Hvordan beskytte seg mot inflasjon?

Hva er inflasjon?

Inflasjon kommer på dagsordenen fra tid til annen, men det har vært fraværende i debatten i flere tiår ettersom, blant annet, globaliseringen har bidratt til å holde kostnadene for varer og tjenester nede.

Inflasjon er prisvekst på varer og tjenester. En vare som koster 100 kroner i dag, vil, dersom sentralbanken får det slik dem vil, koste 102 kroner om et år.

Norges Bank har som mål å holde gjennomsnittlig inflasjon i området rundt to prosent per år og innretter sine virkemidler inn for å holde den rundt dette nivået. Det viktigste virkemiddelet er styringsrenta.

Lav rente skal sette fart i aktiviteten i økonomien, og høyere rente søker å senke farten i økonomien.

Inflasjonen påvirker ikke alle varer og tjenester likt. Derfor vil den ikke treffe deg og meg likt heller. Utdanning, helse, hotell, alkoholholdige drikkevarer og bolig, er de delene av SSBs inflasjonsserier som har steget mest. Post- og teletjenester, mat og drikke (uten alkohol), kultur og fritid, møbler, og klær, har alle steget under gjennomsnittet siden 1979.

Hvordan det påvirker oss avhenger av hvilke varer og tjenester vi kjøper nå.

Hva påvirker inflasjonen?

Det er et komplisert økonomisk maskineri, men i bunn og grunn er det en aggregering av tilbud og etterspørsel av alt som finnes.

Hvis tilbudet av varer og tjenester er høyere enn etterspørselen vil prisene kunne gå ned, og vise versa. I tillegg har pengetrykking i flere tilfeller gitt høy inflasjon, dersom tilliten til pengesystemet faller, så kan det bidra til at vi ønsker å bruke opp pengene før de blir verdiløse.  

Pandemien gjorde at mange mistet jobben, men myndighetene støttet oppunder med lavere rente og pengeoverføringer til alle som mistet jobben.

Først falt etterspørselen, bedriftene stengte ned, men så fikk alle mer penger mellom fingrene og begynte å kjøpe varer på bekostning av tjenester.

Endringer i tilbudet, etterspørselen eller begge deler vil kunne endre prisene. Størst endringer får vi vanligvis dersom det er varer som vi er helt avhengige av og som er vanskelige å erstatte. For eksempel dersom det er mindre strøm tilgjengelig enn det vi trenger, vil prisen kunne gå drastisk opp.

Det samme gjelder dersom vi får knapphet av mat, olje, gass eller lignende. Desto mer kritisk varen er, desto større prisutslag kan vi få ved knapphet. 

Hvordan investere for å beskytte seg mot inflasjon?

Som investor vil inflasjonen erodere bort kjøpekraften over tid. Fra ett år til annen vil det, i normale tilfeller, ikke nødvendigvis merkes at noe blir dyrere.

Over tid, derimot, så trenger investeringene våre å oppnå en avkastning etter skatt som er minst like høy som inflasjonen hvis vi skal opprettholde kjøpekraften. Hvis hensikten i tillegg er å beskytte mot inflasjon, så bør investeringen også helst svinge i takt med den relevante inflasjonen.

Selv aksjer pleier å gi bedre avkastning over tid, så vil det ofte være mer tilfeldig i det kortere bildet.

Tommelfingerregelen er likevel at man investerer i realaktiva, altså noe som produserer en vare som stiger i verdi, dersom investeringshorisonten er lang og du har evne og vilje til å håndtere investeringene.

Det finnes også statsobligasjoner som tar hensyn til utbetalingene gjennom inflasjonen, kalt realobligasjoner (forkortet TIPS i USA). Disse obligasjonene har hatt god avkastning i perioden 2019–2021, men i år har det vært litt mer blandet, selv om inflasjonen har vedvart. Årsaken er at det også er et renteelement, og når rentene går opp, går obligasjonene med lang løpetid ned i verdi.

Utfordringen er at sammenhengen, spesielt i det korte bildet, mellom ulike typer aktiva og inflasjon kan være svak. Det betyr at, eksempelvis, aksjene faller i verdi i en periode hvor inflasjonen er høy, eller at det kan være perioder hvor råvarer ikke gir en god beskyttelse mot inflasjon. 

Fortsett med grunnprinsippene

Med mindre du ønsker å spekulere, så bør de aller fleste spare tradisjonelt. Det betyr at kortsiktig sparing bør være i bankkonto, mens langsiktig sparing kan inneholde aksjer, aksjefond og kanskje fond som kan krydre porteføljen.

Det finnes også andre investeringsformer som kan være attraktive, men fellesnevneren er at de ofte krever mer egeninnsats. Et eksempel er utleieleiligheter.

En utfordring som kan komme i perioder med inflasjoner at høy prisvekst kan føre til at noen framskynder kjøp av varer og tjenester. Hvis vi tror at en bolig blir 20 prosent dyrere til neste år, så vil vi helst kjøpe den nå.

Det kan være et problem i seg selv og bidrar til ytterligere prisvekst for varer og tjenester. 

Merk: Innholdet i denne artikkelen er ikke ment som investeringsråd eller anbefalinger. Har du noen spørsmål om fondene det refereres til, bør du kontakte en finansrådgiver som kjenner deg og din situasjon. Husk også at historisk avkastning i fond aldri er noen garanti for fremtidig avkastning.  Fremtidig avkastning vil blant annet avhenge av markedsutvikling, forvalterens dyktighet, fondets risiko, samt kostnader ved kjøp, forvaltning og innløsning. Avkastningen kan også bli negativ som følge av kurstap.