Passasjerene merker ikke at fergen har lagt fra kai

Neteland er administrerende direktør i Fjord1, et av de store fergeselskapene i Norge. Han forteller at myndighetene har satt som krav om at fergenæringen skal ha nullutslipp innen 2030.

- Vi så hvor mye vi forurenset, og siden 2016 har selskapet tatt i bruk 38 elektriske ferger. Vi har byttet ut diesel med elektrisk kraft, og har redusert klimagassutslippene enormt mye. Nå er vi et av de mest miljøvennlige fergeselskapene i verden, sier han.

- Det er ingenting negativt  

I løpet av kort tid vil 40 av selskapets ferger drives med elektrisk kraft. 

- Vi fyller en ferge med elektrisitet på 6–8 minutter via et ladesystem som står på kaiene. Det var utenkelig for bare et par år siden at ladningen skulle gå så raskt, sier Neteland.

Fergesjefen opplever at det er ubetinget bra for miljøet og selskapet at de bruker elektrisk kraft.

- Det er ingenting negativt med å elektrifisere. Teknologien var der, det var bare for oss å ta den i bruk. Bærekraft er satt på agendaen, og den treffer oss alle, sier han.

Merker ikke at fergen har lagt fra kai

I tillegg til nullutslipp av CO₂ er de batteridrevne fergene stille og luktfrie.

- Mange passasjerer forteller oss at de ikke merker at fergen har lagt fra kai. Det er lite støy, nesten ingen vibrasjoner og ingen lukt fra eksos – det er en helt annen verden, sier Neteland.

Sikrere, lettere å vedlikeholde og tåler all slags vær

Arbeidsmiljøet om bord har også blitt mye bedre.

- Ingen av våre mannskap vil tilbake til dieselfergene. Nå er det konkurranse blant kapteinene om å bruke minst mulig energi. Energireduksjon og miljøvern har blitt veldig kjekt å være med på for våre ansatte, sier han.

Fergene er også utstyrt med moderne dieselmotorer, og disse brukes kun hvis det er problemer med batteriene.

- Det betyr at sikkerheten er betydelig bedre enn med de gamle fergene. I tillegg er elfergene enklere å vedlikeholde enn en stor dieselmotor som må vedlikeholdes hele tiden. Og, elfergene fungerer i all slags vær, forteller han.  

Nye teknologiske løsninger

Neteland forteller at batteriene som nå brukes i fergene er såkalt 3. generasjon batterier som er meget energieffektive.

- Framover vil vi se en stor utvikling i ladeteknologien. Det gjør at vi kan lade enda raskere, og batterikapasiteten gjør at vi kan kjøre enda lengre med én ladning enn det vi gjør i dag. I tillegg kommer batteriene til å bli lettere. 

De nye teknologiske løsningene kommer til å bli mer effektive og billigere å kjøpe og drifte, mener fergesjefen.

- Alt utvikler seg raskt, og batteriteknologien tror vi blir én av de store industriene i verden.

Nye ferger bygges

Fjord1 vil fremover bygge nye elektriske ferger som vil gå lydløst uten utslipp i norske fjorder.

- Vi er helt sikre på at kundene ønsker et bærekraftig tilbud. I det korte bildet er det dyrere for oss fordi batteripakkene er dyre, men på lang sikt blir det økonomisk lønnsomt fordi det koster relativt lite å drifte en ferge med elektrisk kraft. Vi er sikre selv uten mange års erfaring, sier en entusiastisk Neteland.

Turistbåter

I tillegg til vanlige transportferger, har Fjord1 tre turistbåter som også går på strøm. 

- Turistbåtene går i 3 timer med en fart på 15 knop på én ladning. Vi merker at turistene heller vil gå om bord hos oss, enn hos konkurrentene fordi vi har elkraft. Det er utrolig hvordan det har utviklet seg, det har vært et vanvittig løft, sier fergesjefen.

- En overfart tilsvarer en kopp kaffe og en svele

Ole Lund som er DNBs ekspert på fergefinansering forteller at hele fergeflåten i Norge har tatt et enormt ansvar med å fornye fergene.

- Staten stiller krav om at fergene skal ha nullutslipp, og Fjord1 og de andre fergerederiene har tatt transformasjonen på en utrolig god måte. Det er et stort investeringsløft, men man får det igjen i form av nullutslipp og reduserte driftskostnader. Fjord1 viser til at energikostnadene for én overfart med elektrisk kraft tilsvarer en kopp kaffe og en svele i kostnader, sier Lund. 

Finansieringen av den nye fergeflåten er ofte en kombinasjon av flere finansieringskilder, som ordinære lån som deles mellom flere banker, Eksportkreditt og GIEK (ved bruk av innenlands ordningen for transport mellom havner i Norge), Den nordiske investeringsbanken (NIB) og obligasjonsmarkedet. De siste 4-5 årene har fergebransjen investert titalls milliarder kroner i nye ferger i Norge.

- DNB har ofte en koordinatorrolle, og den er gitt av rederiene. For oss er det attraktivt å finansiere fergerederiene da de har kontrakter med staten på 10-15 år. Med slike lange kontrakter kan rederiene påta seg ansvaret med å bygge de nye fergene, sier han.

- Fergebransjen har banet vei 

Framover tror Lund at fergene vil bruke en kombinasjon av elkraft og hydrogen.

- Den første fergen som skal drives med hydrogen er under bygging. Vi tror at det blir batteridrift på ordinære fergestrekninger og at hydrogen brukes på de litt lengre strekningene.

Norsk leverandørindustri er med på utviklingen, og fiskeri og kystflåten kan etter hvert bruke denne teknologien.

- Fergebransjen har banet vei for en storstilt transformasjon innenfor transport på sjø, som går mot lavutslipp eller helt nullutslipp av CO₂, sier Lund.