Kaster du plast riktig?
Det kan virke som «halve verden» er opptatt av de enorme utfordringene plast og plastavfall har på jordkloden om dagen. Mange har lyst å gjøre noe med all plastavfallet man finner i naturen eller andre steder hvor det ikke hører hjemme. Men hvor flinke er vi egentlig på hjemmebane eller jobb?
Etter en intern kampanje i DNB for å få ansatte til kaste plast på riktig vis, kom det for dagen at det hersker litt forvirring rundt hva som er lov å kaste av plast og hvor det skal havne? DNB Nyheter tok en prat med Kari-Lill H. Ljøstad, kommunikasjonssjef i Grønt Punkt Norge. Her er DNB medlem, noe som betyr at «bedriften tar ansvar for alle emballasjetyper gjennom retursystemer godkjent av Miljødirektoratet».
Gamle matrester gjør deres jobb uutholdelig og tiltrekker seg skadedyr
Det betyr ikke at vi ikke gjør feil, som, dessverre, mange andre. For det er noen feil som typisk nok går igjen når nordmenn skal kaste plast, forteller Ljøstad.
– Den vanligste feilen som gjøres i plastsorteringen er at emballasje leveres med matrester i. Vi er generelt flinke, men så er det noen som ødelegger for de andre og leverer emballasje full av matrester og griseri i plastinnsamlingen. Den viktigste grunnen til at plasten må være tom for produktrester er at det er en råvare, og har den elendig kvalitet så er den ikke ønsket. Dessuten så øker vekta når emballasjen har produktrester. Dette reduserer miljøregnskapet, men øker prisen på hva det koster å gjenvinne. I tillegg så jobber det jo mennesker i hele kretsløpet, med henting, lasting, lossing og på sorteringsanlegg. Gamle matrester gjør deres jobb uutholdelig og tiltrekker seg skadedyr.
Ljøstad sier at det aller meste av den plastemballasjen vi omgir oss med til daglig kan kildesorteres når den er tom for produkt, som for eksempel pålegg- eller ostepakker. Andre matprodukter krever derimot litt mer jobb.
– Emballasje fra kjøtt, kylling og fisk er det lurt å skylle ut av før man kildesorterer den, slik at det verken stinker hjemme eller når det reiser videre.
Sjekk din kommune før du kaster
Noe som kom frem i DNBs interne kampanje for å få oss til å kaste plast riktig, var at de ansatte opplevde at det var forskjellige regler fra kommune til kommune. Og at dette skapte forvirring når det gjaldt hvordan man skal kaste plast på jobben. Er det ikke likt for alle?
Den gjør ingen skade i plastinnsamlingen, så uansett har du ikke gjort noe galt
– I all hovedsak skal reglene være like fra sted til sted i Norge, men fokus og hva som er største utfordring lokalt kan variere litt.
«Tomme og tørre» utgjør en viktig forskjell
Å få et malingsspann eller white-spritflasker av plast helt tomme og tørre, er kanskje ikke like lett for alle. Derfor har man alltid to alternativer, forteller kommunikasjonssjefen i Grønt Punkt Norge.
Hovedregel er at hvis du tror det er plastemballasje, så sorterer du det som plastemballasje
– Et malingsspann hvor det er igjen maling må leveres inn som farlig avfall på gjenvinningsstasjon. Når man har brukt penselen for å få ut all rennende maling og det er tomt og tørt, kan det leveres i plastinnsamlingen.
Blandingsemballasje, bioplast, komposterbar plast – og hardplast. Hva skal hvor?
Så har man utfordringen med blandingsemballasje, som potegullposer og brødposer. Her er det ikke alltid like lett å trå riktig.
– Blandingsemballasje med flere forskjellige materialer forstår vi kan være forvirrende. Er det papir eller plast, eller kanskje aluminium? Hovedregel er at hvis du tror det er plastemballasje, så sorterer du det som plastemballasje. En pose med både plast og aluminium kan ikke materialgjenvinnes og det er da like greit at du kaster den i restavfallet, men den gjør ingen skade i plastinnsamlingen, så uansett har du ikke gjort noe galt. Flere og flere produsenter merker nå denne emballasjen med «Kastes i restavfallet» for å hjelpe deg som forbruker.
Bioplast sorteres som plastemballasje, mens nedbrytbar og komposterbar plast skal i restavfallet. Hvordan finner vi ut hva som er hva?
«Bioplast» brukes ofte som en samlebetegnelse for plast laget av fornybar råvare. Er den nedbrytbar/komposterbar, er hovedregel over hele landet at den må kastes i restavfallet. Det bør den være merket med. Det er lite plastemballasje laget av nedbrytbar/komposterbar plast. Men emballasje kan også være laget av fornybar råvare, men oppfører seg som all annen plast. Da er plastemballasjen merket med plastsorteringsmerke og skal gå i plastinnsamlingen.
Og til slutt: Hardplast: Skal den kun til gjenvinningsstasjon? Eller finnes det alternativer?
– Det er kun emballasje som skal i returordningen hjemme. Alle plastprodukter, som ofte betegnes som hardplast, skal kastes i restavfallet eller leveres på gjenvinningsstasjon om det er for stort.