Nå blir det mer attraktivt for shippingbransjen å iverksette grønn omstilling som skaper endringer for klimaet.
DNB har sammen med blant andre KLP, Danske Bank, Swedbank, DNV og Klima- og miljødepartementet samarbeidet om en finansieringsløsning som innebærer at rederier som forplikter seg til utslippskutt får lavere lånerenter.
- Målet er at shippingindustrien skal omstilles til nullutslipp innen 2050, sier Marthe Lamp Sandvik og Knut Ola Skotvedt, som sammen med Magnus Piene har bidratt i prosjektet på vegne av DNB.
Rederiene kan få rabatt ved måloppnåelse
- Rederiene kan få en rabatt ved måloppnåelse, mens renten kan øke tilsvarende hvis mål ikke nås, sier han. Gjeldene markedspraksis for rabatt og påslag er på fem punkter (0,05 prosentpoeng) på lånerenten, men vi tror at dette vil kunne utvikle seg mer over tid, sier Skotvedt.
Ulike finansaktører har lenge tilbudt gunstig finansiering i form av bærekraftslinkede lån og obligasjoner til shippingselskaper.
- Problemet er at det ikke finnes standardkriterier for slike lån. Dermed er det vanskelig å måle faktisk reduksjon av klimagassutslipp eller oppnåelse av andre bærekraftsmål, sier Sandvik.
Omstillingslån gis prosjekter som er direkte knyttet til mål som er i tråd med Parisavtalen
Nå vil bankene lage en standardisering for omstillingsfinansiering innenfor shipping.
- Omstillingslån innfor det nye rammeverket skal derfor kun gis til prosjekter som er direkte knyttet til mål som er i tråd med Parisavtalen, og långiver skal offentlig rapportere på aggregert utlånsvolum og utslippsreduksjonene lånene gir.
De to poengterer at dette er et viktig skifte for både långiver og låntaker, og vil kunne skape mer transparens i markedet.
Vi skal bistå våre kunder og legge til rette for utslippsreduksjoner
Rammeverket inkluderer også to forskjellige kategorier av selskaper, både de som kalles omstillingsledere og de som kalles omstillingsakseleratorer.
Kategoriseringen er viktig for å inkludere flest mulig
- Rammeverket dekker altså både de som har relativ lav karbonintensitet i dag, samt de som må gjøre litt mer arbeid for å få ned sine utslipp. Denne kategoriseringen er viktig for å inkludere flest mulig, og dermed ha mest mulig klimaeffekt, sier Sandvik.
Anbefalingene vil først og fremst legge føringer for finansinstitusjonene som låner ut penger, men det stilles noen krav til rederiene også for å kvalifisere for denne type lån.
- Rederiene må blant annet sette mål for utslippsreduksjoner for hele flåten. De kan selv finne den mest kostnadseffektive veien for å nå disse, som å forbedre energieffektiviteten i eksisterende skip, eller allerede nå begynne å investere i nullutslippsløsninger, sier Sandvik.
Rederiene må blant annet sette mål for utslippsreduksjoner for hele flåten
- Målene som settes defineres etter en referansebane som måler omstilling til nullutslipp i 2050. I tillegg må rederier begynne arbeidet med å innrette seg etter deler av kravene, innenfor -delen av EU-taksonomien, sier hun.
DNB lanserte i fjor bankens bærekraftsstrategi. I kampen mot klimaendringene skal DNB kutte egne utslipp, finansiere og tilrettelegge for bærekraftige aktiviteter for 1500 milliarder fram mot 2030 og være en pådriver for omstilling til et mer bærekraftig samfunn.
- Vi skal bistå våre kunder og legge til rette for utslippsreduksjoner. Vi har store ambisjoner innen fornybar energi og grønne næringer, men vi vil også støtte overgangen for bransjer hvor det per i dag ikke er mulig med nullutslipp, avslutter Skotvedt.