Trygg handel med utlandet

Internasjonale sanksjoner og eksportkontroll

- Handler bedriften din internasjonalt må du sette deg inn i sanksjons- og eksportkontrollregelverket.

INTERNASJONALE SANKSJONER: - Bedriftene må sette seg inn i sanksjons- og eksportkontrollregelverket, sier Rasmus A. Tidemand Figenschou i DNB. Foto: Stig B. Fiksdal
Lesetid 5 min lesetid
Publisert 15. jun 2023
Artikkelen er flere år gammel

Det sier Rasmus A. Tidemand Figenschou, divisjonsdirektør for DNBs bedriftsmarked.

– Sanksjons- og eksportkontrollregelverket er viktig kunnskap å tilegne seg, sier han.

Alle i Norge har en selvstendig plikt til å overholde sanksjons- og eksportkontrollregelverket.

– Det er viktig å undersøke nøye hvilke forbud som gjelder, hvilke leveranser som krever forhåndstillatelse av Utenriksdepartementet og hvilke utenlandske aktører det ikke er tillatt å handle med.

Involver banken tidlig

Sanksjons- og eksportkontrollregelverket er spesielt relevant for bedrifter med utenlandsbetalinger. Et godt råd er derfor å involvere banken på et tidlig tidspunkt hvis du er usikker på regelverket. 

– Ta en prat med oss i DNB før du inngår avtaler med kunder i utlandet. I verste fall kan ikke banken motta pengene dine og det kan bli katastrofalt for din bedrift. Regelverket kan endre seg fra dag til dag, sier Øyvind Aarø, leder for sanksjonsteamet i DNBs bedriftsmarked.

Land som er underlagt sanksjoner har ofte også et betydelig omfang av korrupsjon og annen kriminalitet som for eksempel terrorvirksomhet.

– Handel med avtaleparter i land underlagt sanksjoner krever derfor ekstra oppmerksomhet både fra deg som kunde og fra oss i DNB, sier han.

SANKSJONSTEAMET I DNBs BEDRIFTSMARKED: Fra venstre; Astrid Skage Torgersen, Lilli-Ann Hagen, Eivind Parr Ohme, Jian Yuan.

Spørsmål og svar om internasjonale sanksjoner

1. Hva menes med internasjonale sanksjoner? 

Sanksjoner og restriktive tiltak er virkemidler i internasjonal politikk for å få personer, enheter, grupper eller land til å endre politikk eller handlemåte. Et eksempel på sanksjoner er at personer eller enheter blir oppført på sanksjonslister som gjør at det f.eks. ikke vil være lovlig å utføre betalingstransaksjoner. I tillegg kan sanksjonene begrense import eller eksport fra det landet som er underlagt sanksjoner. Enkelte sanksjonsprogrammer har også begrensninger knyttet til blant annet investeringer og verdipapirhandel. 

Spesielt etter at de massive sanksjonene mot Russland ble innført etter invasjonen av Ukraina i februar 2022 har sanksjonsregelverket fått betydning for flere norske bedrifter enn noen gang tidligere. Det er derfor blitt enda viktigere å sette seg inn i hvilket regelverk som gjelder for din bedrift. For eksempel inneholder sanksjonene mot Russland omfattende og svært detaljerte lister over varer som det er forbudt å eksportere eller importere. Listene utvides stadig og inkluderer ikke bare varer som kan bidra til å øke Russlands militære og teknologiske kapasitet, men også mange varer til sivil bruk.

2. Hvilke land er sanksjonert og hva betyr det for min bedrift? 

I Norge blir sanksjonsreglene innført gjennom forskrifter til sanksjonsloven. En samlet oversikt over alle de norske forskriftene finner du her: Sanksjoner - regjeringen.no. Eksempler på land med omfattende sanksjoner er Belarus, Iran, Nord Korea, Russland og Syria, mens Libanon, Sør-Sudan, Yemen og Zimbabwe er eksempler på land hvor restriksjonene i hovedsak gjelder listeførte personer og selskaper i tillegg til våpenembargo.     

Selv om ikke all handel med land som er nevnt i forskriftene er forbudt, krever det ekstra aktsomhet hvis du har avtaleparter eller skal gjennomføre betalinger til/fra disse landene. Her må du sjekke om varen eller tjenesten kan være underlagt begrensninger eller om avtaleparten din helt eller delvis er eid eller kontrollert av personer eller enheter som står på en sanksjonsliste. 

Norsk rett påbyr ikke norske aktører å følge sanksjoner som ikke er gjennomført i Norge ved lov eller forskrift. Det kan imidlertid være andre grunner til at norske aktører etterlever eller bør etterleve ytterligere sanksjonsverk i tillegg til det norske.

