Hvilke selskaper forvalter vannressurser bærekraftig?

FNs 17 bærekraftsmål er verdens felles arbeidsplan for å utrydde fattigdom, bekjempe ulikhet og stoppe klimaendringene innen 2030. Kan vi investere i børsnoterte selskaper som bidrar til å flytte oss nærmere en slik verden?

Vi tror det. DNB Future Waves arbeider med FNs bærekraftsmål som rammeverk for utvelgelsen av aksjer. Av FNs 17 bærekraftsmål har vi identifisert 11 av dem som direkte investerbare.

Kan man investere i å sikre bærekraftig forvaltning av vann – SDG 6?

Ett av målene vi anser som investerbare er mål nummer seks: «Sikre bærekraftig vannforvaltning og tilgang til rent vann og gode sanitærforhold for alle».

Rett under 30 prosent (underkant av 2 milliarder) av verdens befolkning mangler lett og rimelig tilgang til rent vann i hjemmet (ofte kalt vannstress), og over 60 prosent (5 milliarder) mangler bærekraftige sanitærforhold (WHO). Befolkningsvekst, urbanisering, økt levestandard, klimaendringer og økt mat- og vareproduksjon gjør at mer enn to tredjedeler vil oppleve vannrelaterte problemer i sine liv innen år 2030.

Men hvordan går vi fra målet om å «sikre bærekraftig vannforvaltning og tilgang til rent vann og gode sanitærforhold for alle» til å velge børsnoterte aksjer? Hvordan tenker vi? I DNB Future Waves definerer vi ett sett av prinsipper, regler og variabler innenfor bærekraftsmålene som veileder oss i disse valgene av aksjer. Vi kaller dette for våre bærekraftige investeringsstrategier og består av tre faser:

1. Definering av investeringsområdet – hva innebærer egentlig bærekraftsmålet?
2. Hvilke målkonflikter står vi ovenfor?
3. Hva kan vi investere i?

1. Definisjon av investeringsområdet

Vår analyse starter med å definere viktig ord, begreper og sammenhenger fra målsetting nummer seks og konsentrerer oss om «bærekraftig vannforvaltning, tilgang til rent vann og gode sanitære forhold for alle».

Bærekraftig vannforvaltning forklarer hvordan vann utvinnes, behandles, utnyttes, og brukes på en slik måte at den forblir en fornybar ressurs der vannkvaliteten ikke forringes. I tillegg kreves det at man adresserer risiko knyttet til ekstremvær og flom, som kan være årsak til katastrofalt utfall inkludert forurensing. Alt biologisk liv trenger vann, og WHO estimerer at et menneske bruker rundt 50 liter vann per dag for å møte sine primærbehov (i Norge bruker vi ca. 200 liter per person per dag). Den globale befolkningens «hjemmebruk» står likevel bare for omtrent 13 prosent av verdens vannforbruk. Videre står landbruket for 70 prosent og industrien for 17 prosent.

Årsaken til vannstress kan deles inn i fire grupper;

1. Naturlig begrensing, det finnes lite eller ingen ferskvann vann.
2. Økonomiske begrensninger, det finnes vann i «nærheten», men man mangler infrastruktur.
   
3. Økologiske begrensninger kommer ofte fra forurenset vann. WHO estimerer at mer enn 80 prosent av det produserte avløpsvannet pumpes inn i økosystemet uten å bli behandlet eller gjenbrukt.
   
4. Bruksbegrensninger, tilgang til og bruk av vann er skjevt distribuert (landbruk vs. industri vs. befolkning).
   

Det er også to andre begreper som er nyttige for DNB Future Waves sine analyser av vann. Det første er vannavtrykk. På samme måte som vi prater om karbonavtrykk bruker vi ordet vannavtrykk for å beskrive hvor mye vann som brukes eller forringes i de varer og tjenester som konsumeres. For eksempel brukes det 150 liter vann for å lage en halvliter øl, en stor sjokoladeplate 3400 liter, en kilo ost bruker 5000 liter og et par jeans bruker 8000 liter.

