Årets DNB-julegave går til MHU:

Nesten halvparten av de unge føler seg ensomme

Antall unge som er ensomme, har doblet seg i løpet av koronaåret 2020.

FÅR 1 MILLION FRA DNB: - I første omgang utvider vi chattetjenesten, sier en takknemlig Line Toft i MHU, her sammen med DNB-sjef, Kjerstin Braathen. Foto: Stig B. Fiksdal
Lesetid 5 min lesetid
Publisert 11. des 2020
Artikkelen er flere år gammel

Mens 2 av 10 unge under 30 år følte seg ensomme i fjor, ser andelen for 2020 ut til å mer enn doble seg. Det melder organisasjonen Mental Helse Ungdom, med referanse til Opinions koronamonitor

MHU får DNBs julegave på 1 million kroner

DNB gir hvert år en julegave til et veldedig formål, og i år er det nettopp Mental Helse Ungdom (MHU) som får gaven: 1 million kroner til å videreutvikle det gode arbeidet de gjør for å ivareta barn og unges psykiske helse.

NY UTFORDRING: MHU merker at det i år er veldig mange unge som sliter psykisk for første gang. Sosiale medier kan gjøre vondt verre. Foto: NTB Scanpix

Mange sliter psykisk for første gang

Kommunikasjons- og Innsamlingssjef i Mental Helse Ungdom, Line Toft, sier at organisasjonen jobber på mange fronter og med ulike tiltak for å bedre barn og ungdoms psykiske helse  og at de i år har fått enda en ny utfordring.

- Det er nå veldig mange unge som sliter psykisk for første gang på grunn av pandemien og tiltakene. Vi vet at første gangen du opplever psykiske utfordringer, er det vanskelig å sette ord på hva som foregår. Derfor bruker du ofte lang tid på å søke hjelp. 

Ny chattetjeneste  åpen alle dager i jula

Dette er bakgrunnen for at organisasjonen i juli i år lanserte en helt ny chattetjeneste for unge mellom 18 og 36 år. 

Vi er bekymret for dem som venter for lenge med å snakke med noen
Line Toft

Tjenesten er foreløpig åpen mandag, tirsdag og torsdag fra klokken 17.00 til klokken 20.00 og blir betjent av frivillige som har fått opplæring i hvilke utfordringer denne aldersgruppen har. I julen vil tjenesten være åpen alle dager.

- Vi er bekymret for dem som venter for lenge med å snakke med noen. Derfor er vi veldig glade for julegaven fra DNB som i første omgang bidrar til at vi kan utvide chattetjenesten i julen, sier Toft.

Det er ikke alltid lett å se om folk sliter eller ikke har det bra
Kjerstin Braathen

Viktig tilbud

Konsernsjef i DNB, Kjerstin Braathen, berømmer Mental Helse Ungdom for det gode arbeidet de gjør – og for at de svingte seg rundt for å utvide åpningstiden i julen så fort de fikk vite om gaven. 

- Dere gir et viktig tilbud til de mange unge som trenger noen å snakke med. Det kan gjøre en stor forskjell både for dem og for samfunnet. Samtidig minner dere oss alle på at vi må være mer opptatt av hvordan folk rundt oss har det. Det er ikke alltid lett å se om folk sliter eller ikke har det bra, og det kan bety mye hvis vi er litt flinkere til å spørre folk om hvordan det går, sier hun.

Ikke bare unge som sliter

Det er ikke bare unge som sliter med virkningene av koronatiltakene; folk i alle aldersgrupper føler seg mer ensomme og lengter etter noen å snakke med. Eller som kanskje trenger en god klem. Det er Toft klar over.

- Det kommer mye an på hvilken livsfase du er i og om du har nære og kjære rundt deg, mener hun.

Unge starter voksenlivet nå

Mens for eksempel barnefamiliene har folk rundt seg hele tiden, er mange unge i en helt annen situasjon. 

- Mange har nylig flyttet hjemmefra for å studere i en ny by hvor de ikke kjenner noen. På grunn koronatiltakene har de få eller ingen sosiale møteplasser, sitter mye alene og skal samtidig prestere på kanskje flere eksamener. Det er klart det kan være tøft, sier hun.

