Så mye sparer Ola og Kari i fond

Penger er et komplisert område for mange. Diskusjon og konflikt kan dukke opp i mange parforhold fordi vi har med oss en bagasje med filosofi og følelser knyttet til penger. I DNBs podkast Pengetabu, med Silje Sandmæl, dukker disse problemstillingene opp med jevne mellomrom.

Ved å sette til side et beløp hver måned opparbeides en buffer av trygghet. Det vil bli stressende dersom vi ikke får endene til å møtes. Sparing er en forsikring mot økonomiske uhell og gir oss økonomisk handlingsrom når vi trenger det. Samtidig er sparing er et privilegium, det betyr at du har penger igjen etter at regningene er betalt og maten er på bordet.

Sparing kan også være et valg, et spørsmål om hvordan man velger å bruke pengene. Et valg om at de umiddelbare behovene våre er større enn de fremtidige. Det er naturlig at man har mange behov i ung alder, og sparingen kan utsettes til senere.

Kjent mønster i sparingens livssyklus

Sparingen har en livssyklus. Akkurat som livene våre går i faser, gjør sparingen det også.

Grafikken viser antall reelle spareavtaler i fond hos DNB, fordelt på aldersgrupper. I ungdommen og 20-årene har vi lite kapital og mye arbeid fremfor oss. Etter hvert går vi over i jobber, vi kjøper kanskje en bolig. Senere får vi muligens et overskudd som kan spares i fond. Tiden går og vi beveger oss over i pensjonistenes rekker og med det uttak av sparepengene.

Gjennomsnittlig sparer vi omtrent 900 kroner i fond hver måned per spareavtale. Kvinner sparer 775 kroner i måneden, mens menn sparer 1 005 kroner. Mannen har i gjennomsnitt to spareavtaler, mens kvinnen har 1,7, viser tall fra DNB. De som sparer i fond i DNB på månedlig basis, sparer sammenlagt omtrent 1 700 kroner i gjennomsnitt.

Størrelsen på sparebeløpet aldersavhengig

Snøballen starter mellom hendene våre, etter noen runder på plenen vokser den seg så stor at vi ikke klarer å flytte den lenger. Snøballeffekten er begrepet noen sparere bruker på rentes renteeffekten.

Samtidig som det finnes flest spareavtaler i alderen 30–80 år, stiger også beløpene samlet sett med alderen. Den topper ut i aldersgruppen 60–70 med nesten 1 200 kroner i gjennomsnitt per månedssparingsavtale.

Effekten av snøballen vises når vi ser på andelen av forvaltningskapital fordelt på aldersgrupper. 

Noe av utbyttet av arbeidet vi legger ned tidlig i livet, spares til fremtiden. Dette syns i grafikken. Etter hvert vil også kapital gå i arv og flyttes fra en aldersgruppe til en annen. Det er dessverre en uunngåelig del av livet.

Dersom aksjemarkedet klarer å gi 7,2 prosent avkastning hvert år, vil innskuddet dobles omtrent hvert tiende år. Doblingstakten har en drastisk effekt. Over 40 år vil 1 000 kroner bli til 16 000. Hvis du får halvparten av avkastningen (3,6 prosent), så vil du bare få to doblingsperioder og sluttbeløpet blir 4 000 kroner. Snøballen ruller med god avkastning og nye innskudd.

Dette illustrerer to ting. Det er enklere å nå et sparemål, slik som pensjonstilværelsen, dersom du begynner tidlig. Realisert avkastning vet vi kun i etterkant, men det er verdt å bruke tid på å finne en god fordeling mellom bankinnskudd, aksjefond, rentefond og eventuelt andre typer eiendeler. Valg av spareform er avgjørende for hvilken avkastning du får. I dagens marked er selv 3,6 prosent avkastning svært vanskelig å oppnå uten å ta risiko i form av eksempelvis aksjefond.