Norskekrona har vært rekordsvak, bør du valutasikre?

Valutamarkedet er, som mange andre markeder, et sted hvor kjøpere og selgere møtes. Kjøper du en TV har noen importert den til Norge og måttet veksle fra norske kroner til utenlandsk valuta. TV-produsenten har mest sannsynlig kjøpt komponenter som er designet og produsert flere steder i verden.

Hvis etterspørselen faller etter at norske kroner faller, eller tilbudet øker (flere vil selge kroner), så vil det påvirke verdien sett i forhold til andre valuta. Kronen, som aksjer og andre verdipapirer, kjøpes og selges kontinuerlig og det er alltid «siste transaksjon» som bestemmer verdien.

Årsaken til at investorer vil kjøpe og selge kroner er sammensatt, og «alt henger sammen med alt». Behovet for norske kroner kan være å gjøre investeringer i Norge, kjøpe norske varer og tjenester, eller det kan være rene finansielle vurderinger.

Når du investerer i et globalt aksjefond eller et globalt rentefond kan det skje flere valutatransaksjoner på «baksiden». Ordet «kan» er brukt bevisst, fordi hver dag er det kjøp og salg av fondsandeler, hvis fondskjøp er lik som fondssalgene, så utløses det ikke nødvendigvis transaksjoner i fondet, fondsandelene bytter eiere. 

Slik påvirker valutakursen investeringene

Det er enklere å forklare dersom vi forholder oss til et tenkt tilfelle. Anta du investerer i et amerikansk selskap «Makropro» til 100 dollar. Ett år senere er aksjekursen 106 dollar. I amerikansk valuta er kursoppgangen 6 prosent (106 / 100 – 1). Anta videre at 1 dollar kostet 9 kroner for ett år siden og den koster nå 10. Du ville da ha en dollar-gevinst på 6 prosent, valutagevinst på 11,1 prosent, og totalgevinst på 17,78 prosent.

I dette tilfellet har den norske krona blitt svakere i forhold til dollar, vi må betale flere kroner for hver dollar. Hvis valutakursen i det samme eksemplet hadde gått fra 9 til 8, da hadde vi tapt nesten 6 prosent på investeringen målt i kroner.

Det er verdt å merke seg at valuta påvirker ikke bare kursgevinsten i lokal valuta, men hele investeringen. Dermed er det også verdt å merke seg at dersom valutaen svinger fram og tilbake, så kan hele valutagevinsten, eller tapet, bli reversert.

Valutasvingninger påvirker uavhengig av valuta på fondets NAV

I det siste tiåret har det blitt vanligere å investere i fond som opplyser fondets kurser i en annen valuta enn norske kroner. Da må vi først veksle fra kroner til fondets valuta, deretter veksles det for å kjøpe i de valuta fondets investeringer gjøres i. Et globalfond har investeringer i mange valuta, eksempelvis amerikanske dollar, euro, japanske yen også videre. Ved et salg må de samme transaksjonene gjøres i motsatt rekkefølge.

Hvilken valuta fondets kurser oppgis i trenger dermed ikke nødvendigvis harmonere med fondets underliggende eksponering. Vi trenger ikke gå lenger enn globale indeksfond med fondskurs i norske kroner. Norske kroner-eksponeringen vil være svært begrenset i et globalt indeksfond, og de fire største valutaeksponeringene, gitt ved aksjekurs, er amerikanske dollar (ca. 69 pst.), euro (ca. 9 pst.), japanske yen (ca. 6 pst.) og britiske pund (4 pst.).

I noen tilfeller vil fondet ditt være valutasikret, det gjelder spesielt rentefond og renteinvesteringer, fordi valutasvingninger kan være mye større enn svingningene i verdien til rentepapirene, men det kan også gjelde aksjefond. Som regel er dette tydelig oppgitt i fondets navn, alternativt står det oppgitt i fondets nøkkelinformasjon. 

Bør aksjeinvesteringer valutasikres?

Hva som lønner seg vet vi ikke, ingen kan vite hva framtiden bringer. Det som har skjedd hittil siden 2001 er at kronekursen var relativt svak rund årtusenskiftet, styrket seg mot finanskrisen (og rekordhøye oljepriser), deretter har krona svekket seg betydelig siden 2014 og fram til 2023.

Vi har kurser på virkelige fondsinvesteringer siden 2005 hvor det er en variant av et globalt indeksfond som er valutasikret og en som ikke er det. Fra 2005 til 2014 var avkastningen relativt lik, men ikke-valutasikrede globale fond har blitt beskyttet av kronesvekkelse under markedsuro. Det har bidratt til at valutasikrede globalfond ofte har hatt høyere svingninger enn ikke-sikrede.

