Dette er korona-tiltakene

Korona-pandemien har fått alvorlige konsekvenser, også for norsk næringsliv.

Mange bedrifter har blitt pålagt å stenge ned av smittevernhensyn, andre opplever kraftig omsetningsnedgang eller rammes av virusutbruddet på andre måter. For deg som er bedriftsleder har vi laget en oversikt over hvilke tiltak regjeringen har etablert for å hjelpe norske bedrifter gjennom koronakrisen. 

Kompensasjonsordningen for bedrifter

Kompensasjonsordningen for næringslivet, også kalt «kontantstøtten», kan du søke om her.

Virksomheter som har minst 30 prosent omsetningsfall (20 prosent for mars, 30 prosent for april og mai) som følge av virusutbruddet, får kompensasjon fra staten.

Størrelsen på kompensasjonen vil avhenge av:

• hvor mye omsetningen har falt,
• størrelsen på foretakets uunngåelige faste kostnader, og
• hvorvidt foretaket er pålagt å stenge av staten

Ordningen vil i utgangspunktet gjelde for mars, april og mai, og utbetalingene vil skje etterskuddsvis basert på faktisk omsetning i de aktuelle månedene.

Hvor mye den enkelte bedrift kan motta, skal fastsettes ut fra størrelse på bedriftens uunngåelige faste kostnader.

Faste uunngåelige faste kostnader er:

• Lokaler (husleie)
• Lys og varme
• Vann og avløp
• Forsikring
• Leie av utstyr og transportmidler
• Rentekostnader minus renteinntekter
• Eventuelt andre uunngåelige faste kostnader

Kompensasjonsordning for selvstendig næringsdrivende og frilansere

Dette er en ekstra ordning for selvstendig næringsdrivende og frilansere som har mistet hele eller deler av inntekten.

Den nye midlertidige ordningen dekker opptil 80 prosent av inntekten, begrenset oppad til en årsinntekt på 6G (1G = grunnbeløpet i folketrygden) og gjelder inntekt som ikke gir rett til dagpenger.

Ordningen omfatter de som har hatt bortfall av inntekt 16. mars eller senere. Kompensasjonen gis fra og med dag 17 etter inntektstapet. Man må søke etterskuddsvis for inntektstapet måneden før, slik at NAV får vite om eventuelle inntekter den måneden søknaden gjelder for. ​

Kompensasjonsgrunnlaget for frilansere beregnes som hovedregel ut fra et gjennomsnitt av inntekten som er rapportert til Skatteetaten via a-ordningen de siste 12 månedene før mars 2020. For nyetablerte frilansere kan en kortere periode legges til grunn. ​

Kompensasjonsgrunnlaget for selvstendig næringsdrivende beregnes ut fra personinntekt for næring i 2019. For nyetablerte selskaper i 2020 kan inntekter frem til 1. mars 2020 brukes.

Statsgaranterte lån for store og små bedrifter

Statsgaranterte lån vil gjøre det lettere for kriserammede norske bedrifter å skaffe seg likviditeten de trenger for å komme seg gjennom den krevende situasjonen de nå står i. Kreditten er ment å dekke utfordringer som utelukkende har oppstått på grunn av koronasituasjonen.

Den statlige garantiordningen for lån og kompensasjonsordningen kan kombineres.​

Bedrifter kan søke om statsgarantert lån hos sin bank, og dersom søknaden blir innvilget vil staten garantere for 90 prosent av lånet.

Ordningen kan benyttes av bedrifter som:

• er i akutt likviditetsmangel som følge av covid-19-utbruddet
• er levedyktige under normale markedsforhold
• ikke var i økonomiske vanskeligheter per 31. desember 2019
• ikke får ordinær finansiering i egen / andre banker
• anses å kunne tilbakebetale lånet i løpet av 3 år (maks 12 måneder avdragsfrihet)

Myndighetene stiller følgende kriterier for ordningen:​

• Samlet lån kan ikke utgjøre mer enn to ganger bedriftens lønnskostnader i 2019 eller 25 prosent av bedriftens omsetning i 2019. Høyere lån kan vurderes i særlig begrunnede tilfeller    ​
• Samlet lån til små og mellomstore bedrifter kan ikke utgjøre mer enn 50 millioner kroner, og større bedrifter kan ikke låne mer enn 150 millioner kroner
• Bedrifter blir definert som små eller mellomstor om bedriften har:
  • færre enn 250 årsverk og
  • årsomsetning mindre enn 492 millioner kroner eller
  • årsbalanse mindre enn 423 millioner kroner
• Løpetiden er maksimalt tre år, og gjelder kun nye lån som blir innvilget fram til 1. juni 2020.

