Hvordan påvirker amerikansk presidentvalg aksjemarkedet?

Økt geopolitisk usikkerhet preger stadig nyhetsbildet i større grad. Vi opplever krig i Europa, Midtøsten og flere konfrontasjoner rundt om i verden. 2024 er også det store året for politisk valg. Det har aldri noensinne vært så mange mennesker som skal gå til valgurnene.

Valget det er knyttet mest spenning til er naturlig nok presidentvalget i USA i november, og det ser ut til at det vil stå mellom president Biden og Donald Trump. 

Hvis Trump velges, vil han nok ikke akkurat være en «A4-president». Han har en ganske annen retorikk og oppførsel enn de fleste andre presidenter og presidentkandidater. Hans forrige presidentperiode var også preget av en god dose med overraskelser, også for finansmarkedene. Vi kan oppleve alt fra offisiell usikkerhet rundt Nato, til innfallsstyrt «tvitring». Det er derfor flere som er usikre på effektene av en ny periode med han i førersete. På den annen side er det også usikkerhet rundt president Biden, som går inn i sitt 82. år, og flere mener han bærer klart preg av alderen.

Hvordan har det amerikanske aksjemarkedet oppført seg i valgår?

Med andre ord kan det være en viss sannsynlighet for at «this time it’s different». At vi går inn i en valgkamp og en presidentperiode som skape mer turbulens enn vi ønsker. Det er da også mange som er nervøse og usikre på hvordan dette vil utspille seg. Imidlertid er det verdt å ta en titt i bakspeilet, å se hvordan markedsutviklingen har vært i tidligere valgår. Vi har derfor sett nærmere på om valgår alene gir grunn til bekymring for utviklingen i aksjemarkedet i USA.

Vi har sett på utviklingen i S&P500 hvert år det har vært valg siden 1928.

Figur én viser utviklingen gjennom alle valgårene i USA

Dette kjennetegner valgårene med dårlig avkastning 

Som det fremgår av figur 1 over har S&P500 falt mer enn 5 prosent i årene 1932, 1940, 2000 og 2008 – tilsvarende om lag 16 prosent av valgårene. Alle andre år har aksjemarkedet steget eller vært nær null. Ser vi på alle børsår siden 1928 finner vi at S&P500 har falt mer enn 5 prosent i godt over 20 prosent av årene.

Om vi bruker historikken, er det med andre ord ikke noen grunn til å uroe seg spesielt for utviklingen i aksjemarkedet i 2024 fordi det er valg. Vi vet også at de fire årene med negativ avkastning trolig skyldes andre faktorer enn valget. I 1932 sto vi midt oppe i de harde 30-årene, I 1940 var det stor uro i USA ettersom krigen rykket nærmere, i 2000 sto vi midt oppe i en IT- boble som sprakk, og i 2008 var det finanskrisen som preget markedene. Det kan derfor virke som de valgårene med dårlig avkastning kjennetegnes ved andre hendelser enn selve valget; det er nok mer usikre økonomiske utsikter som ligger bak.

Ser vi nærmere på dataene kan vi også splitte valgårene mellom demokratisk og republikansk seier. Det har siden 1928 vært 13 år hvor demokratene fikk presidenten, og 11 år hvor republikanerne vant. Det er selvsagt fremdeles de 4 årene nevnt over som skiller seg ut. Vi ser av figur 2 under også det ved republikansk seier kun er ett valgår med negativ avkastning, år 2000 – da internettboblen sprakk.

Figur to viser S&P 500 i valgår ved republikansk og demokratisk seier

«It’s the economy, stupid»

Det kan med andre ord se ut til at presidentvalg som sådan ikke historisk har medført noen spesiell risiko for aksjemarkedet i USA. En grei påminnelse om hva som er viktig får vi fra en tidligere valgkamp i USA. Når kampanjestrategen til Bill Clinton, James Carville uttalte at «The Economy, Stupid» skulle være en av tre hovedbudskap for valgkampen mot sittende president George H.W. Bush i 1992, var det den svake økonomiske situasjonen han siktet til. Siden har dette uttrykket blitt brukt utallige ganger, av både politikere, analytikere og andre. 

Uttrykket er i høyeste grad relevant også for finansmarkedene.

Aksjemarkedsutviklingen ser ut til å være mer avhengig av den økonomiske utviklingen enn usikkerhet knyttet til hvem som blir president. Over tid drives avkastningen av verdiskaping og forventninger til denne, presidentvalg kan medføre noe turbulens i kortere perioder, men «kjøttvekta» ser ut til å virke over tid – «It’s the economy stupid».

Det kan vise seg å være det viktigste også nå.

Innholdet i artikkelen er å anse som markedsføringsføringsmateriale fra DNB og skal ikke oppfattes som et tilbud om å kjøpe eller selge finansielle instrumenter eller som investeringsrådgivning tilpasset den enkelte investors situasjon. DNB påtar seg ikke noe ansvar som følge av at innholdet i artikkelen legges til grunn for eventuelle investeringsbeslutninger. Historisk avkastning er ingen garanti for fremtidig avkastning. Avkastningen kan bli negativ som følge av kurstap.