Siden 2014 har krona svekket seg betydelig, og dermed har NOK-valutasikrede fond hatt svakere avkastning. Svakere krone gir høyere avkastning i norske kroner fordi hver dollar eller euro blir til flere kroner.

I rentemarkedene har vi kontraktsfestet kontantstrøm i en gitt valuta. I aksjemarkedet er det litt mer uoversiktlig, for eksempel er Equinor børsnotert i Norge (og USA), men oppgir resultatene sine i dollar. Hva med Nestlé (CHF), Kone (EUR), Unilever (GBP)? Dette er globale merkevarer med inntekter og kostnader i flere valutaer?

Dette gjør det mer komplisert intuitivt for aksjeinvesteringer enn for renteinvesteringer, og det kan være utfordrende å vite hvilke sikringskontrakter de enkelte selskapene har gjort på egen balanse. 

Inntekter og kostnader ved valutasikring

La oss anta at du har spart opp NOK penger til å kjøpe en leilighet i Spania som bygges nå og står ferdig om ett år. Du kan da sette pengene i en EUR-konto for å være sikker på at du har nok penger om ett år. Kostnaden for dette er at du taper rentene i NOK, men får i EUR.

Etter overtakelse blir du usikker på om dette var en lur investering og kanskje det hadde vært bedre med en hytte i Hafjell, derfor har du takket ja til en opsjon om å selge den til en forretningsperson som du kom i forkjøpet med en liten gevinst ett år etter overtakelse.

Nå har du investert egenkapitalen. For å sikre tilbake til norske kroner, må du låne i EUR og plassere pengene i NOK-innskudd. Kostnaden er renteforskjellen mellom lånet og innskuddet.

Forvalterne bruker finansielle instrumenter, slik som forwards, futures og swaps for å sikre valuta. Prisingen av en valuta forward/future er lik som eksemplene ovenfor. Kostnaden ved å valutasikre er dagens spotpris ganget med renteforskjellen mellom de valuta det skal sikres.

Det betyr at man enten får alt fra en inntekt til en kostnad ved selve valutasikringen. I en periode var Norge et «høyrenteland» i Vesten, og dermed ville vi hatt en liten medvind fra valutasikringen. På skrivetidspunktet ligger denne «cost of carry» for NOK/USD-valutasikring neste året ca. én prosent (du får kurs 10,6 ett år framover, mens nåværende kurs er 10,7, per 14.9.23), men denne vil variere med rentemarkedene i Norge og USA og etterspørselen etter valutasikring. 

Vi vet ikke hva som lønner seg

Det kjedelige faktum er at vi ikke vet hva som lønner seg. Valutasikring av aksjeinvesteringer kan gi høyere, lavere eller lik avkastning som ikke-valutasikrede fond. Historisk har valutaene svingt, spesielt om vi ser dollar og norske-kronen, rundt et gjennomsnitt. Men begynner vi å se på andre valuta har det skjedd så mye de siste 100 årene at det er vanskelig å være sikker på noe som helst. For eksempel er euroen bare et par tiår gammel.

Det er mulig at det kan være litt å hente på å valutasikre når krona er «historisk svak», men det er et veddemål på linje med alle andre vi gjør i markedene. Jeg tror ikke jeg klarer å time slike kjøp særlig godt, og valutamarkedet er et av de mest likvide som finnes. Er man usikker er det også mulig å gjøre som Ole Brumm og si «Ja, takk. Begge deler».

Hvis valutakurs er svært viktig for enten privatøkonomien, eller en virksomhet, for eksempel hvis det skal kjøpes noe svært dyrt som kan knekke økonomien din eller virksomhetens, da bør valutasikring i alle fall vurderes. 

Derimot er det greit å være klar over noen av nedsidene, slik som at kronen pleier å svekke seg i perioder med markedsuro. Jeg tror personlig at «flukt til sikkerhet» gjør at dette vil fortsette å være et kjennetegn, og bidra til at det er perioder med høyere svingninger i valutasikrede globale aksjefond under markedsuro sammenlignet med ikke-valutasikrede aksjefond.

Kommentaren er skribentens meninger og representerer ikke nødvendigvis DNBs syn.

Merk: Innholdet i denne artikkelen er ikke ment som investeringsråd eller anbefalinger. Har du noen spørsmål om fondene det refereres til, bør du kontakte en finansrådgiver som kjenner deg og din situasjon. Husk også at historisk avkastning i fond aldri er noen garanti for fremtidig avkastning.  Fremtidig avkastning vil blant annet avhenge av markedsutvikling, forvalterens dyktighet, fondets risiko, samt kostnader ved kjøp, forvaltning og innløsning. Avkastningen kan også bli negativ som følge av kurstap.