Hvilken samfunnsnytte gir aksjetrading?

Det kan være greit å minne oss selv på hva det er vi gjør i aksjemarkedet, eller hvilket som helst marked. Vi kjøper og selger eierandeler i selskapenes verdipapirer, aksjer og obligasjoner. Vi kjøper og selger rettigheter og plikter.

Selskapsstrukturen ble funnet opp for flere hundre år siden og ble populært på et tidspunkt da vi i flyttet mennesker og varer mellom Afrika, Amerika og Asia (eksempelvis Dutch East India Company og East India Company). Jeg skal ikke diskutere de etiske sidene av denne handelen, men det oppsto da et behov for å fordele og begrense skipseiernes risiko. Hvis et skip gikk ned, kunne det gjøre at eieren gikk konkurs. 

Selskapets organisering

Et selskap kan organiseres på flere måter, men la meg ta utgangspunkt i et aksjeselskap. Et aksjeselskap kan finansiere seg med, i hovedsak, egenkapital og gjeld. For gjeld skal det betales gjeldsrenter, og lånet skal tilbakebetales over en gitt periode. Lånene kan utstedes fra flere steder, men vanlige former er via bank eller obligasjonsmarkedet.

Egenkapitalen i selskapene betales inn først av gründere, mens mer modne selskaper kan gjennomføre kapitalinnhenting blant eksisterende og nye aksjonærer. Det er som regel billigst å investere tilbakeholdt egenkapital, deretter ta opp nye lån, mens det kan være dyrest å hente inn ny egenkapital. Når du eier aksjer, eier du en brøk av egenkapitalen nå og framover, i selskapet.

Det er også en vesentlig forskjellig risiko i investering i gjeld versus egenkapital. Egenkapitalen får kun utbytte dersom alle andre har fått sitt, mens långivere kan drive inn sine krav. I verste fall kan långivere slå et selskap konkurs eller ta over kontrollen og konvertere gjeld til egenkapital. Samtidig får aksjonærene innflytelse gjennom å bestemme styret, som igjen ansetter ledere av selskapet. 

Omsettelige verdipapirer

Etter at du har investert i enten i aksjer, altså en eierandel av egenkapitalen, eller gjelden i et selskap, så kan det være at du trenger tilgang til pengene. Det kan være mange som har ulike behov for å kjøpe og selge verdipapirer, spesielt i de større selskapene. Derfor handles verdipapirer på en organisert markedsplass, for eksempel Oslo Børs. Oslo Børs står da for systemer som sørger for en så ryddig handel som mulig, i tillegg settes det opp lover og regler fra myndighetene.

Hensikten er da at jeg kan selge aksjer til deg, og når du ikke vil ha dem, så kan du selge dem videre. Hvor enkelt det er å kjøpe eller selge verdipapirer kalles gjerne for ‘likviditet’. Med god «likviditet» så kan vi kjøpe og selge det vi trenger med begrenset påvirkning på kursene, og det gjør at vi enkelt kan bytte eierandel i selskaper. 

Hvordan få god likviditet i en aksje?

Så langt har det vært relativt rett fram. Du har to deler av markedet, et førsthåndsmarked, hvor du henter inn frisk kapital (gjeld, egenkapital eller en kombinasjon), og et annenhåndsmarked (kall det gjerne et bruktmarked) hvor kjøpere og selgere omsetter verdipapirer seg imellom. Andrehåndsmarkedet påvirker i utgangspunktet ikke den daglige driften, men en svak utvikling her kan gjøre det vanskeligere i førstehåndsmarkedet dersom det trengs mer kapital.

På denne markedsplassen så kommer det kjøpere og selgere med ulike behov. Noen vil investere langsiktig, andre vil forsøke å tjene på kursbevegelser som skjer i løpet av en dag. Noen setter opp datamaskiner med algoritmer som forsøker å finne feilprising av aksjene. Du har dine meninger, jeg har mine, som investorfellesskap skaper vi et «konsensus». Hver time, minutt eller sekund gjennomføres nye transaksjoner. 

Får tradere betalt for arbeidet?

Ofte er langsiktige investorer villige til å kjøpe aksjer med svak likviditet dersom de får tilstrekkelig betalt for det. Svak likviditet betyr at det kan bli vanskelig å selge igjen, ergo investoren må være villige til å eie lenge.

Virkeligheten kan være mer kompleks enn stilisert ovenfor. Men la oss anta da at på grunn av bedre likviditet, altså at det er enklere å kjøpe/selge verdipapirer, så øker det verdien for den som eier verdipapirene.

Et par studier foreslår at de som tilbyr likviditet, får betalt for det, selv om studiene nå begynner å bli noen år gamle. Det betyr ikke at alle som driver med trading tjener på det, det er flere eksempler på det motsatte også, derfor må enhver gjøre opp sin egen erfaring om det er en aktivitet som er verdt innsatsen.

Langsiktige eiere får adgang til vekst i egenkapitalen og eventuelle utbytter fra selskapet. Hvis selskapet ikke vokser eller tjener penger, så blir det fattig med utbytte. Kortsiktige eiere er mer interessert i å dra nytte av kursendringer. 

Moderne finans har godt av likviditet

Min favorittmetode for å spare langsiktig er i fond, men det kan være annerledes for deg. Fond er kun en innpakning rundt investeringene i aksjer, renter, andre finansielle instrumenter og ulike kombinasjoner av disse.

For at jeg skal kunne kjøpe (eller selge) mine fondsandeler hver virkedag, er forvalterne avhengig av å kunne snu seg rundt og kjøpe eller selge verdipapirene på jevnlig basis. Hvis det ikke er tilgjengelig likviditet over lengre tid så må fondene stenges og kun åpnes for transaksjoner under gitte omstendigheter. Vi har vært vitne slike unntakstilfeller, men det er heldigvis sjeldne unntak.

Poenget mitt er at alle aktører, også tradere, bidrar med viktig prisdannelse i markedet. Likviditet er som oljen i en motor. Vi tenker ikke over at den er der før den blir borte, da kalles det gjerne for markedssvikt. Markedssvikt kan bli kritisk, spesielt i markeder slik som valutamarkedet, men det kan bli kritisk i alle markeder som baseres på kontinuerlige prisauksjoner. Da oppstår det gjerne store forskjeller mellom hva kjøpere er villige til å gi og selgere villige til å selge for og ting stopper opp, og myndighetene må fram med oljekanna, reparere og sette på en hjelpemotor for å få i gang maskineriet. 

Artikkelen er forfatterens synspunkter, DNB trenger ikke nødvendigvis å være enig i framstillingen.

Innholdet i artikkelen er å anse som markedsføringsføringsmateriale fra DNB og skal ikke oppfattes som et tilbud om å kjøpe eller selge finansielle instrumenter eller som investeringsrådgivning tilpasset den enkelte investors situasjon. DNB påtar seg ikke noe ansvar som følge av at innholdet i artikkelen legges til grunn for eventuelle investeringsbeslutninger. Historisk avkastning er ingen garanti for fremtidig avkastning. Avkastningen kan bli negativ som følge av kurstap.