Barna på Tindlund skole satt som tente lys da juniorverdensmester Sofie introduserte dem for bridge.
Sjetteklassingene på Tindlund barneskole i Sarpsborg fikk selveste juniorverdensmesteren i bridge på besøk. Dette skjedde da skolen som en de første i landet introduserte skolebridge, som er organisert bridgespilling etter skoletid én dag i uken med ildsjeler fra den lokale bridgeklubben som instruktører.
Etter at Norges Bridgeforbund i fjor vinter fikk 3 millioner kroner fra Sparebankstiftelsen DNB for å utvikle skolebridge som et nasjonalt tilbud til sjetteklassinger, er stadig flere skoler kommet i gang med dette.
Søk pengestøtte fra Sparebankstiftelsen DNB her. Neste frist er 1. april
Så langt tilbyr 14 skoler fra ulike landsdeler skolebridge; fem i østlandsområdet, to i Agder, én i Rogaland, to i Vestland, én i Innlandet og minst to i Nordland. Neste område ut er Trøndelag, ifølge Norsk Bridgeforbund.
– Det betyr at nesten 800 elever allerede er blitt introdusert for dette fascinerende lagspillet, og enda flere blir det neste år, sier forbundets prosjektleder for skolebridge, Marianne Harding, fornøyd.
For å få skikkelig fart på rekrutteringen har forbundet nå også utviklet disse opplæringsvideoene, slik at både foreldre og barn kan lære seg spillet:
Til forskjell fra sjakk er bridge er lagspill
Sofie Græsholt Sjødal (21) fra Nesodden er både verdensmester og europamester i bridge i klassen under 26 år. Hun ønsker å inspirere flere unge til å begynne å spille bridge, fordi det både er morsomt, sosialt og god hjernetrim.
– Til forskjell fra sjakk er bridge et lagspill, og det gjør det ekstra morsomt. Du må kommunisere og samarbeide med makkeren din, forklarer Sofie, som røper at hun elsker å lære bort bridge.
21-åringen utdanner seg til å bli lærer. Samtidig har hun en 30 prosent stilling i bridgeforbundet, hvor oppgaven er å bidra til økt rekruttering. Resten av tiden bruker hun på å bli en enda bedre bridgespiller.
– Ligner bridge på Idiot eller Krig? spør klassen.
– Det er ganske annerledes, fordi du må tenke litt mer enn i Idiot og Krig. Men er du glad i kortspill, så liker du sikkert bridge også, svarer Sofie.
Elevene blir plassert rundt fem bord, fire på hvert bord, og får utdelt 13 kort hver.
Aiko, nord på bord 2, ser fort på kortene sine og roper begeistret bort til læreren som har samme plassering på bord 4:
– Linda, vi har like kort!
Sofie smiler og forklarer elevene hvordan bridge spilles:
– I hver runde skal alle legge på ett kort i samme farge som den som la på først, og den som har kortet med høyest verdi vinner – eller får et stikk, som det kalles. Når vi teller opp er det den med flest stikk som har vunnet.
Sofie har lang erfaring i å lære bort bridge. Hun har også vært med på å utvikle et opplæringsprogram og opplæringsvideoene.
– Elevene her tok spillet veldig fort, og det virket som om de syntes det var morsomt. Jeg håper de vil fortsette. Norge har flere unge som hevder seg i toppen, men vi trenger flere breddespillere. Ellers er jeg redd spillet kan dø ut.
Vi spurte elevene på bord 2: Hvordan var det? Vil dere fortsette?
Isabel: – Ja, det var litt vanskelig først, men jeg synes det gikk greit etter hvert.
Aiko: – Det var gøy og litt vanskelig. Jeg tror jeg vil fortsette. Da vil jeg spille sammen med Nadir.
Elisa: – Det var gøy, det. Vi lærte om bridge og litt om taktikken på en måte. Jeg skal komme neste gang også.
Nadir: – Det var veldig bra, det var fint å ha en verdensmester som lærer. Jeg lærte mye om bridge. Men du må håpe at de andre også gjør feil. For når du ikke vinner, så blir det sånn "åh, nei!".