Redningsselskapets Trygg i vann-kurs:
"Sjokkerende kaldt – men gøy også"
Syvendeklassingene Gudfinna, Vlada og Emil fikk prøve hvordan det er å gå gjennom isen.
Det skjedde mellom Kalvøya og Sandvika i Bærum hvor fjorden fryser til is. Heldigvis var elevene iført våtdrakter og flytevester og under oppsyn av instruktører fra Redningsselskapet (RS).
Blommenholm er en av mange skoler som lar elevene delta på «Trygg i vann», et kurs som redningsselskapet tilbyr skoler over hele landet. Der fikk Emil, Guddfinna og Vanja sammen med resten av klassen teste ut:
- hvordan kroppen reagerer i iskaldt vann
- hvor vanskelig det kan være å komme seg opp fra vannet
Redningsselskapet fikk i fjor tildelt 12,7 millioner kroner til Trygg i vann-prosjektet fra Sparebankstiftelsen DNB. Sjekk her om du også kan søke pengestøtte til ditt prosjekt.
Viktig informasjon
Før barna skulle ut på isen og i vannet fikk de en «skoletime» med instruktørene fra redningsselskapet om hvordan kroppen reagerer i kaldt vann, hvor viktig det er å ha ispigger og riktig utstyr, hva som er forskjellen på redningsvest og flytevest og hvordan iføre seg våtdrakt på riktig måte.
De fikk også vite dette:
- Du vil hyperventilere når vannet er kaldt
- Musklene vil etter hvert stivne
- Du bør legge deg på ryggen og flyte
– Vær også klar over at isen aldri er trygg. Det gjelder uansett om meldingene sier noe annet. Men dere skal være trygge på isen. Det innebærer at dere aldri må gå ut på isen alene og alltid ha med ispigger og varme klær, presiserte instruktør Erik Knudsen, som også er leder for Redningsselskapets region Sør-Øst.
Guttene fikk på seg våtdrakter og flytevester i en fei, mens jentene brukte litt lengre tid. Emil og Emilio var blant de første som var klare.
Har du badet i kaldt vann før, Emil?
– Ja, på hytta på fjellet i Valdres. Der har jeg badet i en elv hvor det var 5 grader i vannet.
Du da, Emilio?
– Ikke i så kaldt vann som her, men jeg har badet om høsten. Jeg falt også i vannet en gang. Det var om sommeren da jeg var 8 år. Pappa hoppet uti og reddet meg.
Hvordan reagerte du etter det?
– Jeg var redd for å bade i lang tid etterpå.
Plask og høye skrik
Så hørtes plask og høye skrik. Elevene fra Blommenholm skole var noen skikkelige tøffinger. Godt veiledet av instruktørene gikk så godt som alle ut på tynn is og havnet i sjøen.
Dette øvde de på:
- Etter 2 minutter – når vannet inne i våtdrakten hadde fått en behagelig temperatur – legge seg på ryggen i stjerneformasjon og holde hender
- Snu seg rundt og ligge på magen
- Komme seg opp av vannet ved hjelp av ispigger.
- Ta imot livbøye og bli dradd i land
- Kaste livbøye til person i vannet (det viste seg å være vanskeligere enn antatt)
Etterpå, da barna kalde og våte strømmet til garderobene for å skifte, klarte vi å huke tak i Emil, Gudfinna og Vlada igjen.
Hvordan var det og hva lærte dere i dag?
Emil: – Det var kaldt med det samme, men gøy. Ellers lærte jeg at det er vanskelig å komme seg opp igjen på isen fordi den er tynn og gir etter. Hvis jeg ser en person i vannet skal jeg først rope og sjekke om personen er bevisst, og i så fall rekke ut noe, eller kaste ut en livbøye hvis mulig, og ringe 113.
Vlada: – Da jeg falt gjennom isen, ble det plutselig iskaldt. Jeg lærte at det er avgjørende å holde roen i kritiske situasjoner. Å ikke få panikk og å hjelpe andre er viktig. Jeg har lyst til å gjøre dette igjen – det var faktisk ganske gøy!
Gudfinna: – Med det samme var det så kaldt at jeg nesten ikke klarte å tenke. Jeg lærte hvordan jeg takler kaldt vann og hvordan jeg kan få meg selv eller andre opp av vannet.
Trygg i vann – hva og hvorfor?
Dette er en videreføring av Redningsselskapets opplæringsprogram, som tilbys til skoler over hele landet.
Trygg i vann er et kurs i utendørs selvberging og livredning i vann. Kurset er koblet opp mot kompetansekravene «deler av barnas svømme- og livredningsundervisning skal foregå ute». Redningsselskapet stiller med instruktører og utstyr og tilbyr undervisning ute året rundt.
Målet er at Redningsselskapet gjennom kunnskap og aktivitet skal bidra til at færre drukner. Dette er også i tråd med visjonen deres, «Ingen skal drukne».
Flere mobile utstyrsbaser og instruktører: Redningsselskapet fikk i fjor tildelt vel 12,7 millioner kroner fra Sparebankstiftelsen DNB til innkjøp av 11 nye mobile utstyrsbaser og kursing av flere instruktører til utendørs livredning. Dette vil gjøre Trygg i vann til et nasjonalt konsept som når alle ungdomsskoler i landet.
Drukning i Norge: Omtrent 90 mennesker drukner i Norge hvert år. De mest utsatte er voksne menn som ofte ikke bruker redningsvester og overvurderer sine egne ferdigheter.
