Derfor er 1 av 3 netthandlere redd for å bli lurt

Hele 7 av 10 i aldersgruppen 18 til 33 år handler gaver på nettet, mens bare 2 av 10 av de som er 67 eller eldre, gjør det. 

Og av alle som handler på nettet, er 1 av 3 redde for å bli svindlet.

Dette fremkommer av en undersøkelse som Ipsos gjennomførte for DNB i fjor høst.

Relatert artikkel: Kjøp eller selg brukt – men pass deg for svindlere

Følg med på betalingene dine!

Noen blir lurt når det er hektisk handel og kamp om gode tilbud, og da spesielt før jul. 

Fagansvarlig for kort- og bankreklamasjoner i DNB, Vegar Johansen, sier at banken derfor følger godt med på useriøse aktører på nettet og iverksetter tiltak når det er grunn til det.

– Men det hjelper deg ikke hvis du likevel blir lurt. Jeg vil derfor oppfordre alle til jevnlig å følge med på kortbetalingene sine, spesielt etter å ha handlet på nettet. Da vil du oppdage hvis noe er feil, slik at du fort kan reklamere til banken. 

DNBs generelle råd om hvordan du kan beskytte deg mot svindel

Se opp for svindel på SMS eller e-post fra «Posten»

Han gjør oppmerksom på at banken har fått mange reklamasjoner fra kunder som er blitt lurt til å klikke seg inn på en lenke i en SMS eller e-post som ser ut til å være fra for eksempel Posten eller DHL.

Det er den ikke.

– Posten eller tilsvarende selskaper vil aldri be om utestående gebyr via sms eller e-post, sier han.

Johansen forteller at de fleste av disse kundene ventet på en vare de hadde bestilt. Derfor lot de seg lure til å betale en liten sum for manglende porto og godkjenne betalingen med BankID. Etterpå viste det seg at de var belastet for et større beløp.

– Får du en slik melding er det altså svindel, så ikke klikk på lenken eller godkjenn! Er du usikker, ta kontakt med postselskapet for å høre, råder han.

Useriøse tilbud

Johansen minner også om at tilbud som ser for gode ut til å være sanne, gjerne er nettopp det.

– Hvis du kommer over usedvanlig gode tilbud, sjekk nøye hvis nettstedet er ukjent, råder han.

Slik unngår du å bli lurt:

• Er tilbudet for godt til å være sant, så er det gjerne nettopp det. Derfor, skygg unna!
• Sjekk opp nettbutikken. Ta et googlesøk, og sjekk om dette kan være en falsk nettbutikk.
• Bruk helst kjente nettbutikker eller butikker du har god erfaring med.
• Sjekke om nettbutikken har kontaktinformasjon lett tilgjengelig. Hvis du finner kun et kontaktskjema og ingen adresse, e-post eller telefonnummer, så er det sannsynligvis svindel
• Bruk helst kredittkort

– I en hektisk hverdag er det lett å la seg rive med og håpe det beste. Gjør ikke det. Hvis et tilbud er for godt til å være sant og nettbutikken ukjent, skygg unna. råder Johansen.

Han ber deg alltid ta godt vare på dokumentasjon og bekreftelser på kjøpet fra nettbutikken.

– Det kan du få bruk for hvis du mot formodning kommer i den situasjonen at du må reklamere. Da vil dokumentasjonen være gull verdt. Det vil også være et krav ved en eventuell reklamasjon i DNBs nettbank. Relevant dokumentasjon må lastes opp ved innsending av sak.

Når det gjelder reklamasjon til banken på manglende levering, understreker han at det er viktig å ikke være for rask. 

– Forhold deg til avtalt leveringsdato, og purr på selger før du reklamerer.

Fordelen med å bruke kredittkort

Det kan være lurt å bruke kredittkort blant annet fordi du i noen tilfeller vil kunne kreve penger tilbake fra kredittyter. Det er Finansavtaleloven paragraf 2–7 (Lov om finansavtaler (finansavtaleloven) – II. Tilbakebetaling av kredittbeløp mv. – Lovdata) som regulerer rettighetene dine til å kreve pengene tilbake fra kredittyter. For at du skal kunne rette et krav til kredittyter etter denne bestemmelsen, må følgende forutsetninger være innfridd:

• Du må ha handlet på kreditt
• Du må ha handlet hos en næringsdrivende
• Det må være en feil eller mangel ved varen eller tjenesten du har kjøpt
• Du må ha forsøkt å løse saken hos selger

Hva gjør du hvis du blir lurt?

Hva skal du gjøre hvis du ikke får varen du har kjøpt, eller hvis du i etterkant av kjøpet får ukjente belastninger fra nettbutikken?

– Oppdager du ukjente transaksjoner bør du først av alt sperre kortet ditt og deretter sende en reklamasjon til banken. All reklamasjon må skje innen rimelig tid, gjør Johansen oppmerksom på.

– Hvis du ikke har fått det du har kjøpt, er det gode muligheter for å få tilbake pengene. Du må imidlertid først prøve å løse saken selv med nettbutikken du handlet i. Får du ukjente transaksjoner, så holder det at du sender reklamasjon til banken og sperrer kortet.

Johansen sier at du ved innsending av reklamasjon vil få spørsmål som er relevante ut fra situasjonen som har oppstått. 

– Som nevnt vil det også være ulike krav til hva du selv må ha gjort for å løse saken før du kan reklamere til banken, presiserer han.

Kan du få pengene tilbake også hvis varen viser seg å være falsk?

– Ja, det er det gode muligheter for, men du må selv foreta deg en del før vi kan sende saken til Visa og MasterCard for viderebehandling. Blant annet må du innhente en ekspertuttalelse på at varen er falsk, avslutter Johansen.

Reklamasjonene til DNB på netthandel, dreier seg oftest om at:

• Kunden ikke har mottatt varen
• Varen viser seg å være falsk
• Kunden får ukjente belastninger i etterkant av kjøpet

Har du noe du ønsker å klage eller reklamere på? Les mer om hvordan du kan gå fram her