Derfor kan kryptovaluta være problematisk for bankene

Mange nordmenn har investert i kryptovaluta, og flere ønsker nå å realisere verdier. Det skaper nye utfordringer.

KRYPTO SKAPER UTFORDRINGER: I noen tilfeller må bankene si nei til å ta inn verdier som stammer fra kryptovaluta. Foto: NTB
Lesetid 4 min lesetid
Publisert 27. apr 2021
Artikkelen er flere år gammel

Det skaper nye utfordringer som for eksempel i at bankene må si nei til å ta inn verdier som stammer fra kryptovaluta.

- Vi må forholde oss til hvitvaskingsregelverket i alle tilfeller der det overføres verdier til banken. Det omfatter også verdier som er realisert igjennom kryptovaluta, sier anti-hvitvaskingsansvarlig i DNB, Hege Hagen. 

DNB har et klart utgangspunkt at transaksjoner med kryptovaluta er lovlig, men banken tilbyr ikke selv produkter eller tjenester innenfor kryptoaktiva. Når våre kunder skal overføre penger som stammer fra investeringer i eller handel med kryptovaluta er vi pålagt å gjennomføre undersøkelser om hvor midlene stammer fra. Når myndighetene i tillegg har definert hvitvaskingsrisikoen som stor i forbindelse med kryptovaluta, betyr det at bankene pålagt å gjennomføre grundige undersøkelser.

Kunder må derfor forvente at det stilles krav til å frembringe god dokumentasjon for at DNB skal kunne akseptere overføringer fra kryptovaluta. Denne problemstillingen bør alle som har verdier i kryptovaluta eller vurderer å investere i kryptovaluta være oppmerksom på.

- Vi har forståelse for at mange kunder oppfatter dette som krevende og det blir ofte bankens og kundens felles problem. Vi strekker oss langt for å hjelpe kundene, men som bank kan vi ikke gå på akkord med regelverket, påpeker Hagen.

- Det er viktig for DNB å påpeke at selv om noen kunder får nei, så er dette ikke et signal om at vi mener noe ulovlig har skjedd. Det kan være helt lovlig ervervede penger. Men bankene er pålagt å forsikre seg om at pengene ikke stammer fra kriminalitet, svart arbeid, terrorfinansiering eller lignende. Etter hvitvaskingsloven skal ikke DNB bare avdekke transaksjoner der det er mistanke om hvitvasking, men også avslutte eller nekte kundeforhold der kundetiltak ikke lar seg gjennomføre.

- Hvitvaskings- og terrorfinanseringsrisikoen knyttet til kryptovaluta er fremhevet av blant annet Finanstilsynet, Økokrim og PST, samt European Banking Authority (EBA), den europeiske sentralbanken (ECB), og en lang rekke internasjonale tilsynsmyndigheter. Finanstilsynet i Norge har også gjentatte ganger advart om den iboende risikoen i kryptovaluta, i tillegg til hvitvaskingsrisikoen knyttet til skatteunndragelse.

- Der myndighetene har sagt at hvitvaskingsrisikoen er høy, så øker kravene til hvilken dokumentasjon bankene er pålagt å innhente, sier Hagen

Det kan være en utfordring å finne ut hvordan midlene har vært plassert, overført og brukt innenfor krypto-sfæren. Regulering og for eksempel automatiserte overvåkingssystemer er en mangelvare og dokumentasjonen oppfyller ofte ikke kravene godt nok. For mange kryptovalutaer er det et poeng i seg selv med uavhengighet og anonymitet fra det tradisjonelle monetære systemet, noe som gjør det nærmest umulig for bankene å opprettholde kravene i hvitvaskingsregelverket.

I dag har ikke bankene klare rammer og regelverk som er tilpasset kryptovaluta, og fram til det er på plass vil det være utfordringer knyttet til hvitvaskingsrisiko i forbindelse med verdier i kryptovaluta. Her trengs det også tydeligere retningslinjer fra myndighetene for alle aktørene som er involvert.

- Myndighetene, bankene og kundene har alle interesse i at transaksjoner med kryptovaluta skjer i ordnede former, avslutter Hagen.

Kryptovaluta og hvitvaskingsrisiko
  • Siden Bitcoin ble lansert i 2009 har det vært en svært rask utvikling, hvor det i dag er flere tusen ulike kryptovalutaer, med ulike teknologiske egenskaper.
  • De ulike teknologiske egenskapene medfører ulik grad av anonymitet og sporbarhet, hvor noen av valørene er å definere som «Privacy Coins» som Finanstilsynet anser å ha spesielt stor hvitvaskingsrisiko.
  • Transaksjonene i kryptovaluta kan skje både gjennom offisiell valuta (fiat) til krypto vekslere, krypto til krypto vekslere, og direkte gjennom peer-2-peer transaksjoner. Kravene til anti-hvitvaskingsrutiner vil variere basert på kryptovekslerens jurisdiksjon, og vil i all hovedsak være fraværende ved peer-2-peer transaksjoner, slik at DNB i liten grad kan legge til grunn at det har vært gjennomført tilstrekkelige kundetiltak før en transaksjon kommer tilbake til kundens konto i DNB.
  • Selv for norske registrerte vekslere har Økokrim problematisert anti-hvitvaskingsarbeidet hos disse ettersom de består av små miljøer med begrensede ressurser og manglende erfaring med rapportering av mistenkelige transaksjoner.
  • I tillegg til vekslings- og oppbevaringstjenester, som er registreringspliktig i Norge, så finnes det andre aktører som bidrar til kompleksitet og økt hvitvaskingsrisiko i transaksjonene, inkludert tumbler/mixer-tjenester som har som funksjon å tilsløre sporbarheten i kryptotransaksjoner, og krypto-til-krypto vekslere som i dag ikke er registreringspliktig. Spesielt tumblers/mixers er dratt fram av Finanstilsynet som en indikasjon på hvitvasking.
  • Kryptovalutaers internasjonale mobilitet (hvor enkelt det er å gjennomføre transaksjoner mellom landegrenser) gjennom varierende grad av regulerte markedsplasser øker hvitvaskingsrisikoen. Vi ser at størstedelen av kryptotransaksjonene for norske kunder i dag gjøres gjennom utenlandske vekslere.
  • Den sterke økningen i transaksjonsvolum over de siste årene gjort det operasjonelt krevende å gjennomføre tilfredsstillende kundetiltak på finansielle transaksjoner som allerede har høy iboende kompleksitet og hvitvaskingsrisiko, spesielt i tilfeller med mer aktiv handling mellom ulike kryptovalutaer. Disse utfordringene blir mer overkommelige når kundene detaljert kan dokumentere sine transaksjoner og beholdninger over tid.