Er faren størst når hypen er på topp?

Dette er en kommentar og den samsvarer ikke nødvendigvis med DNBs syn.

Store fristelser under hype

Kunstig intelligens har skapt store overskrifter, både fordi aksjekursene i et knippe selskaper (Magnificent Seven, alternativt FAATMAN) har steget, men også fordi dette kan være det neste som øker vår produktivitet og igjen skaper bedre velstand.

La det være klart, de som klarer å være med på oppsiden og klarer å unngå nedsiden i investeringssykluser blir rike. Derfor lar vi oss friste til å trekke et lodd. Utfordringen blir å korrekt identifisere neste tema før det har tatt av, og hoppe av før korreksjonen kommer.

Ikke lett å identifisere en boble

Det er ikke lett å identifisere en boble når vi står midt inne i den. Ja, det vil alltid være noen som treffer, men det er stort sett ikke de samme personene fra gang til gang. For eksempel har Nvidia hatt sterk vekst i inntjeningen fordi de er eneste alternativet hvis du skal bygge en effektiv løsning rundt kunstig intelligens slik som med store språkmodeller. Dermed har selskapet svært høye marginer på skjermkort rettet spesifikt mot proffmarkedet innen kunstig intelligens, selv om du kan bruke et gaming-rettet skjermkort også. 

Sammenligning med dotcom

Noen av oss har jo hørt tilsvarende før. Cisco under dotcom hadde ventelister på sine produkter. Internett skulle dominere, og Cisco var hjertet i alle datasentre. De hadde omsetning på rundt 22,2 milliarder dollar i 2001 og det vokste til omtrent 57 milliarder dollar i 2023. Aksjekursen er i dag fortsatt lavere enn hva den var i mars 2000.

Dersom prisingen av aksjene legger høy vekst til grunn, da bør selskapet helst ikke skuffe. Om det skuffer, kan det ta lang tid før aksjekursen når gamle nivåer. Nvidia er ikke i nærheten av prisingen som vi så av selskaper under dotcom, men utfordringen er at det er krevende å vite hva selskapet vil selge og tjene framover. Hvis vi setter feil vekstforutsetninger i formlene for verdsettelse, så treffer vi en helt annen verdsettelsesplanet. 

Så hva er egentlig faren?

Faren er at du går på et tap, og det kan være svært store tap avhengig av hvor mye du satser. Det har vært eksempler oppigjennom hvor investorer har gått skoene av seg privatøkonomisk. Det gjelder spesielt om de har lånt penger for å investere. Det er derfor de aller fleste blir fortalt at det er lurt å spre investeringene over forskjellige typer plasseringer, slik som bankkonto, rentefond, aksjefond og kombinasjonsfond.

Gratis lunsj, eller ikke helt gratis?

Diversifisering, altså risikospredning, kalles den eneste gratis lunsjen innen investeringer. Du fjerner de verste nedside-utfallene. Warren Buffett har derimot sagt at det ikke bare reduserer nedsiden, men også oppsiden. Han mener dermed implisitt at diversifiseringen ikke er gratis, men han sier at den er gunstig for de aller fleste. Fordi det er enkelt å trå feil hvis du enten har uflaks eller ikke har helt kontroll. Han har tross alt sagt at den jevne amerikaner bør investere i amerikanske indeksfond.

Mange av de rikeste er gründere

Når det er sagt, så har mange av verdens rikeste disse posisjonene fordi de satset alt, inklusiv all sin tid og penger, på sin ene virksomhet. Bare se på FAATMAN; Facebook (Meta), Amazon, Apple, Tesla, Microsoft, Alphabet (Google) og Nvidia. Mark Zuckerberg, Jeff Bezos, Steve Jobs (døde i 2011), Elon Musk, Bill Gates, Larry Page og Jensen Huang er noen av de mest kjente gründerne i disse selskapene.

Ingen av dem ville oppnådd samme velstand ved å investere i S&P500, altså et amerikansk indeksfond. Dette er verdenseliten av gründere, men hvor mange gründere går skoen av seg? Det skrives ikke like mange spaltekilometere om alle selskapene som ble skapt og lagt ned i amerikanske garasjer. Med mindre fallet er spektakulært hører vi sjelden om dem. Det er jo hele poenget med selskapsstrukturen, det skal være verdt å kunne satse hardere enn hva du ville gjort dersom du ikke kunne pakke risikoen inn i et selskap. Så kan du opprette et nytt for et annet prosjekt, dersom det ene faller, så påvirker det ikke det neste. 

Innholdet i artikkelen er å anse som markedsføringsføringsmateriale fra DNB og skal ikke oppfattes som et tilbud om å kjøpe eller selge finansielle instrumenter eller som investeringsrådgivning tilpasset den enkelte investors situasjon. DNB påtar seg ikke noe ansvar som følge av at innholdet i artikkelen legges til grunn for eventuelle investeringsbeslutninger. Historisk avkastning er ingen garanti for fremtidig avkastning. Avkastningen kan bli negativ som følge av kurstap.