NorwAI skal smi data til verdier

Innovasjonstakten skal økes for norsk industri når Norge satser store beløp på kunstig intelligens. 

Senteret skal bli en vekstmotor der de mest ambisiøse samles for næringsrettet forskning og innovasjon under NTNUs og SINTEFs ledelse. Kickoff er torsdag denne uka i Trondheim. 

Banebrytende 

- Formålet med senteret er å utvikle banebrytende teorier, metoder og teknologi for effektiv og ansvarlig utnyttelse av datadrevet kunstig intelligens i innovative, industrielle løsninger, sier professor Jon Atle Gulla ved Institutt for datateknologi og informatikk på NTNU, leder for det nye senteret NorwAI (Norwegian Research Center for AI Innovation). 

Deres mest krevende problemstillinger skal i fokus

Kunstig intelligens har kraft i seg til å skape fundamentale endringer i den digitale transformasjonen Norge står overfor. Fra data skal verdier smies.  Forskerne og studentene skal arbeide tett sammen med de industrielle oppdragsgiverne. Selskapene bestemmer mål og oppgaver i senteret.  Deres mest krevende problemstillinger skal i fokus. NorwAI består av både tunge, norske industrilokomotiver og yngre, digitalt fødte bedrifter.

- Tett samarbeid mellom fremtredende forskningsmiljøer, industri og offentlige forvaltningsorganer har vist seg å være en effektiv modell for innovasjon, sier Sven Størmer Thaulow, EVP og data- og teknologidirektør i Schibsted, også nylig utnevnt til styreleder for det nyetablerte forskningssenteret NorwAI.

- Gjennom NorwAI får våre ingeniørteam muligheten til å jobbe tett med ledende forskning innenfor kunstig intelligens. Innovasjon er en del av Schibsteds DNA, og vi ønsker å bidra med utvikling av teknologi og kunstig intelligens nasjonalt, samt at vi får spennende innsikt som kan brukes i vårt arbeid med å utvikle nye fremtidsrettede teknologier og tjenester, tilføyer Thaulow.

Sju viktige kjerneområder 

NorwAI finansieres av Norges forskningsråd og partnerne sammen. Nesten 300 millioner skal benyttes til forskning, undervisning og innovasjonsutvikling. NorwAI pågår i åtte år. SINTEF Digital har et hovedansvar for innovasjonsdelen i prosjektet:

- Dette er jo et senter for forskningsdrevet innovasjon, og da ligger det jo i navnet at det ikke skal romme bare forskning – men også innovasjon, sier sjefforsker Arne Jørgen Berre ved SINTEF – som er innovasjonsansvarlig i NorwAI.

Han forteller at det under opprettelsen av NorwAI ble definert særlig sju viktige innovasjonsområder.

- Og da er det spesielt to av disse vi ser vil være av særlig verdi for våre industrielle samarbeidspartnere – nemlig arbeid med personalisering og intelligente digitale tvillinger, sier Berre.

Digitale tvillinger

Mens aktører som Schibsted, NRK, Telenor, DNB, SMN1 og Retriever kanskje vil være mest interessert i fremtidens muligheter for å skape bedre personalisert innhold og tjenester, vil andre aktører som DNV-GL, Kongsberg Digital, Cognite og Trønderenergi kunne ha stor nytte av mulighetene som åpner seg med intelligente digitale tvillinger, forteller Berre:

- Ved å benytte kunstig intelligens til å tilføre et intelligent lag over en digital tvilling, kan man hele tiden simulere alternativer og se i hvilken retning ting er på vei – og deretter resonnere over prediksjoner. Ser systemet at utviklingen av en sensorverdi går i feil retning, kan det ta en aksjon og utføre alternative operasjoner eller stenge ned, samt varsle mennesker. Dette vil også kunne skje i sann tid, ikke ulikt de autonome systemene i selvkjørende biler.

Digital Norway har en spesiell rolle med å overføre NorwAIs nye kunnskaper til bredere grupper i Industri-Norge. NorwAI vil også jobbe tett sammen med NTNUs Norwegian Open AI Lab (NAIL). Samarbeide på tvers er et nøkkelord.

- Bruk av kunstig intelligens krever reelle data i virkelig store mengder. Når vi har et samarbeid på tvers av bransjer og sektorer som vi nå ser i NorwAI, kan de forskjellige aktørene samtidig få tilgang til massive datasett som ikke bare vil bidra til forskningen, men også hjelpe industrien til å bygge nye verktøy og forretningsmodeller, sier Jon Atle Gulla. 

Kjerneområde for omstilling

Et senter for forskningsdrevet innovasjon henger meget høyt, utlyses bare hvert femte år og nåløyet bestemmes av internasjonale fageksperter, paneler for vurdering av innovasjon og verdiskaping, og en egen relevansvurdering utført av Forskningsrådet. AI (kunstig intelligens) som disruptiv kraft blir et kjerneområde for et Norge i digital omstilling. Et nasjonalt senter for AI har betydning for de fleste andre teknologier.

- Kunstig intelligens er en veldig spesiell teknologi på den måten: Den er generisk, og du kan bruke den til nær hva som helst. Men vi ser gang på gang at dersom du klarer å skape et godt produkt i én bransje, er det gjerne direkte anvendbart også i andre bransjer, sier Gulla. 

Tillit og åpenhet

- Hos mange AI-løsninger i dag får du bare et svar ut, mens det mangler legitimering for hvordan maskinen kom fram til svaret – fordi du ikke forstår eller får innblikk i grunnlaget for avgjørelsen. For å ta i bruk kunstig intelligens bredt i samfunnet, må den derfor kunne forklares, sier Jon Atle Gulla. 

Dette henger tett sammen med personvernet. AI vil derfor la etikk være en førende rettesnor og leve opp til den europeiske visjonen om en åpen, bærekraftig og tillitsskapende teknologi når maskiner får så stor betydning for samfunnet.