- Det lønner seg å være medlem!

«RIIIIIIING!»

- Driver mot Hovedøya, ok. Elektrisk båt, ja.

- Dere, vi har en båt som driver mot Hovedøya. Skal vi ta den med en gang?

- Hva kan vi gjøre for ham?

- Slepe han til Aker Brygge.

- Skal vi spise først?

- Så lenge han ligger og driver, må vi hjelpe ham nå.

- Ring og hør om ham har drivanker.

- Har du noe dregg om bord? Den fester ikke? Ok, da kommer vi. Du ligger ved Gressholmen?

- Kan du pakke inn maten vår, vi må løpe. Vi henter den etterpå.

Dugnad på sjøen

DNB Nyheter er med tre frivillige fra Redningsselskapet som skal få i seg noe mat før en ti timers økt i Oslofjorden på en, trodde vi, stille onsdag. En onsdag i juli da det virker som halve Oslo har dratt ut av byen, korona- og "hjemmekontorleie" som mange av oss er. 

Disse tre frivillige er på ett av sine to månedlige titimers oppdrag.

De tre er båtfører Truls Grande, bestmann Johan Malm og matros Chahine El Kalaany. Rangen er også i den rekkefølgen. Når de ikke er frivillige, jobber de henholdsvis som IT-konsulent, økonom og Senior Marine Evacuation System-tekniker. 

Det haster litt

Akkurat nå sitter de på Revierhavnen Kro Hovedøya, hvor gutta ofte starter økta med et måltid, gjerne burger, før de skal gjøre det Redningsselskapet har gjort i mer enn 130 år: Hjelpe mennesker med små og store problemer på sjøen.

Siden oppstarten har RS sine redningsmenn og -kvinner reddet over 6.400 mennesker fra å dø på sjøen, og 600 000 barn, kvinner og menn har fått en eller annen for assistanse med problemer de måtte ha i det våte element.

Denne gangen er det elbåt som har gått tom for strøm og som driver mot en av Oslos øyer. Det haster litt å komme fram. 

Over tusen hester

DNB Nyheter og de tre frivillige slipper sine halvspiste burgere og går om bord på Einar Staff Sr, en utstyrstung skøyte fra 2016 som har assistert over 1700 fartøy og hjulpet mer enn 4500 personer. Den drives fram av et vannjetaggregat som suger vann inn under båten, akselererer dette og pumper det ut akterut. Akkurat som vannscooteren de har bak på dekk. To heftige motorer på rundt 500 hester hver hjelper til. Skøyta er bygget av Hydrolift i Fredrikstad og er god for 46 knop

Med sånne krefter kommer redningsskøyta kjapt fram til den havarerte elbåten.

To hyggelige nordlendinger trenger hjelp

Det viser seg å være to hyggelige nordlendinger, far og sønn, som ikke har mer strøm på elbåten de har leid på Aker Brygge, selv om det sto at de skulle ha over 60 prosent igjen. Bestmann Johan snakker med paret mens matros Chahine jobber med å feste båten så de kan slepe den tilbake.

Om bord blir det umiddelbart snakk om de er medlemmer eller ikke. Faren sier han er medlem, og vi ser også at sønnen har på seg redningsvest fra Redningsselskapet. Er de medlemmer så er det ingen kostnader utover medlemskapet så sant oppdraget løses på tre timer eller mindre. 

Og det gjør det her. 

Tjener det raskt inn

- Hadde han ikke vært medlem, hadde totalen for denne assistansen lett kommet opp i 9000 kroner, sier båtfører Truls mens de sleper elbåten mot Aker Brygge, som i dag er fulle av skuelystne, norske turister.

- Så det skal bare én assistanse til før du tjener inn medlemskapet.

Flere båter vinker til oss på veien. Det er ingen tvil om at en skøyte fra Redningsselskapet er et godt likt syn på sjøen.  

Hva betyr det å være totalmedlem, Truls?

– De siste årene har det også kommet medlemskap for folk med mindre båter, kajakk eller brett. Dette er litt billigere medlemskap, som har noen begrensinger. Felles for dem alle er at man kan få hjelp fra redningsskøytene om man trenger det, sier Grande.

Dundre opp på et skjær midt på natta

Og det inkluderer også RS sin 24-timer service?

- Alt som handler om nød, tar staten seg av. Men hvis du har kjørt en tur og motoren din havarer, så er du jo ikke i direkte nød når været er fint og det er vindstille her innerst i Oslofjorden. Da kommer medlemskapet inn, sier Truls. 

Men hvis du dundrer opp på et skjær midt på natta blir det fort en redningsaksjon.

