Kan investering i en bærekraftig fremtid bygge på ett tall?

DN sine faste finansspaltister lar oss ta del i god innsikt med høy kvalitet. Det gir oss en fin anledning til å høste av deres kunnskap. Da jeg leste Trym Riksen fra Gabler sin spalte om sparing og bærekraft 15. mars ble jeg imidlertid skuffet.  Her leser jeg manglende kunnskap om et sentralt område for finansmarkedene, sparing og investering.  Da tenker jeg spesielt på hvordan vi bør jobbe med ESG.

Bærekraftig finans er et viktig vilkår for bærekraftig utvikling og vår felles evne til langsiktig verdiskaping. Dette må skje innen en rekke områder der analysene hjelper oss å identifisere områder der vi har stor påvirkningskraft og kan bidra til en positiv samfunnsutvikling. Dette arbeidet benevnes på overordnet nivå ved ESG, eller på norsk Miljø- Sosiale forhold- og Virksomhetsstyring. 

Epler og pærer

Studier fra MIT viser at et selskaps ESG score avhenger både av hva som måles, hvilke indikatorer som velges samt hvordan disse vektes sammen.  Da er det heller ikke overraskende at det lav sammenheng mellom hvilke selskaper som scorer høyt eller lavt hos de ulike leverandørene av slik score. 

Det er flere forhold å ta tak i, men jeg velger likevel å avgrense min kommentar til hvordan vi i DNB tenker rundt bærekraftig investering og kapitalforvaltning. Dette er viktig for å forstå hvordan dette bringes videre i utforming av forvaltningsprodukter for våre kunder.  

Trym Riksen har analysert Pensjonsproduktet Neste Generasjon. Vi mener kunnskap om hvordan dette ble utviklet og hva det er ment å påvirke kan fungere som et godt eksempel på bærekraftig finans. Dette kommer jeg tilbake til i slutten av denne kommentaren.

En ESG score skal på en enkel måte si noe overordnet om et selskaps risikoeksponering og risikohåndtering. Som så ofte med enkle indikatorer, så ligger djevelen i detaljene. Hvert selskap tilordnes en score både for E, S og G. Likeledes er det under hver av disse kategoriene igjen en rekke egenskaper som også vektes sammen. 

Ser ikke skogen for bare trær

Resultatet er at vektlegging av ulike egenskaper betyr like mye for samlet score som hvor god selskapene er på de enkelte områdene. Da er det heller ikke overraskende at det er tilnærmet null sammenheng mellom hvilke selskaper som scorer høyt eller lavt hos de ulike leverandørene av slike score. 

Ved å bruke ESG score slik Trym Riksen gjør, så har en rett og slett outsourcet vurderingen av den relative betydningen av ulike ESG faktorer. Når en i tillegg bruker snittet av flere leverandører er det veldig uklart hva som måles. Det er faktisk nærliggende å kalle det støy.

I DNB har vi arbeidet med ESG i en årrekke og dette ESG data er en integrert del av vår kapitalforvaltning. Vi snakker da ikke bare om en overordnet ESG- score, men også hvordan denne er beregnet. En ESG- score er derfor ikke en konklusjon, men ett første signal om hvordan et selskap er eksponert mot og håndterer risiko knytte til ulike faktorer innen E, S og G.  

Høy ESG score alene er ikke nok til å si hvor bærekraftig et selskap er. For å si noe om dette må man gjøre tilleggsvurderinger. 

Investering i en bærekraftig fremtid er mer en ett tall

Trym Riksen har i sin spalte trukketframm Neste Generasjon som et eksempel på et dyrt aksjefond som gir lite bærekraft for pengene. Begge deler er feil. Neste Generasjon er ikke et fond, men et pensjonsprodukt utviklet for tjenestepensjon. De ansatte betaler ingenting selv, og bedriften hvor den ansatte jobber betaler i tråd med bedriftens avtale med DNB.  I fondsmarkedet har vi lansert DNB Klimaindeks fond med forvaltningshonorar på 0,2 %%. 

Neste Generasjon er utviklet i samarbeid med flere av våre kunder, der vi har anvendt våre analyser til å hjelpe dem med en pensjonssparing tilpasset deres ambisjoner for en bærekraftig fremtid. Dette kommer også klartframm i måten profilen er markedsført.  I tillegg til å følge DNBs standard for ansvarlige investeringer, er dette en pensjonssparing med lave klimagassutslipp, uten alkohol, våpen og gambling, og  med ambisjoner om å påvirke gjennom eierskapsutøvelse.  

Selv om vi måler og har oversikt over selskapenes og porteføljenes snitt ESG- score, har det aldri vært et mål å maksimere ESG- score slik Trym Riksen legger opp til. Vi gjør aktive vurderinger av de relevante ESG faktorene som ligger bak scoren på det enkelte selskap. 

Vi mener derfor Trym Riksen i Gabler bommer når han mener at bærekraftig finans handler om å maksimere en eksternt rapportert ESG score. Ekstern rating innen ESG kan, på samme måte som rating innen kreditt, aldri erstatte et godt forvalter håndverk.