DNB deler funn om økonomisk kriminalitet
DNB og DNBs kunder ble forsøkt svindlet for 1,2 milliarder kroner i 2022. Banken klarte å redde 1 milliard av dette.
Det meste av dette var phishing-angrep. Antallet slike angrep har økt med 45 prosent siden 2021 og med nesten 1000 prosent siden 2020.
Dette ble opplyst på DNBs første frokostseminar om økonomisk kriminalitet, som ansvarlig for bedrageribekjempelse og teknologi i DNB, konserndirektør Maria Ervik Løvold, hadde invitert bransjefolk og journalister til.
Hensikten var å oppmuntre til økt deling av informasjon og dermed økt samarbeid for å forebygge, avdekke og bekjempe økonomisk kriminalitet.
Hybride angrep ny trend
Trenden nå at nordmenn utsettes for hybride digitale angrep. De vil si at de kriminelle bruker flere metoder samtidig. De utnytter også ny teknologi som automatisering og deep fake. Dette kom frem av bedragerirapporten for 2022 som ble presentert og lagt fram på seminaret.
– De som blir lurt er altså ikke dumme. De kriminelle spiller også på faktiske hendelser i den enkeltes liv før de stjeler pengene deres, opplyste leder for Financial Cyber Crime Center i DNB, Sebastian Takle.
Store negative konsekvenser
Han var tydelig på at selv om DNB klarer å stoppe det meste, så klarer de ikke å stoppe alt.
– Det er viktig å huske at bak hver transaksjon som vi ikke klarer å stoppe, så finnes det et menneske – og en historie som ikke ender bra. Dette har store konsekvenser for den det gjelder, minnet Takle om.
Både han og seksjonsleder Terje Fjeldvær har merket seg at slike bedragerier nå er blitt så vanlige at nordmenn ikke lenger leser så mye om dem.
– Vi kan derfor ikke advare om hver hendelse lenger. Folk er lei av å høre om slikt. Vi må opplyse folk om at seriøse selskaper, banker, politi eller andre myndigheter aldri vil be deg oppgi koder, BankID eller andre sensitive opplysninger, konkluderte de med.
DNB har 600 ansatte som jobber med AML
DNBs rapport om hvitvasking og terrorfinansiering ble også presentert og lagt fram på frokostseminaret.
Pengene som de kriminelle skaffer til veie gjennom bedragerier må renvaskes, og det gjøres gjerne gjennom en bank. DNB som har 2,4 millioner personkunder og 350.000 bedriftskunder har derfor et omfattende apparat for å forebygge og avdekke hvitvasking.
– Det går 9 millioner transaksjoner gjennom DNB hver dag, og vi skal passe på at ingen mistenkelige transaksjoner går igjennom. Dette er utfordrende selv om vi har 600 ansatte som jobber med dette hver dag og 9000 ansatte som har fått opplæring, konstaterte Løvold.
Divisjonsdirektør for AML-arbeidet i DNB, Hege Hagen, presiserte at 50.000 av de 9 millioner transaksjonene er grensekryssende betalinger.
Banken rapporterer mistenkelige transaksjoner til Økokrim, og i 2022 ble 1870 forhold rapportert på grunnlag av at det etter nærmere undersøkelser var grunnlag for mistanke om hvitvasking.
– Dette er det høyeste antallet som DNB noen gang har rapportert, sa hun.
Mye skattesvindel og narkotikakriminalitet
Mistanke om skattesvindel er den typen kriminalitet som banken desidert oftest rapporterer, men mistanke om narkotikakriminalitet er mest økende.
Til tross for det høye antallet rapportere saker ble bare 5 prosent av dem tatt inn til analyse av politiet.
– Eksempel på en slik sak var overgrep mot barn. Dette er en type kriminalitet som politiet prioriterer, og da fikk vi takk fra politiet for at vi hadde levert informasjon som bidro til at kjeltringene ble stoppet, opplyste ansvarlig for DNBs AML-rapportering, Knut Erik Friis.
Seminaret ble avsluttet med en paneldebatt hvor eksterne gjester delte sine refleksjoner på hvordan arbeidet med økonomisk kriminalitet kan bedres og effektiviseres. Fra venste, Maria Ervik Løvold som ledet debatten, divisjonsdirektør i DNB, Hege Hagen, universitetsprofessor og ekspert på hvitvasking, Jon Petter Rui, avdelingsdirektør i Justis- og beredskapsdepartementet, Anders Worren og sjef for Økokrim, Pål Lønseth.