Hvem er det som tjener mest penger på aksjer?

Det er slik markedet fungerer. Men hvem vinner, og hvem taper?

For et par år siden skrev jeg og en medstudent, Vegard Nikolaisen, en Masteroppgave i finans på BI. Vi ønsket å finne ut hvem som systematisk tjener penger på aksjer, og hvem som taper. 

Spørsmålet vi stilte oss var: Hvilke investorer slår indeks? Er det verdt å betale for aktiv forvaltning, og er det verdt å bruke tid og penger på å kjøpe og selge enkeltaksjer selv?  

Vi gjorde en grundig undersøkelse av resultatene til hhv aktive aksjefond, Folketrygdfondet, profesjonelle investeringsselskaper og private norske aksjeinvestorer.

“Småsparere bør velge indeksfond”

Både norske aktive aksjefond og Folketrygdfondet påstår at de over tid leverer høyere avkastning enn gjennomsnittet av markedet (indeks). Siden disse fondene dominerer som kjøpere på Oslo Børs, syntes vi det virket for godt til å være sant.

Det har jo nærmest blitt en «sannhet» at aktive fond ikke er verdt den ekstra kostnaden. Mange økonomijournalister anbefaler for eksempel konsekvent indeksfond til norske småsparere.  

Argumentet for at småsparere bør velge indeksfond, hviler på enkel aritmetikk. I en artikkel fra 1991, «The Arithmetic of Active Management», skriver William Sharpe at siden indekser gir deg gjennomsnittsverdien av børsnoterte selskaper, vil avkastningen gjennomsnittet av aktive investorer får, være tilnærmet lik indeks.

Basert på Sharpes teori vil indeksfond og aktive fond over tid gi deg omtrent samme avkastning før kostnader. Grunnen til at indeksfond anbefales, er fordi kostnadene er lavere, og at du dermed vil sitte igjen med mer etter at disse er trukket fra.

Hvem gjør det bedre enn gjennomsnittet, over tid?

Riktignok mener selv William Sharpe at det er mulig for aktive aksjefond å slå indeksen, selv etter høyere kostnader.  Han argumenterer imidlertid at for at noen skal vinne på aktiv aksjeplukking, må det være andre som taper i det samme markedet. 

For å finne ut hvem om over tid gjør det bedre enn gjennomsnittet, gjorde vi en aritmetisk «bokholderøvelse»: Uten å justere for risiko forsøkte vi å beregne hvilke investorgrupper som har klart å skape bedre avkastning enn gjennomsnittet og hvilke som har levert dårligere. 

I vår analyse tok vi for oss gruppene VPS benytter i sin statistikk om eierfordeling i børsnoterte selskaper. Til sammen utgjør dette alle investorene på Oslo Børs: 

• Offentlig forvaltning 

• Private foretak 

• Aksjefond 

• Individuelle norske investorer  

• Utenlandske investorer 

Vi sjekket oppnådd avkastning på den aggregerte porteføljen til de ovennevnte investorgruppene, basert på beholdningsverdier og avkastning på industriindekser i en 15-års periode. Vi beregnet også meravkastningen til Folketrygdfondet i samme periode.

Noen investorgrupper peker seg ut som vinnere – andre som tapere

Vår undersøkelse viste at påstandene til både norske aktive aksjefond og Folketrygdfondet har støtte i data. I 15-årsperioden vi analyserte, gjorde begge disse investorgruppene det bedre enn gjennomsnittet. De andre gruppene som gjorde det bedre enn snittet, var private foretak og utenlandske investorer. Private foretak var den overlegne vinneren av gruppene, etterfulgt av aktive aksjefond.

De som derimot jevnt over var dårligere enn gjennomsnittet, og som fikk ligningen til å gå opp, var individuelle norske investorer og offentlig forvaltning, med unntak av Folketrygdfondet. 

Siden en del av målet med statlige eierskap på Oslo Børs også er å sikre norsk eierskap og hovedkontor i Norge, kan vi ikke nødvendigvis påstå at staten er en «dårlig investor» fordi de ikke oppnår høy avkastning på alle sine investeringer. Derfor må vi dessverre konkludere med at det er individuelle norske investorer som oftest sitter igjen som de store taperne i aksjemarkedet.

Sagt med andre ord: Norske aksjefond og Folketrygdfondet kan gjøre det bedre enn snittet fordi individuelle norske investorer gjør det dårligere enn snittet. Noen må tape for at andre kan vinne.

Dessverre, men ikke uventet, er det de uprofesjonelle som taper mest og oftest.

Merk: Å kjøpe og selge aksjer innebærer høy risiko fordi verdien i verdipapirer svinger med tilbud og etterspørsel. Historisk avkastning i aksjemarkedet vil aldri være noen garanti for framtidig avkastning. Framtidig avkastning vil blant annet avhenge av markedsutvikling, aksjeselskapets utvikling, din egen dyktighet, kostnader for kjøp og salg, samt skattemessige forhold.

Innholdet i denne artikkelen er verken ment som investeringsråd eller anbefalinger. Har du noen spørsmål om investeringer, bør du kontakte en finansrådgiver som kjenner deg og din situasjon.