EU vil definere gass og atomkraft som bærekraftig

Kommisjonen sendte utkastet til Rådets ekspertgruppe på kvelden nyttårsaften. Tidspunktet gjenspeiler trolig den store uenigheten om energikildene innad i EU. Kampen for å anerkjenne kjernekraft og naturgass som bærekraftig har intensivert de siste månedene i takt med rekordhøye strømpriser.

Motstridende syn om kjernekraft

Frankrike, Finland og Nederland er blant landene som ønsker å inkludere atomkraft som bærekraftige i taksonomien, mens bl.a. Østerrike, Luxembourg og Danmark er sterke motstandere. Østerrike har gått så langt som å true med å saksøke EU-kommisjonen dersom forslaget blir endelig vedtatt. Tyskland, som er i ferd med å avvikle alle sine kjernekraftverk, er også skeptisk.

I følge utkastet vil atomkraftverk betraktes som bærekraftige hvis vertslandet kan sikre at kraftverkene ikke forårsaker nevneverdig skade på miljøet (“no significant harm”). Det innebærer blant annet at landene må sørge for sikker deponering av radioaktivt avfall. Dette gjelder alle nye kraftverk som det er gitt byggetillatelse for innen 2045.

Gass som overgangsenergi

Investeringer i naturgass vil også kunne bli definert som bærekraftig overgangsenergi, men må oppfylle et mer detaljert sett med betingelser, inkludert å produsere utslipp mindre enn 270 gram CO2 per kilowattime for nye gassanlegg godkjent før utgangen av 2030, og erstatte tradisjonelle fossile brensler som kullproduksjon.

Flere EU-land i øst og sør har forsvart naturgass som en viktig energikilde, i alle fall i en overgangsperiode. Gasskraft har normalt lavere CO2-utslipp enn kullkraft, men utslippene er likevel betydelige. Naturgass består hovedsakelig av metan, som er en kraftig klimagass dersom den lekker ut i atmosfæren.

Interessante dragkamper i EU

Det blir noen interessante dragkamper i EU de neste månedene. Mens atomkraft er en energikilde med svært lave klimautslipp, er motstanderne bekymret for ulykkesrisikoen og lagringen av radioaktivt avfall. Når det gjelder naturgass kan «klima-vinningen» gå opp i spinningen hvis det kommer lekkasjer fra anlegg og rørledninger. Dersom EU-kommisjonens forslag blir vedtatt vil det trolig bli lettere for naturgassprodusenter å tiltrekke seg private investeringer. Norge er den nest største eksportøren av naturgass til EU, etter Russland.

Rådets ekspertgruppe har nå frist til 12. januar med å svare, og Kommisjonen vil formelt vedta (adopt) den delegerte rettsakten innen utgangen av måneden. Den vil deretter gå til EU-parlamentet og Rådet som vil ha fire måneder på seg til å godkjenne eller blokkere forslaget, og kan be om ytterligere to måneder. For å blokkere Kommisjonens forslag må minst 20 land som representerer 65 prosent av EU-befolkningen si nei til Kommisjonens forslag ("reverse reinforced qualified majority"). Med andre ord vil ikke Kommisjonens forslag bli blokkert. I stedet vil de ulike medlemslandene forsøke å endre elementer eller terskelverdier i forslaget.