Virtuelt vann er nært beslektet og bruker vannavtrykket for å diskutere sammenheng i handelen mellom vannintensive varer og vannutsatte land/regioner (globalisering av vann). For eksempel er det estimert at halvparten av vannavtrykket til Storbritannia er importert fra land med vannstress, noe som gjør at det virtuelle vannforbruket til Storbritannia er høyt. Begrepene vannstress, vannavtrykk og virtuelt vann peker alle på noen av de utfordringene vi møter på i våre vannanalyser. Vann må alltid vurderes i en lokal kontekst (mye vs. lite vann). I tillegg til hvor mye og av hvilken kvalitet, så må man også vurdere hvilke vannkilder som brukes: grunnvann, overflatevann eller resirkulert vann.

2. Målkonflikter

I utgangspunktet kan vi investere i alle selskaper som har en forretningsmodell som er i samsvar med målsettingen om å: «Sikre bærekraftig vannforvaltning og tilgang til rent vann og gode sanitærforhold for alle». Men i hvilken grad må vi i tillegg hensynta alle de andre bærekrafts-målsettingene? Er for eksempel greit å investere i et selskap som arbeider med avsalting av sjøvann slik at det kan brukes til drikkevann, selv om det oppstår andre problemer knyttet til deres biprodukter (FNs bærekraftsmål nummer 15 «Liv på land», og nummer 14 «Liv under vann») eller som er svært energiintensivt (nummer13 «Bekjempe klimautslippene»)? Eller hva med å investere i transport av vann fra områder med lavt vannstress (f.eks. Norge) til områder med høyt (f.eks. Sør-Frankrike) selv om det kommer i konflikt med både klimautslipp og biologisk mangfold (nummer 13)?

Å produsere ferskvann fra sjøvann er en svært energikrevende prosess, og i noen områder er energikilden til anleggene olje. Vi ser imidlertid nye prosjekter som kombinerer fornybare energikilder, særlig solkraft, med avsaltingsteknikker. Vi ser også at industrien utvikler nye teknologier som reduserer bruken av energi som innsatsfaktor og at man håndterer avfallsproduktene (salt, kjemikalier) på en mer bærekraftig måte gjennom rensing og resirkulering.

Produksjonen av matvarer fra landbruksindustrien er viktig for å oppnå målet om å utrydde sult (nummer to), slik at landbrukets store forbruk av vann er forenlig med det målet, men kanskje ikke målene om en bærekraftig vannforvaltning (nummer seks) og forurensede elver (nummer 14). Spørsmål om både hvilken mat man produserer, hvordan man produserer den og når den produseres er med på å påvirke måloppnåelsen for målet om å sikre bærekraftig forvaltning av vann.

En tredje målkonflikt kan også knyttes til prisen på vann. En negativ eksternalitet i økonomien skjer når alle kostnader ved produksjonen ikke blir tatt hensyn til. Knappe og fornybare ressurser som luft, jord, vann og mineraler har typisk vært «gratis», i mange år. På mange måter handler det «grønne skiftet» om å sette en kostnad på bruk disse ressursene – slik at man reduserer ressursbruken. En målkonflikt når det gjelder vann oppstår nettopp her. I utgangspunktet burde prisen på vann gå opp, men det er i strid med «tilgang til vann for alle». Vi ser at noen land subsidierer vann og gjør det billigere for landbruk, industri og forbrukere, og slik sett øker forbruket og belastningen på naturen. Dette bunner ut i spørsmål av typen: Kan man sette en pris på vann? Finnes det en ekte kostnad på vann?

Dette er eksempler på målkonflikter vi møter i våre analyser. Disse oppstår når en investeringsmulighet gir høy måloppnåelse på et bærekraftsmål, men samtidig gir lavere måloppnåelse i andre bærekraftsmål. Noen mål og temaer handler om problemer som kan kanskje reverseres senere. Det kan være utslipp fra en båt, eller lokalt dårlige bunnforhold under et oppdrettsanlegg. Andre effekter kan derimot være irreversible, som tap av biologisk mangfold, eller en økning av temperaturen på jorden.

