Ny lov om bærekraftsinformasjon

Finansdepartementet la 4. juni frem forslag til ny lov om offentliggjøring av bærekraftsinformasjon i finanssektoren. Denne loven pålegger bankene betydelige krav og plikter til å rapportere og opplyse om bærekraften i virksomheten og i sine produkter.

Lovforslaget omfatter både EØS-innlemmelse og norsk gjennomføring av EUs offentliggjøringsforordning og EUs taksonomiforordning.
Forordninger gjennomføres ved inkorporasjon i norsk rett. Det innebærer i praksis at Stortinget vedtar en paragraf som sier at EUs regelverk skal gjelde som norsk lov.

Offentliggjøringsforordningen (SFDR)
Formålet med regelverket er å styrke investorbeskyttelsen og forbedre informasjonen som formidles til sluttinvestor om hvordan bærekraft er tatt hensyn til i investeringsbeslutninger. Forordningen pålegger foretak i finansiell sektor som har porteføljeforvaltning som del av sin virksomhet («finansmarkedsdeltagere»), og finansrådgivere å opplyse om hvordan hensynet til bærekraftsrisiko er integrert i risikovurderinger og investeringsrådgivning. De skal også opplyse om eventuelle negative bærekraftsvirkninger av investeringsbeslutningene. Forordningen har virket i EU siden 10. mars 2021.

Det er et nasjonalt valg om kravene i forordningen skal gjøres gjeldende også for forsikringsformidlere og verdipapirforetak som har færre enn tre ansatte. Departementet foreslår at kravene skal gjelde slike foretak, ut fra hensynet til forbrukerbeskyttelse.

Taksonomiforordningen
Formålet med taksonomien er å etablere en felles forståelse av hvilke økonomiske aktiviteter og investeringer som kan regnes som bærekraftige i tråd med EUs langsiktige klima- og miljømål.

For å kunne defineres som bærekraftig etter forordningen, må en økonomisk aktivitet bidra vesentlig til å oppnå minst ett av seks definerte miljømål. I tillegg skal aktiviteten ikke ha en betydelig negativ innvirkning på de øvrige miljømålene, og den må oppfylle minstekrav til sosiale og styringsmessige forhold. Europakommisjonen jobber med å fastsette nærmere kriterier for hvilke økonomiske aktiviteter som kan anses å bidra vesentlig til oppnåelsen av miljømålene. Taksonomien vil tas i bruk i EU fra 1. januar 2022, når det første settet med kriterier trer i kraft.

Rapporteringsplikt for store foretak
Enkelte store foretak skal etter taksonomiforordningens artikkel 8 inkludere informasjon i sin selskapsrapportering om hvilken tilknytning virksomheten har til bærekraftige økonomiske aktiviteter. Det følger av regnskapsdirektivet at denne plikten som et minimum gjelder banker, forsikringsforetak og noterte foretak som har over 500 ansatte. Hensynet til bedre tilgang på informasjon tilsier imidlertid at den nye rapporteringsplikten på sikt bør gjelde flere foretak. Departementet viser til Europakommisjonens direktivforslag («Corporate Sustainability Reporting Directive», CSRD) som utvider rapporteringsplikten til å gjelde alle foretak med over 250 ansatte og alle noterte foretak. Endringene er foreslått å gjelde fra 2023 i EU.

Kommisjonens utkast til en delegert rettsakt om utfyllende regler om rapportering etter taksonomiforordningen artikkel 8, inneholder overgangsordninger i form av trinnvis innføring av rapporteringskravene, som kan bidra til å redusere byrdene ved innføringen av regelverket. Videre utvikler Kommisjonen et nettbasert verktøy som skal gjøre det enklere for foretakene og investorer å bruke taksonomien og tilhørende tekniske kriterier. Verktøyet vil være tilgjengelig fra 2022.

For bankenes del vil det likevel være høyst utfordrende å skaffe til veie den bærekraftsdataen de trenger fra kundene for å etterleve rapporteringskravet i taksonomien. Det blir ikke enklere ved at regelverket i første omgang kun pålegger foretak med over 500 ansatte å rapportere denne type data i selskapsrapporteringen. De små og mellomstore bedriftene (SMB) utgjør mer enn 99 prosent av alle bedrifter i Norge, og disse har under 100 ansatte.

Hva skjer nå?
EU-forordningene er ikke ennå behandlet av EØS-komiteen. I proposisjonen ber departementet likevel om Stortingets samtykke til innlemmelse av forordningene i EØS-avtalen. Det gjør departementet for å unngå å måtte ta konstitusjonelt forbehold når beslutning om innlemmelse fattes i EØS-komiteen. Målet er raskest mulig innlemmelse og gjennomføring. Vi vil nok tidligst få et vedtak mot slutten av året når Stortinget har konstituert seg etter valget. Det er uklart når behandling i EØS-komiteen vil finne sted, og det kan forsinke norsk innføring.