hvis du skal selge eller overdra eiendom på vegne av fullmaktsgiver, bør du også søke om stadfesting av fullmakten, ifølge statsforvalteren.no.
Kartverket krever nemlig også at Statsforvalteren har stadfestet fremtidsfullmaktens ikrafttredelse, og det kan være lurt å søke om stadfesting i god tid før salg eller overdragelse. Da unngår du at prosessen stopper opp i påvente av Statsforvalterens saksbehandling.
Statsforvalteren kan stadfeste en fremtidsfullmakt først når den har trådt i kraft, det vil si at fullmaktsgiver må være kommet i en slik tilstand som er beskrevet i vergemålslovens paragraf 78. Først da kan du som fullmektig søke om at Statsforvalteren stadfester en fremtidsfullmakt.
Fremtidsfullmakt er fortsatt et ganske nytt konsept. Den kom først i 2013. På DNBs kundesenter opplever de at det fortsatt er få som kjenner til denne muligheten, men interessen er økende.
– Flere pårørende som vi har vært i kontakt med kan ikke få slik fullmakt, fordi de som skal gi fullmakt, ofte gamle foreldre, ikke lenger er i stand til å gi det, sier kunderådgiver Oda Ulveseth.
I slike tilfeller må de henvise til Statsforvalteren for vergefullmakt og lege for legalfullmakt.
Også de som jobber med dødsbo i banken ser en klar fordel med at pårørende har fått fremtidsfullmakt når mor eller far ikke lenger kan ivareta sine egne interesser. For eksempel hvis mor er på sykehjem, har fått demens og har overtatt boet etter sin avdøde ektefelle.
Pårørende kan som nevnt ikke representere en mor med demens overfor banker eller andre dersom de ikke har fremtidsfullmakt eller er oppnevnt som verge. Banken har derfor måttet avvise flere pårørende som forsøker å hjelpe når fremtidsfullmakt ikke foreligger.
– Pårørende må i slike tilfeller opprette verge for mor via Statsforvalteren, og den prosessen opplever mange som tung og tidkrevende, erfarer fagansvarlig i DNB, Bente Bøe.
For å lære mer om fremtidsfullmakt, se denne videoen som ble vist på DNBs seniordag. Dette er et arrangement som nylig ble avholdt for ansatte i bedrifter som har pensjonsordningen sin i DNB: