Gamechanger innenfor økonomisk kriminalitet:
Tillit utnyttes av både kriminelle og fremmede stater
Justisministeren var også i år gjest og bidragsyter på sikkerhetskonferansen hvor DNB deler kompetanse om finansiell sikkerhet.
Utviklingstrekkene, truslene og hendelsene som banken er utsatt for, kan også leses om i rapporten «Finansiell Trygghet – Hvem kan du stole på?», som ble offentliggjort på konferansen.
Tittelen på årets rapport spiller på utfordringene innenfor alle områdene som rapporten tar for seg. Gjennomgangstonen nå er at tillit utfordres og utnyttes av både kriminelle og fremmede stater.
Rapporten viser også at det er en særlig økning i antall saker innenfor områder som bedrageri, sanksjoner og hvitvasking. Samtidig klarer banken å stoppe stadig flere saker.
Derfor deler DNB denne informasjonen
– DNB har de siste årene delt informasjon som tidligere ble holdt internt. Det gjør vi fordi vi ser at vi må dele og samarbeide for å bekjempe kriminalitet, sa konsernsjef Kjerstin Braathen, som åpnet konferansen.
Hun pekte på at nettopp åpenhet er et av målene med sikkerhetskonferansen. De to andre målene er kompetansedeling og samarbeid.
– Vi har et av Nordens fremste fagmiljøer når det gjelder bekjempelse av økonomisk kriminalitet. Deres kunnskap vil vi at også andre skal få nytte av, sa Braathen før hun introduserte gjest og bidragsyter, Emilie Enger Mehl, som hadde lagt en av sine siste offisielle opptredener som justisminister til denne konferansen.
– Det er en glede å være her i år også, for finansiell sikkerhet og forebygging av økonomisk kriminalitet har vært viktig i min gjerning som minister, sa Mehl og viste til en stortingsmelding og flere tiltak som er blitt innført i denne regjeringsperioden.
DNBs rolle
DNB har en viktig rolle i Norges finansielle grunnmur, og sørger daglig for tilgjengeligheten til finansielle tjenester for halve befolkningen og to tredjedeler av norske virksomheter. Beløp tilsvarende mellom to og fire statsbudsjetter går hver dag gjennom DNBs systemer.
– Det å sikre disse samfunnsviktige tjenestene og økte robustheten er blitt viktigere som følge av økningen i geopolitiske spenninger og mer avanserte angrep fra både stater og kriminelle, sier sikkerhetsdirektør i DNB, Anders Hardangen.
Hovedfunn fra rapporten
På konferansen presenterte DNBs eksperter hva de ser og hva DNB utsettes for innenfor områdene bedragerier, digitale trusler, fysiske trusler og innsidetrusselen, sanksjoner og hvitvasking og terrorfinansiering.
Bedragerier
Leder for Financial Cyber Crime Center, Sebastian Claydon Takle, tok for seg bedragerier:
I løpet av 2024 ble det utført bedrageriforsøk mot DNB og DNBs kunder for 2,5 milliarder kroner, som er 39 prosent mer enn i 2023. Med forebyggende tiltak klarte imidlertid banken å stoppe 84 prosent av dette.
Phishing og investeringsbedragerier dominerer fortsatt. Langt flere kunder blir utsatt for phishing enn for investeringsbedragerier, men angrepssummen er større i investeringsbedragerier da dette gjerne skjer gjennom sosial manipulering over tid.
Digitale trusler
Konstituert leder for Cyber Defence Center i DNB, Ingrid Oskarsen, oppsummerte arbeidet og utfordringene med digitale trusler:
Hver eneste dag forsøker trusselaktører å komme inn i nettverkene til DNB og andre norske virksomheter. Noen av disse har større skadepotensial enn andre, og DNB hadde i 2024 bare tre slike hendelser mot hele 11 året før.
De kriminelle bruker fortsatt e-post for å komme inn i bankens systemer. DNB stanset i fjor 150.000-e-poster til ansatte med skadelig programvare eller linker.
Uautoriserte betalinger og utpressing av økonomisk motiverte og organiserte kriminelle utgjør den mest fremtredende digitale trusselen for DNB.
Fysiske trusler og innsidetrusselen
Leder for fysisk- og personellsikkerhet i DBN, Hallvard Svinvik, tok for seg fysiske trusler og innsidetrusselen:
Fysiske trusler:
Etter å ha innført flere tiltak, registrerte DNB i fjor langt færre trusler rettet mot ansatte enn året før. Så langt har truslene sjeldent ført til vold. Mange av dem har likevel høy alvorlighetsgrad.
Les mer om fysiske trusler i rapporten
Innsidetrusselen:
Finanssektoren er utsatt. DNB har derfor de siste årene satse på forebyggende personellsikkerhet for å motvirke innsidetrusselen. Banken registrerte likevel også i 2024 flere innsidesaker med begrenset konsekvenser for konsernet, men så totalt sett en nedgang i antall saker.
Sanksjoner
Leder for Financial Crime and Sanctions, Terje Alexander Fjeldvær, tok for seg sanksjoner.
DNB er underlagt flere sanksjonsregelverk som følge av bankens internasjonale virksomhet, og dette har blant annet medført en sterk reduksjon i antall transaksjoner til Russland.
Samtidig medfører Russlands tilpasning til sanksjonsregimene at DNBs eksponering endres. Eksempel er økningen i russisk tilknyttede skyggeflåteskip, dvs. skip med ukjent eierskap som ofte frakter varer underlagt sanksjoner eller andre restriksjoner.
DNB vet at en rekke slike skip seiler langs norskekysten. Som en av verdens største shippingbanker passer vi på at kundene våre ikke eksponeres mot disse skipene, slik at sanksjonsregelverket overholdes. En ulykke kan også påføre kystsamfunn store skader.
Hvitvasking og terrorfinansiering
Leder for Anti Money Laundering and Investigations, Berit Børset, tok for seg hvitvasking og terrorfinansiering:
DNB rapporterte i fjor 3.478 saker til Økokrim på grunn av mistanke om hvitvasking eller terrorfinansiering. Det er 36 prosent flere enn året før og det høyeste antallet noensinne.
Økningen skyldes at det er blitt mer attraktivt for kriminelle å hvitvaske gjennom norske banker, men også at DNB klarer å avdekke mer enn tidligere.
Flere piler i kriminalitetsbildet peker imidlertid i feil retning. Krig, konflikt og utrygghet har bidratt til å øke trusselen fra organisert kriminalitet og forsterket rekrutteringsgrunnlaget for kriminelle nettverk.