Når ventetiden blir lang i aksjemarkedet

Framtiden er usikker. Det var den i januar 2020, det var den i 2007 og det var den i 1999 og det er den nå. Vi har bare én finansiell historie å se tilbake på, så selv om vi kan forsøke å estimere hva som ville skjedd dersom vi dro en eller flere finansielle spaker, så vet vi strengt tatt ikke helt hvordan utviklingen hadde blitt på lang sikt eller kort sikt.

Overordnet må vi si at sentralbankene har blitt flinkere til å justere utviklingen og redde’ markedene når alt går i stå. Det har blitt lenger mellom hver resesjon og hver krise, men vi klarer nok aldri å bli helt kvitt dem. Ubalanser dukker opp og mange hensyn må veies mot hverandre. 

Prognoser er viktige, men vanskelig å få riktig

Vi er avhengige av avkastningsprognoser, de er viktige for at vi kan planlegge for, eksempelvis, pensjonstilværelsen. Lager vi for høye avkastningsprognoser vil vi få en vanskeligere tid med å spare nok, og lager vi for lave så risikerer vi å spare mer enn vi strengt tatt trenger, og kanskje vi ofrer mer på veien enn nødvendig. Siden det er mer ubehagelig å gå tom for penger enn å ha litt for mye, så er det ofte en fordel å være edruelig med prognosene.

Det betyr at de avkastningsprognosene jeg har observert siden jeg begynte å skrive om aksjer og marked siden 2006 overveiende har vært altfor forsiktige i aksjemarkedet. I tillegg skrikes det ofte med krigstyper på de tidspunktene hvor det hadde vært gunstigst å investere i aksjemarkedet. Det er riktignok perioder hvor det har vært vanskelig, og det over ganske lange perioder.

I rentemarkedene har jeg følelsen av at det har vært større samsvar mellom prognoser og realisert avkastning. Utfordringen her har vært et vedvarende lavrentemiljø som presser avkastningsmulighetene ned, det gjelder spesielt siden finanskrisen. Det har jo de siste to årene har rentene steget, det er negativt for alle med lån, mens de med innskudd igjen får avkastning på rentesparingen. 

Lenger horisont, bedre sjanser?

De fleste sier, med rette, at jo lenger tidshorisont du har, desto større sannsynlighet er det for at du får god avkastning i aksjemarkedet. Ofte brukes amerikanske aksjer som eksempel på dette. Utfordringen er at amerikanske aksjer har vært suksessen de siste 125 årene, de har gått fra å være ca. 15 prosent av verdensindeksen til å bli over 60 prosent. Det betyr at de har fortrengt andre markeder. I år 1900 besto verdensindeksen av omtrent seks prosent russiske aksjer, men i 1917 mistet investorene alt, og de var heldige om de slapp med livet i behold.

I Weimar-republikken Tyskland tapte også investorene alt, og spesielt i rentemarkedet, men også i aksjemarkedet er det vanskelig å komme med hodet over vannet. Utfordringene var så store at det var vanskelig å komme helskinnet finansielt gjennom det. Noen klarte seg imidlertid godt, søk gjerne opp «inflationskönig». 

Utfordringen i begge tilfeller at det var svært få steder å gjemme seg. 

35 års ørkenvandring i Japan

I Japan har nå Nikkei 225 slått all-time rekorden fra 1989! Det er 35 års ørkenvandring, investerte du på topp på 1980-tallet har du måttet være tålmodig. I USA tok det 20 år fra toppen i slutten av «Roaring twenties» til S & nådde nytt toppunkt på 1950-tallet.

Depresjonen på 1930-tallet var så dyptgripende at de færreste hadde råd til å sitte gjennom, og få hadde uansett aksjer. Hvis du går uten arbeid og er sulten, da gjør du alt du kan for å fø deg og dine. La oss ta et tankeeksperiment. Du satte i gang en spareavtale på toppen, og sparte noen dollar hver måned i de 25 årene det tok for å nå en ny topp. Hva hadde avkastningen blitt? Vel, du hadde faktisk mer enn doblet pengene* dine fordi du investerte over tid og til lave aksjekurser.

I slike perioder så skinner spareavtaler på sitt beste, men husk at i mer normale markeder er det stort sett lønnsomt å komme inn i aksjemarkedet så tidlig som mulig.

Hvilke lærdommer kan vi trekke?

Det er ikke mulig å forutsi og sikre seg mot alle utfall. Vi må ta beslutninger under usikkerhet. Det er riktignok noen gjengangere av problemområder hvor vi mest sannsynlig får det vanskelig uansett:

1. Hyperinflasjon, det er svært ødeleggende.
2. Krig. Utover det medmenneskelige, det er ofte svært vanskelig i markeder som taper en storkrig.
3. Revolusjoner kan gjøre at du taper alt i et marked.
4. Dødelige pandemier

Det er riktignok optimistene som har triumfert i stabile regimer. De som investerer i aksjer har, gitt at du har investert i et stabilt land, ofte gjort det bra. Vi har relativt kort historikk å se tilbake til, bare 125 år, men vi har hatt former for marked i noen tusen år. Spesielt rentenivå kan du finne overraskende lange tidsserier for.

Noen grunnprinsipper bør derimot følges. Ikke ta så høy risiko at du kan bli tvunget til å selge på verst tenkelig tidspunkt. Ha derfor en sikkerhetsmargin. Fordel investeringene så godt det lar seg gjøre, igjen for å redusere risiko. Ha gjerne både rentefond, eiendom, aksjefond også videre, men det er viktig å ha en fornuftig finansiering. Det er ikke særlig gunstig å ha dyre lån samtidig som du eier sikre rentefond, og med høy gjeldsgrad kan du bli tvunget til å selge på et tidspunkt du absolutt ikke ønsker. 

Lev livet i nuet. Vi vet bare om en sjanse, bruk den muligheten til å ha et så godt liv som mulig og gjør det som gir deg glede.

*Dessverre fant jeg kun en prisindeks tilgjengelig i denne perioden, med utbytte reinvestert hadde det blitt kortere tid.

Kilder: UBS Global Investment Yearbook, S & , Reuters, Morningstar og egne beregninger. Med forbehold om feil. 

Innholdet i artikkelen er å anse som markedsføringsføringsmateriale fra DNB og skal ikke oppfattes som et tilbud om å kjøpe eller selge finansielle instrumenter eller som investeringsrådgivning tilpasset den enkelte investors situasjon. DNB påtar seg ikke noe ansvar som følge av at innholdet i artikkelen legges til grunn for eventuelle investeringsbeslutninger. Historisk avkastning er ingen garanti for fremtidig avkastning. Avkastningen kan bli negativ som følge av kurstap.