Det er derfor vi i DNB Future Waves prioriterer to mål høyere enn de andre målene. Det er klimarisiko (CO₂ utslipp) og naturrisiko (biologisk mangfold). De veier litt mer enn de andre målene fordi de er irreversible. Vi jobber aktivt for å definere og observere vannrelaterte variabler som hjelper oss å ta hensyn til vannforvaltning i investeringsbeslutning.

I tillegg til å rangere målene og selskapene utøver vi aktivt eierskap for å redusere målkonflikter gjennom vårt eierskap. DNB Asset Management har arbeidet med dette en årrekke, og i 2020 stemte DNB Asset Management ved 258 generalforsamlinger og gjennomførte 229 dialogmøter med ESG som tema.

Til tross for at målkonflikter kan oppstå – kan vi likevel identifisere industrier og selskaper som er i samsvar med mål nummer seks, og som totalt sett bidrar til at vi kommer nærmere FNs visjon om verden i år 2030?

3. Relevante investeringskategorier for «rent ferskvann»

Investeringer dreier seg ikke bare om å finne aksjer som gir en god avkastning over tid, det dreier seg ofte om å unngå aksjer som faller i verdi. Slike verdifall skyldes ofte endringer i investorers oppfatning av aksjens risiko. Vann blir sjeldent oppfattet som en risikofaktor i finansielle analyser, men dette er noe som kan endre seg fort. I DNB Future Waves er vi særlig oppmerksomme på at aksjer innenfor industrigruppen «Consumer Staple» som omfatter mat, ingredienser, landbruk, kjøtt, drikke og tobakk er særlig utsatt for endringer i vannrisiko. Den franske matvareprodusenten Danone forventer for eksempel at det ikke kan dyrkes korn i det sørlige Frankrike i fremtiden på grunn av vannmangel. Samtidig finnes det også vannrisiko i en rekke gruveselskaper. Eller ekstremvær i Taiwan, som setter søkelyset på vannbruk i halvleder-industrien. Først og fremst, så leter vi etter selskaper som totalt sett kan bidra til å bringe oss nærmere målsettingene i nummer seks. Dette gjør vi ved å definere to investeringskategorier (1) tilgang til trygt drikkevann og (2) forbedre vannkvaliteten.

1. Tilgang til trygt drikkevann

Som tidligere nevnt så har verden i dag et tydelig uoppfylt behov for tilgang til trygt og lett tilgjengelig vann. "Trygge kilder" innebærer vann i rør, brønner, naturlige kilder eller regnvann. I vårt tilfelle snakker vi da om børsnoterte selskaper som bidrar til å produsere, bygge, vedlikeholde, overvåke og tilby disse trygge vannkildene.

Blant de største børsnoterte vannselskapene finner vi de som leverer «tilgang til trygt vann». Disse kalles ofte «water-utilities»: American Water Co, Severn Trent PLC, Pennon Group PLC, American Water Works, Middelsex water Co. Den andre store gruppen av vannselskaper er de som lager selve infrastrukturen og produktene som benyttes i denne. Wabag (India) er en entreprenør som bygger større vannsystemer, mens andre lager produktene; Rørledninger (Advanced Drainage System (US), Forterra (UK), Roper (US), pumpesystemer (Xylem (US), Grundfos (DK), Pentair (US), Smart Metring (Badger Meter (US), Landis (CH), Itron (US), og optimalisering av vannforbruk (Water Intelligence (UK).

Tilgang på vann kan man også oppnå gjennom både store og små vannflasker. Innenfor dette området finner man store globale selskaper som Nestlé (CH) og Coca-Cola (US). Nestlé har i en årrekke arbeidet med å analysere og optimalisere sitt vannavtrykk. På bakgrunn av dette rangerer vi i DNB Future Waves dem, sammen med mange andre, som en av de mest profesjonelle aktørene i kampen mot vannproblematikken.

Landbruket står i dag for mer enn 70 prosent av de globale vannuttakene, og matvare- og drikkevareindustrien er under økt gransking av vannforbruket på tvers av virksomhetene, inkludert innkjøp, produksjon, distribusjon og forbruk. Nestlé har forpliktet seg til å ha en netto positiv påvirkning på vann innen 2025.

