DNB slutter seg til FN-prinsipper for ansvarlig bankvirksomhet

DNB er blant 130 banker som nå er samlet i New York for å skrive under på Principles for Responsible Banking, FNs prinsipper for ansvarlig bankvirksomhet. Samlet representerer denne koalisjonen av internasjonale banker omtrent 47 tusen milliarder USD, og sitter med andre ord på en enorm påvirkningskraft.

Lanseringen av prinsippene finner sted samme uke som FNs generalforsamling, som trekker internasjonale ledere fra det private næringsliv, organisasjoner og stater til nettopp New York City. Klimahandling og bærekraft er ikke overraskende høyt på agendaen, og FNs generalsekretær António Guterres, trekker selv fram ansvaret finanssektoren har for å bidra positivt til verdens utvikling.

– FNs prinsipper for ansvarlig bankvirksomhet er en guide for den globale bankindustrien til å svare på, drive og dra nytte av en bærekraftig utviklingsøkonomi. Prinsippene skaper forpliktelsen som driver ansvarlighet og ambisjonen som driver handling, sier Guterres på lanseringen.

Kapital gir mulighet til å påvirke

DNBs styreleder Olaug Svarva er invitert til New York for å signere prinsippene og delta i diskusjoner om gjennomføringen av disse.

– Alle selskaper må bidra til å løse de globale utfordringene. Som Norges største finansinstitusjon, er vi bevisste det faktum at kapital både betyr en mulighet og et ansvar til å påvirke og bidra positivt til samfunnet, sier Svarva.

Bærekraft står høyt på agendaen for DNB, og Svarva synes det er positivt at banksektoren nå har noen felles prinsipper for bærekraftig bankvirksomhet.

– Vi kan påvirke gjennom de ulike rollene vi har. Som utlåner, kapitalforvalter, innkjøper og arbeidsgiver. Samtidig som vi skaper finansielle verdier for eiere og kunder, skal vi bidra positivt til samfunnsutviklingen. Noen banker har kommet langt i å integrere bærekraft, mens andre er i en tidlig fase. Det at vi nå får noen felles prinsipper, kan forhåpentligvis også på sikt bidra til å gjøre det lettere for investorer og andre å vurdere bankenes arbeid, fortsetter Svarva.

Større interesse fra investorer og kunder

DNB merker stadig større interesse fra både investorer og kunder, kan Kaj-Martin Georgsen, direktør for samfunnsansvar og næringspolitikk fortelle.

– Investorer vil plassere pengene sine der de gir avkastning over tid. Men mange synes det er vanskelig å skille mellom selskapene og stadig flere er kritiske til mulig “grønnvasking”, sier Georgsen og viser til debatten om at selskaper prøver å fremstille seg som mer ansvarlige og klimavennlige enn de reelt sett er.

– Kundene våre har litt ulike perspektiver og spørsmål. Noen ønsker at akkurat det produktet de kjøper, skal ha en bærekraftsprofil, som fond eller grønt boliglån. Og enkelte andre har forventninger til også øvrige deler av DNBs virksomhet. For eksempel er flere unge opptatt av at når de har boliglånet hos oss, skal vi også drive ansvarlig i våre utlån til store og internasjonale selskaper.

Konkrete mål

Gjennom prinsippene skal DNB blant annet tilpasse forretningsstrategien til FNs bærekraftsmål og Parisavtalen slik at den er i samsvar med både enkeltmenneskets behov og samfunnets mål. Videre skal banken sette konkrete mål for å øke sin positive påvirkning og minimere den negative påvirkningen.

– Når du leser prinsippene, er det fort gjort å tenke at dette er bærekrafts-bla-bla. Derfor er det så viktig at vi er mest mulig konkret når vi integrerer bærekraft i virksomheten. Fremtidens vinnere må kunne fortelle hvor de skal utgjøre en forskjell. Vi har derfor satt oss konkrete ambisjoner, sier Georgsen og viser til at DNB blant annet har satt seg konkrete mål for sin fornybarvirksomhet.

Ett annet viktig punkt er at bankene skal også jobbe aktivt med kundene og påvirke til å bli mer ansvarlige. Det gjør DNB på flere områder, for eksempel knyttet til ansvarlig resirkulering av skip.

Dilemmaer

I DNB jobbes det bredt med å integrere bærekraft i alle deler av forretningen. Det betyr også dilemmaer, sier Georgsen:

– Norges største bank gjenspeiler norsk økonomi. Selvsagt har vi derfor også dilemmaer. Vi skal fortsette å finansiere olje og gass, fordi det er viktig i en overgangsfase til lavkarbonsamfunnet for å fase ut kull. Samtidig skal vi trappe opp vår innsats innen fornybar energi. Vi blir strengere med hvem vi finansierer: det gjelder å gjøre gode vurderinger og velge de selskapene som viser at de har en plan for overgangen til et lavutslippssamfunn, understreker Kaj-Martin.

– En annen utfordring er at det i dag ikke finnes gode nok metoder for å vurdere eksempelvis klimarisiko og tilpasning til Parisavtalen. Her er det heldigvis godt samarbeid mellom internasjonale banker. Gjennom å jobbe sammen kan vi få til raskere resultater, mener Georgsen.