For eksempel følger norske aktører amerikanske sanksjoner så lenge aktiviteten involverer en amerikansk person («US person»), import eller eksport av varer med amerikansk innhold eller opprinnelse, eller dersom en transaksjon gjøres i amerikanske dollar (USD). USA har i noen tilfeller også innført såkalte «secondary sanctions»; sanksjoner som rammer ikke-amerikanske parter og transaksjoner uten tilknytning til USA, for eksempel transaksjoner i andre valutasorter enn amerikanske dollar. 

3. Hvilket ansvar har DNB overfor sine kunder?

Når et land har innført sanksjoner, plikter både innbyggere og bedrifter, herunder banker, i det aktuelle landet å overholde disse. Som norsk bank må DNB overholde regelverket som norske myndigheter har vedtatt.

Det er bedriftens ansvar å vurdere sanksjonsrisikoen for egen virksomhet. Din bedrift må ha nødvendig kunnskap om sanksjons- og eksportkontrollregelverket. Er du og din bedrift i tvil, må dere søke juridisk rådgivning.

For å forhindre at DNB medvirker til brudd på sanksjoner, ønsker vi å forsikre oss om at bedriftene har vurdert sanksjonsrisikoen. Dette må kunne dokumenteres.

Dersom det er høy sanksjonsrisiko, må bedriftene dokumentere hvilke risikoreduserende tiltak som er iverksatt (rutiner, policy, undersøkelser, mv.).

4. Kan DNB forhåndsgodkjenne utenlandsbetalinger? 

DNB er en av Norges ledende banker på utenlandsbetalinger, men det er viktig å være klar over at DNB i de fleste tilfeller er avhengig av banker i utlandet for å kunne utføre betalingene. Disse bankene kan ha interne retningslinjer («policy») som medfører at din bedrift ikke får utført en betaling selv om den etter norsk rett er lovlig. Kombinasjonen av utenlandske bankers policy og et regelverk i stadig endring gjør at DNB dessverre ikke har mulighet til å forhåndsgodkjenne betalinger for din bedrift. Dersom du er usikker på om en betaling kan gjennomføres, kan du ta kontakt med vårt internasjonale rådgivningsteam på iat@dnb.no for veiledning.

«iat» er forkortelse for «International advisory team».

5. Bedriften min er avhengig av å importere fra et spesielt land. Hvordan kan jeg løse dette uten å bryte med sanksjoner?

Det er bedriftens ansvar å vurdere sanksjonsregelverket og sanksjonsrisikoen for egen virksomhet. Vurdér å søke ekstern bistand, for eksempel fra revisjonsfirmaer eller advokater. 

Import fra og betalinger til sanksjonert person eller selskap kan være et problem. Din bedrift kan risikere å ikke få gjennomført en betaling.

6. Hva skjer dersom min bedrift bryter sanksjoner?

Brudd på sanksjonsbestemmelsene kan få alvorlige konsekvenser i form av bøter og andre straffereaksjoner fra norske myndigheter.

Brudd på det amerikanske sanksjonsregelverket kan medføre at bedriften blir utestengt fra det amerikanske markedet og/eller dollarmarkedet. 

7. Hvor kan min bedrift få svar på spørsmål om sanksjoner og eksportkontroll? 

Mange bedrifter har spørsmål om hvilke konsekvenser sanksjoner kan ha for virksomheten. Verken Utenriksdepartementet eller DNB kan gi konkret juridisk rådgivning. Hvis du er i tvil om hvordan regelverket skal tolkes, kan du sende inn spørsmål til Utenriksdepartementet på sanksjoner@mfa.no. Det anbefales å opplyse hvilke vurderinger man selv har foretatt.

Gjelder henvendelsen din en konkret eksport som du ønsker å gjennomføre, må saken sendes inn på vanlig måte til Utenriksdepartementets seksjon for eksportkontroll via E-lisens. I henvendelsen er det viktig at du oppgir informasjon om hvilken vare, teknologi eller tjeneste du ønsker å eksportere, og hvem som er mottaker. Henvendelser om import rettes til sanksjoner@mfa.no

Selv om DNB ikke kan gi råd om sanksjons- eller eksportkontrollregelverket, ønsker vi å være en sparringpartner for din bedrift, spesielt rundt hvilke muligheter og begrensninger som gjelder for utenlandsbetalinger. Ta gjerne kontakt med din rådgiver eller DNBs internasjonale rådgivningsteam på iat@dnb.no hvis du har spørsmål om sanksjoner eller eksportkontroll. 

«iat» er forkortelse for «International advisory team».