I tillegg til løftet om å bli karbonnøytral innen 2025, kunngjorde Nestlé i 2020 nye bærekraftsforpliktelser for å forbedre vannforvaltningen og håndtere plastavfall. Nestlé har forpliktet seg til å investere over 100 millioner euro i mer enn 100 prosjekter på sine 48 nettsteder. Målet er at fra 2025 og fremover vil hver fabrikk beholde mer vann enn virksomheten bruker i driften. All virksomhet vil bli sertifisert av Alliance for Water Stewardship.

2. Forbedre vannkvaliteten ved å redusere forurensning, rense avløpsvann og øke resirkuleringen

A. Forbedre vannkvaliteten gjennom renseteknologi.

Dette området er veldig teknologi- og innovasjonsdrevet. Vi forventer flere teknologiske disrupsjoner etter hvert som reguleringene krever høyere grad av rensing. Her finner vi små selskaper i både de store markedene og i helt nye markeder. Blant selskapene med avansert rensingsteknologi har vi Evoqua (US), Danaher (US), Vest Water (NO), NX Filtration (NL), Pentair (US), Kurita Water (JPN). Vi i DNB Future Waves tror også at det i fremtiden vil komme et gjennombrudd på måten vi renser vann, f.eks. gjennom UV-stråler (CrayoNano NO).

B. Forbedre vannkvaliteten gjennom å rense avløpsvann omfatter selskaper som arbeider med innsamling og behandling av industrielt og kommunalt avløpsvann.

Innenfor denne investeringskategorien finner vi tradisjonelle vannverk- og avfallshåndteringsselskaper. Mange selskaper har oppstått gjennom privatisering og fusjoner. Veolia (FR) er etter sammenslåingen med Suez et av verdens største selskaper innenfor håndtering av avløpsvann. Renewi (UK) håndterer avløpsvann og deponering i Nederland og England.

C. Resirkulering og effektivisering av vannforbruk omfatter selskaper som analyserer, produserer og utvikler nye løsninger

Innenfor denne gruppen selskaper finner vi bl.a. selskaper som forbedrer vanneffektiviteten i industrielle prosesser gjennom analyser (Ecolab (US)), tilbyr vannkvalitetsanalyse (IDEXX Laboratorium (US)) og som tester og dokumenterer vannavtrykk i produksjonsprosessene (Intertek (UK), Veritas (FR)). Vi tror at industriens søkelys på vannkvalitet og målinger vil øke i fremtiden, som et resultat av pandemien, økte forbrukerkrav og strengere regionale og globale reguleringer.

Vannbruken i landbrukssektoren er stor. På grunnlag av dette og i tillegg vannstress, så utvikles det nye løsninger for mikrovanningsløsninger, økt presisjon i vanningen (John Deere (US)) og for å bygge systemer for resirkulering (Wavin (NL), Lindsay (US)). En relatert problemstilling er ørkenspredning der tilførsel av vann er helt sentralt for å ta tilbake ørken og forhindre ytterligere spredning (Desert Control (NO)).

Avsalting er fjerning av salter fra sjøvann eller brakkvann for framstilling av drikkevann og noen av prosessene kan også brukes til å rense og resirkulere vann (Energy Recovery (US)).

Vi i DNB Future Waves tror vi kan investere i selskaper som gjør at vi stadig kommer nærmere målsettingen om å «sikre bærekraftig vannforvaltning og tilgang til vann og gode sanitærforhold for alle». Vi sier ikke at vi klarer det, eller at verden nødvendigvis er på vei i riktig retning. Vi sier bare at vi prøver å bidra ved å investere i de selskapene som tar de viktige takene. Og det er det verdt.

Merk: Innholdet i denne artikkelen er ikke ment som investeringsråd eller anbefalinger. Har du noen spørsmål om fondene/verdipapirene det refereres til, bør du kontakte en finansrådgiver som kjenner deg og din situasjon. Husk også at historisk avkastning i fond og verdipapirer aldri er noen garanti for fremtidig avkastning. Fremtidig avkastning vil blant annet avhenge av markedsutvikling, forvalterens (eller din) dyktighet, fondets risiko, skatt, samt kostnader ved kjøp, forvaltning, og innløsning. Avkastningen kan også bli negativ som følge av kurstap.