Banken må ha svar. Det er siste frist nå.
Som bank er vi pålagt å innhente opplysninger fra kundene våre. Kunder som har blitt kontaktet, må svare nå.
Kundene det gjelder har fått brev både i posten og i nettbanken. Vi har også ringt kunder, sendt sms og i noen tilfeller oppsøkt dem.
Det er også sendt ut en rekke purringer og varsel om at kundeforholdet kan opphøre hvis vi ikke får de opplysningene vi trenger. Nå skjer det snart hvis vi ikke får svar:
I løpet av november vil kundeforhold blokkeres, og i desember vil kundeforholdene avvikles.
Frem til da er det fortsatt ikke for sent å svare eller å kontakte banken. Før vi blokkerer eller avvikler, gjør vi nå også et siste fremstøt for å prøve å fange opp de kundene som har et aktivt kundeforhold. Vi vil både ringe rundt til kunder og bistå de kundene som kontakter oss.
Alle bankene må gjøre dette. Vi innhenter opplysninger blant annet fordi vi må vite at kundene våre er den sier de er. Og vi må vite hvor pengene deres kommer fra. Opplysningene skal sikre at vi har god kunnskap om kundene våre og at tjenestene vi tilbyr brukes slik kunden har opplyst. Disse pliktene følger av hvitvaskingsreglene, som gjelder for hele finansnæringen. Finansnæringen har nemlig en plikt til å forebygge og avdekke hvitvasking og terrorfinansiering. Det samme gjelder en rekke andre aktører som håndterer verdier for andre, for eksempel eiendomsmeglere.
Som kunde kan det være greit å vite litt om bakgrunnen for at du blir bedt om å oppgi legitimasjon, personopplysninger eller annen informasjon. Her har vi samlet spørsmål og svar som vi ofte ser at våre kunder lurer på. Hvis du ikke finner svaret du leter etter, kan du kontakte oss, så skal vi hjelpe deg.
Som bank er vi pålagt å innhente opplysninger fra kundene våre for å bekrefte kundens identitet. Dette gjøres blant annet ved å be om kopi av gyldige identifikasjonspapirer, ofte pass. DNB må vurdere om dokumentasjon, data eller informasjon kunden har oppgitt er tilstrekkelig for å bekrefte kundens identitet.
Formålet med innhentingen er bl.a. å sikre at kundene våre ikke utsettes for økonomisk kriminalitet og for å forhindre hvitvasking og terrorfinansiering.
Alle banker er forpliktet til å ha god kunnskap om alle sine kunder, dette gjelder både privat- og bedriftskunder. Vi trenger kunnskap om hva våre eksisterende og nye kunder vil bruke kundeforholdet sitt til, og hvilke tjenester kunden ønsker å benytte. I den forbindelse kan DNB ha behov for å innhente informasjon om blant annet inntekt, gjeld, hvorvidt man kommer til å gjennomføre utenlandstransaksjoner eller omfanget av kontantinnskudd.
Som bank er vi nemlig nødt til å vurdere om kundeforholdet har et legitimt og naturlig formål. Vi ønsker ikke å mistenkeliggjøre noen, men god kunnskap om våre kunder bidrar å hindre at våre kunders kontoer misbrukes til hvitvasking, terrorfinansiering eller annen økonomisk kriminalitet.
Banken kan også ha en plikt til å spørre kunder om bakgrunnen for transaksjoner som avviker fra transaksjonsmønsteret den aktuelle kunden vanligvis har. Dette betyr ikke at vi mistenker at noe er galt, men som bank har vi plikt til å følge opp kundene våre. Av og til vil det føre til at vi f.eks. spør om uvanlige transaksjoner. Ofte er forklaringen helt naturlig, kundene våre kan f.eks. ha arvet penger eller solgt eiendom. Da vil vi ofte be om dokumentasjon, siden det er at lovkrav at vi kan dokumentere at vi har fulgt opp kundens bruk av banken.
Som bank er vi pålagt å følge ekstra godt med på personer med høytstående verv eller stillinger, ofte omtalt som politisk eksponerte personer (PEP). Dette skyldes at personer som innehar høytstående politiske verv eller andre lignende posisjoner internasjonalt er ansett som en risikogruppe når det gjelder hvitvasking. Det samme gjelder for personer som er nært familiemedlem eller kjent medarbeider («nærstående») til en PEP. Bakgrunnen er at personer i slike stillinger kan være i en posisjon der korrupsjon kan forekomme. Det er altså et lovkrav å undersøke om kunder er politisk eksponerte personer eller er i familie med en slik person.