Hvordan kan vi alle «se» og hjelpe dem som føler seg alene eller nedfor?

- Bry deg. Tør å stille de vanskelige spørsmålene, og tør å lytte til svarene. Hjelp til med å søke hjelp. Tips gjerne om chattetjenesten vår, oppfordrer hun.

Bruk chat og fastlegen

På Mental Helse Ungdoms chattetjeneste vet du ikke hvem du prater med, og de som jobber der vet ikke hvem du er. De har også taushetsplikt, så du kan si akkurat det du vil og få hjelp til å sortere tanker og sette ord på ting.

Fastlegene ønsker at du skal komme så raskt som mulig om du har det vanskelig
Line Toft

Toft oppfordrer også til å bruke fastlegen. 

- Mange er av den oppfatning at fastlegene ikke har tid til dem på grunn av pandemien. Det stemmer ikke. Fastlegene ønsker at du skal komme så raskt som mulig om du har det vanskelig, psykisk så vel som fysisk. 

De siste årene har også antall selvmord økt. Vil du kommentere det?

- Ja, antallet har økt både i Norge og internasjonalt. Her i Norge mister vi to personer hver dag, og annenhver dag er det et ungt menneske. Det finnes ikke et fasitsvar på hvorfor, men tiden vi lever i med utstrakt bruk av sosiale medier, hvor det er lett å sammenligne seg med andre, kan nok ha en del å si, særlig for unge, tror Toft.

Utviklingen i antall selvmord er også noe Mental Helse Ungdom jobber for å stoppe.

-Ja, slik helsesystemet i Norge er bygget opp nå, så tar det altfor lang tid før folk får hjelp. Hvis fastlegen henviser deg til psykolog eller spesialisthelsetjenesten, må du vente månedsvis før du slipper til – og denne venteperioden er det faktisk mange som ikke overlever, sier hun. 

Sju tips om hvordan bry seg

Her er sju tips til den vanskelig samtalen med noen som du tror trenger hjelp, hentet fra Mental Helse Ungdoms mellommenneskelige beredskapsplan:

  1. Sett av godt med tid og sikre at det ikke dukker opp distraksjoner Det er viktig at det føles trygt, rolig og at du ikke oppleves dømmende.
  2. La dem dele så mye eller så lite de vil. La dem lede samtalen og bruke så mye tid som de har behov for. Ikke press på for å få dem til å fortelle deg noe de ikke er klare for å prate om. Det å åpne seg krever mye tillit og styrke, og du kan være den første de velger åpne seg for.
  3. Ikke forsøk å sette en diagnose eller sette spørsmålstegn ved hva de føler. Sannsynligvis er du ikke en medisinsk ekspert. Selv om du gjerne stiller opp for å lytte og vise din støtte må du huske at du ikke er en faglært  terapeut. Forsøk å unngå å gjette hva som er galt eller å foreslå en diagnose.
  4. Still åpne spørsmål. Si «Kan du ikke fortelle meg litt om hvordan du føler deg?» fremfor «Jeg kan se at du er veldig deppa». Forsøk å være åpen, ikke dømmende og ha et nøytralt stemmeleie. Gi personen tid til å svare før du fyrer løs med neste spørsmål.
  5. Lytt til det de forteller deg. Gjenta gjerne det de sier for å sikre at du har oppfattet det riktig, og at du har forstått det. Du trenger ikke være enig i det som blir sagt, men vis at du forstår hvordan de føler seg og at du respekterer deres følelser.
  6. Tilby deg og hjelpe dem finne steder de kan søke profesjonell støtte og hjelp til med å finne ut hvordan de går fram. Du kan også tilby deg og følge dem til lege eller hjelpe dem med å snakke med en annen venn eller noen i familien. Forsøk å la dem ta avgjørelsene her selv, uten at du skal ta kontrollen.
  7. Kjenn grensene dine. Opplever du problemene som så alvorlige at du tror det kan være akutt fare for liv eller helse, ring 113.