- Da kommer hovedredningssentralen inn i bildet. Men man kan jo gå på skjær her inne i Oslofjorden uten at det er så dramatisk, og da kommer jo medlemskapet inn i bildet. Det kommer helt an på situasjonen og hvor kritisk den er. Hvor fort har du gått på skjæret, er noen skadet, og så videre. 

Tidenes båtsommer?

Reiserestriksjoner i både 2020 og 2021 førte til at mange nordmenn skaffet seg båt. Denne trenden ser ut til å fortsette også etter pandemien.

- Vi gruer oss ikke. Innerst i Oslofjorden har vi masse å gjøre fra sesongen begynner til rundt St. Hans. Da reiser mange sørover og da får de masse å gjøre der nede. Så kommer de tilbake mot slutten av sesongen, og da får vi mye å gjøre. 

"Ikke hyggelige oppdrag"

Når Johan Malm sier de vil ha mye å gjøre, sikter han til å hjelpe folk. «Hyggelige oppdrag», som de sier. «Ikke hyggelige oppdrag» er noe helt annet: Drukningsulykker.

Hva er den mest typiske tabben du ser folk som har lite erfaring med båt gjøre, Johan?

- Ja, det er jo mange ute på sjøen nå som ikke har så mye erfaring. Vi hadde nylig en som ringte og sa at han hadde gått på grunn på Storgrunnen. Vi hadde aldri hørt om det stedet og ble ganske nysgjerrige. Vi fant stedet og det visste seg å være 20 meter dypt. Han var på sin andre tur i den nye båten sin. 

Det viste seg at den uheldige personen ikke hadde gått på Storgrunnen, men hadde gått på grunn nærmere Snarøya og så drevet ut.

- Alle kan gå på grunn, sier bestmann Malm. 

Du bør kunne feilsøke motoren din

- Jeg tenker at de som har kjøpt seg båt først og fremst bør gjøre seg kjent med båten sin. Og at man gjør seg kjent i området man skal fare i. Og så bør man vite hvordan man enkelt kan feilsøke hvis ikke båten starter. Her er det mange som slurver, sier båtfører Grande. 

Gjengangerne og de typiske feilene 

Hva er gjengangeren som dere opplever ofte når dere er ute på oppdrag?

- Det som er en typisk tabbe, er at båten ikke starter fordi girhendelen står i gir. Den opplever vi ofte. De prøver all verdens ting, men sjekker ikke at giret faktisk står i fri, sier Grande. 

Og hva skal båtførere gjøre for å unngå drukningsulykker?

- Løfte blikket. Det kommer vi til å gjenta denne sommeren. Det er vårt slagord i år. Når du har fått deg ny båt og skal seile fra A til B, er det viktig at du ikke bare ser ned på den fine, store kartleseren. Du må se ut også. Så du ikke kjører på en kajakk eller at kartleseren henger litt etter og du faktisk ikke er der du tror du er, sier Truls. 

Han sier at det det blir mange nye båter med fancy utstyr som går fort på sjøen i sommer.

- Det er fint med teknisk hjelp, men man må se ut også.  

Hva er assistanse i uthavn?

Redningsselskapet har noe som heter "assistanse i uthavn". Det er det kanskje ikke alle nybegynnere som vet hva er. 

- Det er det som ikke er din egen havn. Eller for eksempel Oscarsborg, Lindøya, alt som er en øy. Dit du ofte ikke kommer med bil. Det er vel ingen helt nøyaktig definisjon på det. Alle havner unntatt din egen, sier Truls. 

Dere tilbyr en rekke kurs, er det noen du vil trekke fram som spesielt viktige for nybegynneren, Truls?

- Ta roret, jenter er rettet mot damer. Det har som regel vært mannfolkene som har styrt skuta, men det kan jo oppstå situasjoner der mannen ikke er skikket til å føre båten. Kursene er fulltegnet hvert år. Da lærer de å legge båt til og fra kai, sjøvett, sikkerhet, alt sammen. Det går som regel over en helg.

Dette bør du kunne – og ha ombord

Redningsselskapet anbefaler også alle å ta båtlappen, selv om det kun er nødvendig for de som er født i 1980 eller senere. Man er jo ikke nødvendigvis en god båtfører fordi om man er født i 1979, som de sier.

Hvis du vil anbefale å ha et produkt om bord som ikke er en redningsvest, hva vil det være?

Truls: - Da ville jeg gått for en start booster som kan hjelpe deg å få start når du har problemer.

Johan: - Jeg ville gått for to redningsvester.