Taksonomi i trøbbel

Europa har bærekraftig finans fått et enormt oppsving de siste to årene, ikke minst drevet at nye lover og reguleringer fra Brussel. EUs handlingsplan for bærekraftig finans innebærer blant annet strenge nye krav til bærekraftsrapportering for bedrifter og finansnæringen.

En helt sentral brikke i disse reguleringene er forslaget om et klassifikasjonssystem for hvilke økonomiske aktiviteter som skal regnes som bærekraftige og ikke, den såkalte taksonomien.

Store konsekvenser

Taksonomien kan bety at en sektor eller et foretak kan få betydelig høyere kapitalkostnader, og flytte kapital fra en sektor eller annen. Det er nettopp hensikten: å flytte investeringer i retning av virksomhet som er bra for klima, miljø og menneskeliv.

Nedsiden er selvsagt at sektorer som ikke regnes som bærekraftige, kan bli alvorlig skadelidende. Forslaget til taksonomi er derfor blitt en politisk slagmark mellom sterke økonomiske interesser.

DNB støtter EUs overordnede mål om å kanalisere mer kapital til bærekraftige investeringer og minske risikoen for «grønnvasking». Etter vår vurdering er EUs taksonomi-regelverk av stor betydning for norske interesser, og vil ha store konsekvenser for verdsettingen og kapitaltilgangen for viktige næringer i Norge. Flere viktige næringer og klimatiltak i Norge kommer uheldig ut av de foreslåtte kriteriene.

46.591 høringssvar

Før jul hadde Europakommisjonen på høring et utkast kriterier i fire uker fram til 18. desember. DNB har i den forbindelse levert innspill både til norske myndigheters høringssvar og et eget svar fra den norske finansnæringen.

Her har vi blant annet løftet fram:

• Shipping: Det er bra at shipping inkluderes i kriteriene, men også skip som frakter fossilt brensel må kunne regnes som bærekraftige.
  
• Vannkraft: Kriteriene er altfor strenge og vil innebære at mye av norsk vannkraft regnes som ikke bærekraftig.
  
• Havbruk og sjømat: Bør inkluderes i klassifiseringssystemet for at næringens tilgang på kapital ikke skal svekkes.
  
• Olje og gass: Klimatiltak innenfor næringen underkjennes i forslaget til taksonomi, og gir disinsentiver til å rense opp næringen.
  
• Grønn eiendom: Altfor snevre kriterier kan virke mot sin hensikt.
  

Kommisjonen skulle opprinnelig vedta endelig forslag til kriterier innen nyttår. Imidlertid mottok Kommisjonen hele 46.591 høringsinnspill – av varierende kvalitet – og har varslet at man trenger mer tid for å gå gjennom alle innspillene.

Motstand blant EU-landene

I mellomtiden har flere av EUs medlemsland flagget sterke innvendinger mot forslaget. En gruppe sørlige og østlige medlemsland er bekymret for at forslaget er for strengt, bla. når det gjelder naturgass som energikilde. Våre nordiske naboer Sverige og Finland er på linje med Norge kritiske til at skogbruksnæringen ikke får noe grønt stempel.

Også store land som Tyskland og Frankrike har innvendinger. En studie bestilt av det føderale tyske miljødepartementet har vist at bare 1 prosent av selskapene på DAX-børsen og 2 prosent av selskapene på franske CAC 40 og Euro Stoxx 50 ville regnes som bærekraftige under den foreslåtte taksonomien.

Kommisjonens forslag er en såkalt "delegert rettsakt", tilsvarende en norsk forskrift, som EUs medlemsland kan legge ned veto mot med kvalifisert flertall. Dette krever at land som tilsvarer 55 prosent av EUs medlemmer og 65 prosent av EUs befolkning, flagger motstand.

I Europakommisjonen må man nå finne en balanse som er politisk gjennomførbar uten at man vanner ut taksonomien fullstendig. De folkevalgte i Europaparlamentet, som også må godkjenne forslaget, har på sin side varslet at de ikke vil godta en utvannet taksonomi som strider mot det overordnede målet om å redusere EUs utslipp av klimagasser og verne om miljøet.

Nytt forsøk

Mairead McGuinness, som er kommissær for finansielle tjenester i Europakommisjonenen - EUs "finansminister", om du vil - varslet i går at forslaget til taksonomi ville måtte skrives om for å fange opp kritiske innvendinger fra både medlemsland og næringsforeninger.

Kommisjonen diskuterer forslag til endringer i en arbeidsgruppe bestående av eksperter fra EU-medlemslandene – og Norge som observatør – i Brussel 26. januar. På bakgrunn av disse diskusjonene, kan vi forhåpentligvis vente oss et oppdatert utkast i løpet av februar.