Koronakrisen forandrer verden:
Forbrukerteknolog Yngvar Ugland er opptatt av at bedrifter fortsatt må legge til rette for at ansatte gjør det maskiner ikke kan.
Ugland tenker da på å samarbeide, være spontane og kreative. Og ikke minst – si "NEI!". Det gjør mennesker best når de møtes fysisk, erfarer han.
Forbrukerteknologen uttaler seg på eget og generelt grunnlag og ikke ikke på vegne av banken.
Mens mange norske arbeidstakerne fortsatt jobber hjemme og møtes på Teams eller Zoom, er Ugland stadig oftere tilbake i DNBs kontorlokaler i Bjørvika i Oslo, der teamet hans på åtte nå har fått tildelt seks arbeidsplasser. Forbrukerteknologen er også leder for NewTechLab i DNB.
Ser vi nå begynnelsen på veien tilbake til slik det var før, eller blir utstrakt bruk av hjemmekontor den nye normalen for norske arbeidstakere?
- Det er vanskelig å spå, men av praktiske årsaker som plassbehov og kontorkonsept kommer nok mange store bedrifter ikke tilbake til slik det var før. Jeg registrerer også at flere bedriftsledere er positivt overrasket over at ansatte på hjemmekontor jobber mer, at møter på Teams er mer effektive og at det tas raskere beslutninger.
Forbrukerteknologen mener imidlertid at det er mye som ikke kan regnes fram.
- Når store dele av de ansatte har hjemmekontor og ikke møtes fysisk, mister vi noe også. Faktisk ganske mye, tror han.
Vi trenger motstand også; å møte dem som tør å si nei når alle andre sier ja
Forbrukerteknologen vil advare bedrifter mot å havne i en situasjon der de verken har rene digitale eller rene fysiske møter.
- De som går for en delt løsning der mange alltid sitter på hjemmekontor, kan risikere å få det slik. Resultatet av det blir ikke engang en halvfull kopp, men en halvtom en, slik jeg ser det.
Han beskriver en stor arbeidsplass er som et økosystem der det er interaksjon, informasjonsflyt, tilfeldige møteplasser og meningsutvekslinger.
Som skapninger er vi flokkdyr eller stammedyr
- Reduseres den fysiske tilstedeværelsen radikalt, vil det på sikt kunne skade bedriftskulturen, fellesskapet og tryggheten som dette gir oss. Som skapninger er vi flokkdyr eller stammedyr. Derfor er det kanskje bedriftskulturen, måten vi er på og gjør ting på, som vil bli mest marginalisert i en heldigital eller hybrid variant, tror han.
Selv har han i koronatiden savnet å snakke med og treffe kolleger han ikke har avtalt møte med.
Det har vært litt som å jobbe i et ekkokammer
- De jeg har møtt, er som meg. Vi holder på med det samme og er enige om det meste. Det har vært litt som å jobbe i et ekkokammer. Vi trenger motstand også; å møte dem som tør å si nei når alle andre sier ja.
Han er for så vidt enig i at møter på Teams og Zoom kan være vel så effektive som fysiske møter. Og at de derfor kan fungere godt til for eksempel saksbehandling.
Du kan ikke føle energien i rommet når vi møtes digitalt
- Men digitale møter er sjelden så kraftfulle som fysiske møter kan være. Du kan ikke føle energien i rommet når vi møtes digitalt. Det er vanskeligere å by på seg selv, å spille ball og se hvordan andre reagerer.
Sistnevnte mener han også gjør det vanskelig å holde foredrag på digitale plattformer som Zoom og Teams. Ikke teknisk, men å vite om det treffer publikum.
- Det er som å jobbe i blinde. Du ser ikke hvordan publikum reagerer. Derfor blir det vanskelig å få til et samspill, å tilpasse foredraget underveis.
Han mener at alt som kan organiseres kan gjøres digitalt, men at digitale plattformer ikke legger til rette for spontanitet og kreativitet.
Snubleflaks kaller jeg det når jeg tilfeldigvis treffer på noen som gir meg nyttig info
- Det er vanskelig å sette verdi på spontanitet og snubleflaks. Snubleflaks kaller jeg det når jeg tilfeldigvis treffer på noen som gir meg nyttig info. Slike tilfeldige og uformelle samtaler er viktige for å bryte ned siloveggene i en bedrift. Og nettopp det er en forutsetning for å lykkes med utforskende arbeid, poengterer han.
Han opplever at det å jobbe hjemme er blitt litt forherliget og viser til at det i noen miljøer er enighet om at dette har fungert så bra at de ikke ønsker seg tilbake til arbeidsplassen.
- Det er litt tidlig å si hvor bra dette har fungert, påpeker han.
Noen har møter fra senga, mens andre okkuperer felles oppholdsrom
Men de fleste arbeidstakere behersker nå verktøy som mange aldri hadde brukt før. Har krisen gjort norske bedrifter og arbeidstakere mer digitale?
- Ja, det var jo ikke noe valg. Fra å kunne jobbe hjemme av og til, ble hjemmet over natten den nye arbeidsplassen. Det har vært greit for noen, men utfordrende for andre. Alle har jo ikke et ekstra rom å bruke. Noen har møter fra senga, mens andre okkuperer felles oppholdsrom. Ergonomi er nå blitt viktig også i hjemmene.
Det er viktig å finne en god balanse i måten dette løses på og ikke bare tenke at ansatte på hjemmekontor fungerer fantastisk
Nye runder med korona eller nye pandemier er forventet å komme. Hvordan kan og bør bedriftene forberede seg på dette?
- Nå måtte både bedrifter og ansatte lære seg å svømme på dypt vann. Neste gang vet vi at dette takler vi. Men bedrifter bør også forberede antismittesoner i kontorlokalene der små grupper av ansatte skal kunne møtes for å jobbe i team. Det er viktig å finne en god balanse i måten dette løses på og ikke bare tenke at ansatte på hjemmekontor fungerer fantastisk. Vi ser ennå ikke virkningene av at alle jobber hjemme. Sannsynligvis har det flere negative sider så vel som positive, sier han.
Du er forbrukerteknolog, men også leder. Hvordan lede ansatte som sitter på hjemmekontor?
- Det er viktig å ha møteplasser, fysiske eller digitale, der alle får informasjon, blir sett, får delta og anledning til å snakke og bli hørt. Og ledere bør ikke gå i den fellen å vurdere ansatte ut fra hvor tilgengelige de er etter arbeidstid. Selv om de nå har arbeidsplassen sin hjemme, må de kunne være hjemme uten å være på jobb.