– Det er bare snakk om jevn innsats over tid.
Vibeke Fængsrud (39) er mattedama som søkte seg inn på teoretisk matematikk for å lære abstrakt algebra på universitetsnivå, med karakteren én i faget fra videregående.
Hun er studenten som leste matte på fjerdeklassenivå for å lære seg ganging og brøk, samtidig som hun forstod alt foreleseren ved Universitetet i Oslo viste på tavlen.
Det er hun som til slutt startet eget selskap, House of Math, fordi pågangen fra andre som også ville lære seg grunnleggende matematikk, ble så stor.
Nå skriver Fængsrud lærebøker og har undervist mer enn 20.000 personer i matte.
– En mor sendte meg en sms: «I dag skjønte sønnen min algebra for første gang på grunn av bøkene dine. Tusen takk, nå er det god stemning i stua!», smiler privatlæreren.
Hvordan kom hun seg dit hun er i dag?
– Min erfaring er at de som forsøker, får det til. Det er bare snakk om jevn innsats over tid. Matematikk er ferskvare, og trenger kontinuerlig påfyll og arbeid. Det hjelper ikke å gi jernet i én måned, og forvente at alt skal falle på plass, sier Fængsrud.
Det hjelper ikke å gi jernet i én måned, og forvente at alt skal falle på plass
Selv fikk hun gode karakterer i de fleste fag, bortsett fra matematikk. En oppfordring fra bestefaren om å studere «noe hun ville bli god i», var det som til slutt ble det utslagsgivende:
Fængsrud ville bli god i matte.
– Det som skiller matematikk fra andre fag, er at dersom du er så uheldig å være syk den uken dere blir introdusert for brøk – og du ikke får tatt dette igjen, så vil kunnskapshullet forplante seg i alle mattetimer fremover, sier hun.
Nettopp dette er årsaken til at mange danner seg en misoppfatning om at matte er vanskelig, tror Fængsrud.
– Egentlig er det ikke annet enn et lite kunnskapshull. Min erfaring er at dersom du begynner med matte på lavt nok nivå, der hullet oppsto, tetter dette og går videre, så vil du mestre matte. Og det er veldig gøy!
Les også: Disse elevene er norgesmestere i personlig økonomi
Internasjonale undersøkelser, som TIMSS og PISA, viser at norske elever på ungdomstrinnet gjør det middels godt i matematikk og naturfag, sammenlignet med skoler i andre land. Det er særlig algebra norske elever sliter med.
Fængsrud mener mange nordmenn har en misoppfatning om at det er «greit» ikke å mestre matte, fordi vi tror det er så vanskelig. Hun etterlyser en holdningsendring.
Vi må ikke tenke at de som mestrer faget, gjør det fordi de har talent
– Dette er en uting. I stedet må vi tro på verdien av innsats og ikke tenke at de som mestrer faget, gjør det fordi de har talent. De som er dyktige, har blitt det som et resultat av innsats over tid, mener hun.
For å kunne bidra til at enda flere norske elever får mulighet til å tette kunnskapshull, har mattelæreren engasjert seg i prosjektet #ViTarAnsvar.
Prosjektet er et samarbeid med næringslivet, der bedrifter sponser leksehjelp i matematikk til skoler som trenger det.
Skolene, som er blitt valgt ut på bakgrunn av sosioøkonomisk nivå og faglige nivå i matematikk – basert på resultatet i nasjonale prøver, får motivasjonsforedrag og et skolesett med «Bli god i matte»-bøker, som tilfaller skolebiblioteket.
Elever som melder sin interesse, vil i tillegg få et tilpasset opplegg ut fra sitt personlige nivå i faget.
Fængsrud forteller at responsen har vært så stor at hun har måttet finne flere sponsorer til prosjektet fordi mange flere lærere trengs på hver skole. Hun er opptatt av at alle elever skal få muligheten til å tilegne seg kunnskap – uavhengig av bakgrunn.
– Alle kommer ikke fra et hjem der alt er perfekt. De fleste av oss kommer fra litt «ommøblerte» hjem der alle gjør så godt de kan, og det strekker ikke alltid til. Da er det viktig å vite at dersom du ikke gir deg, men gjør så godt du kan, så ligger de fleste muligheter åpne, sier hun.
Les også: Rentene skal snart opp – dette bør boligeiere tenke på