Hva er egentlig en aksje verdt?

Dette er en kommentar. Disse harmonerer ikke nødvendigvis med DNBs syn.

Det er en kontinuerlig tautrekking mellom kjøpere og selgere. Hver dag, hvert sekund og hvert millisekund for børsnoterte verdipapirer. Hvis det er for stor forskjell mellom kjøpere og selgere, da blir det ingen transaksjon. Det gjelder også for selskaper som ikke er børsnotert, og situasjonen ligner mer på den vi kjenner fra bruktkjøp i boligmarkedet. Børsnoterte selskaper kan merke friksjoner i tynt omsatte verdipapirer. For at en ny kurs skal fastsettes, må det nødvendigvis være både villige kjøpere og selgere.

Under markedsuro så rykker kursene ofte raskere. Der investorene har satset hardt, kanskje med belåning, så kan et fall utløse et skred av villige aksjeselgere, mens kjøperne blir for få eller strever med sitt. Antallet utestående aksjer er på kort horisont konstant, aksjene bytter bare hender. 

Eksempler på ulike verdsettelsesmetoder

En relativt vanlig tilnærming er å se på utviklingen i nettopp aksjekurser. Det være seg trender eller mønstre eller signaler som kan tolkes ut fra informasjon om volum, kjøper- og selgerkurser og annen informasjon som oppdateres raskt. Dette kalles ofte teknisk analyse, eller kan også gå under en variant av «momentum»-effekten (en aksje som går opp, tenderer til å fortsette en stund til og vise versa). 

Kombinasjon av regnskapstall og kurser

Det finnes også andre metoder for å forsøke å si noe om verdien. Warren Buffett sa det relativt elegant slik: «prisen er hva du betaler, verdien er hva du får». Det er et utall måter å verdsette selskaper på, for eksempel telle opp antall skip og vurdere verdien av maskiner, utstyr, patenter og eiendom for å nevne noe. Likvidasjonsverdien altså.

En annen er å vurdere inntjeningen (fortjenesten) opp mot hva du må betale (P/E). Det finnes en mengde multipler (pris/bok, pris/inntjening, pris/salgsinntekter, pris/kontantstrøm, for å gi noen eksempler). Samtidig kan noen selskaper ha negativ inntjening, negativ kontantstrøm, eller være i en tidligfase med høye kostnader og lave inntekter.

Les mer om P/E-multippelen.

Tallene ovenfor kan være historiske og reviderte tall. De kan også være såkalte justerte, hvor man justerer for «engangseffekter». Eller det kan være estimater for f.eks. inneværende år, neste år også videre.

Utfordringen er at for eksempel P/E ikke tar hensyn til veksten over en lang periode, og blir punktmålinger. Det finnes alternativer som i alle fall tar litt hensyn til veksten, slik som PEG-forholdstallet (price/earnings to growth).

Da kan du ta det enda et knepp opp og spå inntekter, kostnader, skatt og annet for å forsøke å se hvor mye aksjonærer sitter igjen med framover og diskontere det med en avkastningssats for å finne dagens verdi. Det er verdt å reflektere over at du regner med en formel med bare ukjente, men det gjør likevel ikke øvelsen verdiløs. Du kan også gjøre en følsomhetsanalyse slik at du forstår hva som skal til for å påvirke verdsettelsen.

Du finner raskt ut at ved å justere på veksten i formlene så flytter du mye på verdsettelsen. Du ser på en annen galakse i teleskopet.

Hvilken metode skal vi bruke?

Det er ikke noe entydig svar på dette. Vårt hovedproblem er at framtiden er ukjent. Vi kan gjette, vi kan estimere, vi kan budsjettere, men det vil alltid være usikkerhet. Problemet blir selvfølgelig større desto lenger fram vi forsøker å spå. Vi kan anta at den neste timen blir omtrent som forrige, og neste dag blir omtrent som i dag. Noen ganger er det jo ikke slik, noen ganger føler en president for å sette toll på varer fra en dag til en annen. Det kan øke kostnadene betydelig, redusere etterspørsel etter selskapets varer, eller gjøre at selskapene må tenke gjennom forsyningskjedene på nytt.

Hvis vi tenker tilbake til Buffett, så bruker han sjelden mye tid på avansert verdsettelse. Han foretrekker forretningsmodeller han forstår, og helst som enhver person kan lede. Han har også sagt at han velger vidunderlige selskaper til rett pris heller enn gjennomsnittlige selskaper til vidunderlig pris. Han foretrekker også selskaper hvor han kan eie dem til evig tid. Han er mest interessert i deres evne til å skape inntjening. Det betyr ikke at han ikke skifter ut selskaper, han er aktiv når han trenger. Han lar kontantene bygge seg opp hvis han ikke finner verdige alternativer, og han selger dersom han syns pris og verdi ikke hører sammen. 

Han har riktignok også sagt at den jevne amerikaner bør kjøpe indeksfond. Det er vesentlig enklere, men for mange av dem som leser her, er kanskje ikke det spennende nok?

Innholdet i artikkelen er å anse som markedsføringsføringsmateriale fra DNB og skal ikke oppfattes som et tilbud om å kjøpe eller selge finansielle instrumenter eller som investeringsrådgivning tilpasset den enkelte investors situasjon. DNB påtar seg ikke noe ansvar som følge av at innholdet i artikkelen legges til grunn for eventuelle investeringsbeslutninger. Historisk avkastning er ingen garanti for fremtidig avkastning. Avkastningen kan bli negativ som følge av kurstap.