Det at du er PEP har i utgangspunktet ikke noe å si for muligheten til å etablere kundeforhold, men vi er lovpålagt å føre forsterket kontroll ved etablering og oppfølgning av slike kundeforhold.
Banker er pålagt å innhente ny informasjon og dokumentasjon hvis den tidligere informasjonen er feil eller utilstrekkelig, hvis det er tvil om tidligere innhentet informasjon er riktig, eller at banken vurderer at kundeforholdet har endret seg.
Banker har i tillegg plikt til å holde kundenes informasjon og dokumentasjon oppdatert. I den forbindelse kan det være slik at banken på nytt må be om identifikasjonsdokumenter, f.eks. fordi kravene eller rutinene for hvordan DNB skal bekrefte kunders identitet kan ha endret seg.
Som bank er vi pliktig til å oppbevare kopi av våre kunders pass eller annen gyldig legitimasjon. Vi er nemlig pålagt å kunne dokumentere at vi kjenner våre kunder, og har dokumentert at vi har bekreftet kunders identitet. Vi kan derfor ikke tilby tjenester til kunder som ikke har identifisert seg i tråd med kravene i hvitvaskingsloven.
Bankene er pålagt i loven å registrere og lagre opplysninger og dokumenter som bekrefter kundens identitet. Derfor er det ikke tilstrekkelig at kunden har vært DNB-kunde over flere år, eller at en ansatt hos oss kjenner kunden privat.
Opplysningene banken din har hentet er i utgangspunktet til bankens egen bruk, og du må som regel gjennom samme prosess med å innhente nye opplysninger dersom du bytter fra en bank til en annen. Et unntak er der du har fått BankID utstedt av en bank. BankID vil da oftest være tilstrekkelig for å bekrefte identitet også i en ny bank.
Dette betyr at dersom du er kunde flere steder, kan du bli nødt til å identifisere deg igjen når du har flere kundeforhold. Det er imidlertid ikke sikkert du blir bedt om akkurat de samme opplysningene. Hva som kreves kan variere noe med rutinene i den enkelte bank.
Som bank har vi plikt til å kjenne kundene våre, og dette krever at vi innhenter en rekke opplysninger. I første omgang vil vi innhente disse opplysningene fra kunden selv. Opplysningene kunden gir vil vi så kontrollere opp mot eksempelvis pass eller annen gyldig legitimasjon og andre kilder.
Der kunden ikke ønsker å gi fra seg informasjonen som etterspørres, kan banker være forpliktet til å nekte å etablere kundeforholdet eller avvikle kundeforholdet.
Som bank er vi forpliktet til å følge med på kunders transaksjoner og andre aktiviteter for å kunne avdekke hvitvasking eller terrorfinansiering. Hvis DNB oppdager en transaksjon som fremstår som uvanlig eller mistenkelig, må vi undersøke saken nærmere. Dette kan eksempelvis dreie seg om uvanlig store beløp overført fra utlandet til eller fra en kundes konto, store kontantuttak eller annen aktivitet som kan indikere hvitvasking eller terrorfinansiering. Du kan få spørsmål fra banken om måten du bruker kontoen din på. Ofte vil en forklaring fra kunden være tilstrekkelig for oss, og vi vil ikke rapportere eller anmelde transaksjoner som vi etter kundens forklaring forstår ikke har tilknytning til hvitvasking eller terrorfinansiering.
Dersom vi etter nærmere undersøkelser oppdager forhold som gir grunnlag for mistanke om hvitvasking eller terrorfinansiering, er vi lovpålagt å oversende opplysninger til Økokrim. Økokrim kan på forespørsel be oss om å oversende flere opplysninger om de finner det nødvendig. At bankene oversender opplysninger til Økokrim på grunn av reglene i hvitvaskingsloven, er ikke det samme som en politianmeldelse. Slike opplysninger er etterretningsinformasjon Økokrim kan benytte i sitt arbeid mot økonomisk kriminalitet.
I konkrete saker kan det også være aktuelt for DNB å anmelde mistanke om at våre produkter og tjenester benyttes til økonomisk kriminalitet til politiet.
Om du føler deg dårlig behandlet ønsker vi at du kontakter oss, slik at vi kan prøve å hjelpe deg, og få mulighet til å forbedre oss.
Dersom du ønsker å levere en klage, behandler Finansklagenemnda klager rettet mot finansforetak og deres kunder. Finansklagenemnda er et uavhengig organ som gir uttalelser om privatpersoners kontraktsforhold med finansforetak innenfor forsikring, bank, finans og verdipapirfond.