Tiltakspakker for gründere og vekstbedrifter

Innovasjon Norge har tiltakspakker for norske oppstart- og vekstbedrifter. Tiltakene skal stimulere til videre aktivitet, samt hindre permitteringer. Dette omfatter blant annet:

Finansiering av oppstart: Nyetablerte oppstartsselskaper med utviklingsrettede aktiviteter som legger grunnlag for et høyt fremtidig vekstpotensial kan få oppstartslån inntil kr 2,4 mill., 10 % kausjonskrav og 600.000 kroner i egenkapital. Dersom et selskap har fått innvilget et oppstartslån tidligere kan Innovasjon Norge nå innvilge nytt lån, slik at total lånesum blir totalt 2,4 millioner kroner. Et nytt oppstartslån krever ny søknad og vurdering fra Innovasjon Norge og innvilges ikke automatisk.

Ekstraordinært innovasjonstilskudd: For små og mellomstore bedrifter med vekstambisjoner i hele landet og i alle bransjer kan det gis støtte til innovasjonsprosjekter som vil styrke bedriftens konkurransekraft, og som gir grunnlag for bærekraftig vekst senere.

Tilskudd til unge vekstbedrifter – 2,5 milliarder kroner: Dette inkluderer styrking av ordningene innovasjonstilskudd med 2 milliarder kroner og etablerertilskudd med 500 millioner kroner.

Rentestøttefond – 300 millioner kroner: Formålet er å gi bedrifter rammet av krisen betalingslettelse gjennom avdragsutsettelse og utsettelse i rentebetalinger for eksisterende eller nye innovasjonslån og distriktsrettede risikolån.

Tilskudd til private innovasjonsmiljøer – 50 millioner kroner: Støtteordningen skal bidra til at disse miljøene kan opprettholde sitt tilbud til oppstarts- og vekstselskaper.

Næringsrettet forskning – 250 millioner kroner: Økningen skal bidra til å holde FoU-aktiviteten i gang i hele bredden av næringslivet, slik at forskningsprosjekter- og aktiviteter ikke avsluttes.

Kapital til fonds- og matchinginvesteringer – 1 milliard kroner: Regjeringen foreslår å øke investeringskapitalen i Investinor for å bedre tilgangen på kapital for bedrifter i tidlig fase.

Tiltak for de store selskapene

Mange av de største selskapene får mye av sin finansiering i obligasjonsmarkedet. Regjeringen har  gjenopprettet Statens obligasjonsfond som et tiltak rettet spesielt mot store selskaper.

Fondet får en ramme på inntil 50 milliarder kroner, og det skal forvaltes av Folketrygdfondet. Dette tiltaket gjelder først og fremst for bedrifter som allerede har utstedt gjeld i obligasjonsmarkedet.

Andre lettelser

Regjeringen har også gjort endringer i satser, avgifter, regler og frister. Skatteetaten letter på sanksjoner (tvangsmulkt) og praktisering av regler. Frist for å levere skattemeldingen utsettes fra 31. mai til 31. august. Les mer om dette på Skatteetatens sider og Altinn.no.

Kontakt oss i DNB

Banksjefen for små og mellomstore bedrifter i DNB, Roger Antonesen, oppfordrer kunder som sliter til å kontakte banken.

- Veldig mange har allerede vært i kontakt med banken, og har forberedt seg på tøffe tider. Men særlig blant de minste er det også mange som ikke har tatt kontakt, sier Antonesen.

Slik kan du ta kontakt og få hjelp:

• Finn nyttig informasjon på bedriftshjelpen.
• Ring DNBs korona-hjelpetelefon for bedrifter, telefonnummer 23 02 12 66
• Ønsker du å søke om finansiering, øke finansiering eller søke om avdragsfrihet kan du søke her.
• DNBs oppstartsloser sparrer gjerne med deg om alternative inntektskilder og nye muligheter for din bedrift.
• Hvis du har en rådgiver, ta kontakt for å diskutere løsninger

Merk: Denne artikkelen ble publisert første gang 23.04.2020, og ble oppdatert 07.07.2020.