Pass på! Det har aldri vært enklere å bedra deg

Lesetid 9 min lesetid

Publisert 17. jul 2019

Artikkelen er flere år gammel

– I dagens digitale verden er du kanskje alltid online, og bedragere fra hele verden kan når som helst kontakte deg på prikkfritt norsk, gjør Fjeldvær oppmerksom på. Han presiserer at dagens bedragere er så organiserte og profesjonelle at alle kan gå «fem på».

Fjeldvær viser til Økokrims trusselvurdering for 2018, som inneholder to nye konklusjoner:

Digitaliseringen og globaliseringen har gjort det enklere å gjennomføre massebedragerier
Samarbeid med finansinstitusjonene er nøkkelen til å få stanset bedragerne og bedrageriene

Et samfunnsansvar

Fjeldvær og hans gjeng i Financial Cyber Crime Center i DNB har allerede et nært samarbeid med andre nordiske banker og flere enheter i politiet.

– Som finansinstitusjon sitter vi tett på kundene og eier infrastrukturen. Det betyr at vi er nærmest til både å kunne oppdage og stoppe transaksjoner som kunder er blitt lurt eller lokket til å gjennomføre. Derfor samarbeider vi tett med andre aktører. Å hindre slike transaksjoner og stoppe bedragerne ser vi på som et samfunnsansvar, sier han.

Svindel erstattes, men ikke beløp du selv overfører og godkjenner

Banken jobber skadeforebyggende og overvåker mistenkelig atferd og transaksjoner. Kunder som blir uskyldig utsatt for svindel eller bedragerier, er også godt beskyttet av norsk lov og vil bli holdt økonomisk skadesløse.

Hvis du lar deg overtale til å overføre penger og selv godkjenner transaksjonene, er det sannsynlig at du selv er ansvarlig for det. Banken vil imidlertid gjøre det den kan for å stoppe transaksjonen før den forlater banken – eller hos mottakerbanken hvis den fortsatt ikke har gått ut derfra. Det forutsetter at du melder fra til banken så fort du fatter mistanke, eller at banken selv oppdager det.

Har du mistanke om at du eller noen andre er blitt lurt, bør du derfor melde fra til banken og politiet så fort som mulig. Det bør du gjøre både for å bidra til å få stoppet bedragerne og for at det skal være mulig å få stoppet transaksjonen.

Det som er nytt er at de nå lokker med investeringer i kryptovalutaer eller i annet som folk flest ikke har så mye greie på, for eksempel gull, edle metaller eller valuta

Fjeldvær lister her opp noen bedragerimetoder som stadig flere blir utsatt for. Disse metodene bør du være obs på slik at du ikke går «fem på»:

Kjærlighetsbedrageri:

En mann eller kvinne – som egentlig ikke finnes – blir venn med deg på nettet og dere utvikler et tillits- eller kjæresteforhold før vedkommende kommer i knipe og får deg til å overføre penger gjentatte ganger. «Mannen» eller «kvinnen» sin e-postkonto kan gjerne være styrt av flere personer som sitter og sender deg e-poster for å bygge opp tillit over tid.

Ikke la deg friste til å bli muldyr:

Kjærlighetsbedragere benytter ofte nordmenn til hvitvasking. Det vil si at de for å få pengene ut av landet bruker såkalte muldyr (mellommenn). Disse rekrutteres ofte via Facebook og tilbys lettjente penger for å ta imot pengene fra ofrene for så å sende dem videre til en konto i utlandet, det vil si til bedragerne. Vi har den siste tiden også sett en økning av at ofre for kjærlighetsbedragerier blir lurt til å være muldyr.

Når penger er lettjente er det ofte en grunn til det

– Dette må du ikke la deg overtale eller lure til å gjøre. Hvis du lar bedragere sende penger via din konto, er det hvitvasking, og hvitvasking er straffbart. Når penger er lettjente er det ofte en grunn til det. Ingen med ærlige hensikter vil betale deg flere tusen kroner for å overføre penger, for det gjør bankene nærmest gratis, poengterer Fjeldvær.

Investeringsbedrageri:

Kriminelle har lenge prøvd å lokke folk til å investere i boligprosjekter eller firmaer som ikke eksisterer. Det som er nytt er at de nå lokker med investeringer i kryptovalutaer eller i annet som folk flest ikke har så mye greie på, for eksempel gull, edle metaller eller valuta. De oppretter nettsider som ser profesjonelle ut, men som egentlig er et skalkeskjul. Hensikten er at du ikke skal få noe utbytte selv om det tilsynelatende vil se slik ut.

Den siste tiden har vi sett en økning av at kunder som tidligere er blitt ofre i investeringsbedragerier, etter en tid blir ringt opp av en «advokat» eller en «myndighet» hvor de tilbys å være en del av et massesøksmål mot den falske siden. De blir da lurt igjen, for å delta i søksmålet koster selvsagt penger.

Svar aldri på en slik e-post

IKKE FRA SKATTEETATEN: Slett e-poster der du får beskjed om å klikke på lenker for å få utbetalt skatteoppgjøret, eller se opplysninger fra oss, sier Skatteetaten. Foto: skjermdump / NTB scanpix

Initial Coin Offerings (ICO)

Det finnes også en del nye former for ICO. Her er det viktig å være sikker på hva du eventuelt investerer i, og at du setter deg godt inn i hvordan ICO fungerer. Det er antatt at flere av disse nye ICO-ene er opprettet kun som bedrageri. Hvis du ikke har god kunnskap om ICO kan det være lurt å finne en annen investeringsform – hvis du har penger du ønsker å investere.

Phishing via SMS eller e-post:

Phishing kalles det når du får en SMS eller e-post hvor du blir bedt om å gi sensitive opplysninger. Svar aldri på en slik SMS eller e-post! Hensikten er å misbruke opplysningene. Ingen banker eller seriøse aktører vil spørre om slike ting som BankID, kortinformasjon eller fødselsnummer i en vanlig e-post. Ofte blir du bedt om å klikke på en lenke. Ikke gjør det!

Mens du taster inn BankID en gang til, prøver de kriminelle å få tilgang til nettbanken din

Trojaner:

Dette er en mer teknisk form for phishing, der kriminelle prøver å få tilgang til nettbanken din. Noen har nylig vært utsatt for en trojaner som oppfører seg slik: Du blir oppfordret til å klikke på en lenke eller å taste «dnb» i nettleseren. Du kommer da til en falsk nettside med venteklokke som ber om BankID en gang til. Mens du taster inn BankID en gang til, prøver de kriminelle å få tilgang til nettbanken din.